Professor Yaneer Bar-Yam er en amerikansk forsker født i Boston, Massachusetts, som fikk sin Bachelor of Science og sin PhD i fysikk fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han er grunnleggende president av New England Complex Systems Institute. Hans forskning har fokusert på å formalisere vitenskapen om komplekse systemer, for å anvende den på sosiale utfordringer.
Han er en av grunnleggerne av World Health Network, en global koalisjon av vitenskapsrepresentanter og forskere, og lokalsamfunnsgrupper, som har kommet sammen for å beskytte individer og samfunn mot skade forårsaket av Covid-19-pandemien. Vi hadde en lengre samtale med professor Bar-Yam i april 2021, på et tidspunkt da delta dukket opp som en fare for kloden. I det følgende intervjuet viderefører vi diskusjonen om pandemien og innvirkningen av omikron under den nåværende globale nødssituasjonen. Intervjuet fant sted 21. februar 2022.
Del én av intervjuet kan leses her.
Yaneer Bar-Yam: Det primære spørsmålet som gjenstår å besvare, som er superviktig mener jeg, er det neste strukturelle spørsmålet – hva kan vi gjøre med det?
Vi blir fortalt at vi må leve med viruset, fordi det er «endemisk», hva nå enn det betyr – et begrep som folk blir forvirret av. Vi har vært i stand til å eliminere endemiske sykdommer tidligere, og endemisk betyr ikke at vi ikke kan eliminere det nå, eller i morgen. Men denne åpenbare sannheten forhindrer ikke dette feilaktige narrativet om at viruset er endemisk og at det vil forbli blant oss. Narrativet hevder også at sykdommen kommer til å forbli mild. Men vi vet at den ikke er mild.
Så det som skjer er at vi redefinerer hva som er akseptabelt i henhold til dette tapet av verdien av liv og helse.
Benjamin Mateus: Jeg mener de poengene er ekstremt viktige. Jeg vil gjerne komme inn på det vi nylig har sett i Sør-Afrika, Danmark, Sør-Korea og Hong Kong, med BA.2-subvarianten. I disse landene ser vi objektive bevis på BA.2s alvorlighetsgrad.
YB: Spredningen av BA.2 har helt spesielt startet i Europa, og fra skandinaviske regioner. Men varianten vokser i Storbritannia, den sprer seg rundt om i Europa, og den vokser over det hele i USA. De nyligste beregningene tyder på at BA.2 kan bli dominerende ved begynnelsen av neste måned [mars 2022]. Og selvfølgelig, varianten fortsetter å bre seg over hele verden.
[Helt nylig, i Hong Kong, er Covid-19-dødsfall per capita forårsaket av BA.2 det dobbelte av toppnivåene sett i USA fra forrige vinter. Nesten 85 prosent av sekvenserte infeksjonstilfeller av BA.2 har blitt funnet å ha en ny mutasjon, L1221T, på piggproteinet. Spesielt er også den eldre befolkningen i Hong Kong den minst vaksinerte, som ei demografisk undergruppe.]
Raten av tilfeller med BA.2 vil øke. Men ett av problemene vi står overfor akkurat nå er at regjeringer kutter ned på testingen. Dette er tilnærmingen: «Dersom man ikke kan se det, da er det ikke noe problem», hvilket betyr at vi kommer til å ha mange ikke-rapporterte tilfeller. Det er også en økende basering på hjemmetesting i USA, som ikke blir sporet eller rapportert. En jeg kjenner prøvde nylig å rapportere resultatet av deres positive hjemmetest, men fant ingen måte å få gjort det.
De politiske retningslinjene som blir vedtatt i Europa og USA undergraver faktisk muligheten til å vite en gang hvor mange infeksjonstilfeller det er. Uten informasjon vil folk bli fortalt at antallet tilfeller er ned, og at de kan føle seg trygge. Vi har brukt rater av tilfeller som hovedmål for å evaluere risiko i lokalsamfunn. Men dét blir nå et falskt måltall ettersom en stadig mindre del av tilfellene som faktisk finner sted blir rapportert. Så dét er en alvorlig utfordring i hvordan vi engasjerer oss i utbruddet.
En stor del av årsaken til dette er at næringslivsinteressene, som har vært drivere for regjeringenes respons på pandemien, prøver å skjule faren som er tilstede i samfunnet. Det er ingen tvil om at helsemyndighetene kan og bør spore omikron og dens subvarianter, som BA.2, fordi vi vet at den kan være mer alvorlig.
Vitenskapelig sett ville imperativet være å spore hva som finner sted. Det faktum at de ikke gjør det peker virkelig på bestrebelsen, ikke bare på deres påstand om at pandemien er over i den forstand at de ikke ønsker å reagere på den som en alvorlig sykdom, men faktisk, ved direkte å ignorere den, later de som at alt er ved det normale. Dette er ikke ene og aleine ønsketenkning. Det er en bevisst skjuling av hva som finner sted i kontekst av denne pandemien.
BM: Fikk du tilfeldigvis med deg en nylig podcast med Andy Slavitt, Bidens midlertidige seniorrådgiver for Covid-respons, og Kristian Andersen, virologen fra Scripps Clinic som med hans arbeid med SARS-CoV-2-virusets opprinnelse har blitt fulgt nøye i media?
YB: Slavitt kom med et estimat, at ved å la viruset leve innen lokalsamfunn ville de forventede årlige dødsfallene fra gjentatte infeksjonsbølger være i størrelsesordenen fra 200 000 til 250 000 som en baseline.
BM: Vet du hvordan de kom til det estimatet?
YB: Det er en [skolert] antagelse at det ikke kommer til å bli så ille som det har vært, men det kommer ikke til å bli vesentlig bedre, fordi sykdommen fortsetter å sirkulere og den besørger ikke immuniteten det er hevdet ville oppnås av flokkimmunitet. Selv et naivt perspektiv på hva man kan forvente ville ikke vært mindre enn hva de anslår.
Men sannheten er at det er en veldig konservativ baseline. Gitt det vi vet om BA.2 for det neste året, gitt det vi vet om mutasjonsraten, gitt det faktum at det ikke var noen begrunnelse i den vitenskapelige forståelsen, til tross for påstandene om det, for at varianter skulle bli mindre alvorlige … jeg mener, man måtte vinne i lotteriet skulle noe skje som endrer virusets karakter, men det er ikke slik man planlegger for framtiden.
Som en fundamental uttalelse, den kontinuerlige gjeninnføringen av nye varianter inn i samfunnet undergraver befolkningens immunitet fra vaksiner og tidligere infeksjoner. Vi vet at det er det som har funnet sted. Det er ingen grunn til å tro at dét vil stoppe. I tillegg kommer den avtagende immuniteten, som vi vet tar bare noen få måneder. Og den avtagende immuniteten, som ville ta noen måneder, det betyr at det vil bli utbrudd med noen måneders mellomrom selv uten nye varianter. Og fordi det er reinfeksjoner, fordi det fortsatt er sårbare mennesker, fordi immuniteten mot alvorlig sykdom ikke er garantert selv for folk som er vaksinert … vaksiner er beskyttende, men å si at de er beskyttende det betyr ikke at det er hundre prosent.
De sier at når det er 90 prosent, da er det flott. Eller, når det er 80 eller 70 prosent, så er det fortsatt flott. Det de gjør er å endre språket. Vaksinene har i stor grad bidratt til å beskytte mennesker. Men det blir omfortolket til at resultatene betyr at det ikke er noen skade av det å bli smittet, hvilket rett og slett ikke er tilfelle.
Og igjen, alt dette, hva regjeringene angår, det sier ingenting om den langsiktige funksjonshemmingen og skaden som er påført mennesker. Det blir rett og slett ikke lagt inn i kalkylene, fordi dersom de skulle legge det inn i beregningene, da må de konkludere med at de 30 til 50 prosentene av personene som er smittet, inkludert milde og asymptomatiske tilfeller, de vil få Long Covid.
Det betyr ikke at hver eneste infeksjon vil føre til et alvorlig tilfelle av Long Covid. Men dersom ti prosent har et alvorlig tilfelle av lengevarende Covid og fire prosent av de alvorlige og tre prosent av milde tilfellene opplever store hjertehendelser innen et år, da snakker vi om noe som gradvis vil ha store skader på befolkningen. Dersom man ikke tar forholdsregler, og om man forventer at en betydelig del av befolkningen blir smittet med noen måneders mellomrom, da vil dette få en kumulativ innvirkning på samfunnet.
På grunn av tidligere infeksjoner vil risikoen for store hjertehendelser med påfølgende infeksjoner klatre, på grunn av innvirkningen av infeksjonen. Og vi har ikke engang snakket om det faktum at det skjer skade på immunsystemet, slik at det gjør deg enda mer sårbar.
For det første, det er autoimmunitetsproblemer. For det andre, det at infeksjon gjør deg sårbar for andre sykdommer. Covid-infeksjon er en a priori betingelse for skade fra andre infeksjoner eller sykdommer. Når du tar alt dette sammen, selv konservativt, si at fire til fem prosent blir smittet to ganger i året, da snakker vi om 10 prosent av befolkningen, i USA er det 30 millioner mennesker. Så da snakker vi ikke lenger bare om 250 000 dødsfall.
BM: Du har kanskje sett New York Times’ nylige artikkel om Long Covid. Den ble gjort tilgjengelig for leseren for å forstå innvirkningen Covid kan ha på menneskekroppen. Men det som virkelig slo meg var at helt på slutten av artikkelen, der konkluderte de med følgende uttalelse som understreker utsikten for de dilemma millioner av mennesker konfronteres med.
De skrev: «Mange sykehus tilbyr nå post-Covid-klinikker eller gjenvinningsprogrammer, som samler leger med erfaring fra behandlingen av Long Covid-pasienter. Gitt antallet pasienter har noen leger og programmer lange ventetider for avtaler. Det kan være verdt å planlegge framover, og prøve flere alternativer.»
Dine tanker om dette?
YB: Det er ikke nok omsorgskapasitet i systemet. I dag har vi et stort antall som lider av Long Covid, men de fleste av dem som vil oppleve Long Covid fra det nylige omikron-toppnivået de har vi ikke engang registrert enda. De begynner såvidt å bli observert. Og omsorgen som trengs for disse millioner av mennesker, mange millioner mennesker, er lange veier forbi helsesystemets kapasiteter.
Og selvfølgelig, andre andre mennesker med helseproblemer kommer heller ikke til å få nødvendig omsorg under disse omstendighetene. Selv om sykehussenger kanskje ikke er belagt av de akutte Covid-tilfellene, så blir de belagt av tilfeller med Long Covid, som vi ikke lenger kaller Covid fordi de ikke er av den akutte infeksjonen som legene teller. Alt dette er en pågående resept for katastrofe.
Det vi har gjort er at vi har gått fra kun vaksine-strategien, som er det vi snakket om i fjor sommer, og det strakk seg inn i høsten til tross for delta, men da til «vaksiner hjelper ikke», så i mange land vil det ikke være noen strategi. Dette vil ha stor innvirkning på den sårbare befolkningen. Folk har blitt fortalt at de må vurdere å selv-isolere seg, som ikke gir noen mening fordi de kommer til å bli smittet av deres omsorgspersoner og av nødvendige besøk av reparatører.
Mennesker med tidligere helsebetingelser utgjør omtrent 50 prosent av samfunnet. Mange millioner mennesker i befolkningen har høyt blodtrykk, eller diabetes, til-og-med begge deler. Dette er det å være sårbar med tanke på Covid. Og hva skulle disse menneskene gjøre, bare forsvinne og så skal vi andre fortsette å leve? Disse sårbare menneskene utgjør halvparten av samfunnet. Det gir egentlig ikke så mye mening.
BM: Under Biden har vi sett flere Covid-dødsfall, med anvendelse av kun vaksine-strategien.
YB: Uten tvil.
BM: Og man har hans CDC-direktør, dr. Rochelle Walensky, som i all hovedsak reduserte retningslinjene for isolering ned til fem dager, etter at sjefen for Delta Airlines foreslo det. Selv sa hun at årsaken til endringen var «å holde de kritiske samfunnsfunksjonene åpne og i operasjon». Deretter sa hun at om en sykepleier eller lege var snufsete, så trengte de ikke engang å bry seg om å isolere seg. Og nå er det snart forventet at retningslinjene for anvendelsen av munnbind endres. Som kontrast til dette, dersom en av mine pasienter som har kreft og trenger kirurgi, men som tester positivt for Covid, de må da vente to uker før de kan få utført deres kirurgi.
[Intervjuet med professor Bar-Yam ble gjennomført 21. februar 2022. CDC implementerte 25. februar 2022 nye retningslinjer for bruk av munnbind, basert på revideringen av risikoen for Covid-smitte i lokalsamfunn, som ikke lenger er basert på overføringsnivåene i lokalsamfunnet. I stedet ble status for det lokale helsesystemet og dets sengekapasitet veid inn for å bestemme graden av risikobekymring. Over natta ble USA-kartet forvandlet til et land med lav til moderat smitterisiko. Biden ga under hans State of the Union-tale sin fulle støtte til disse uvitenskapelige anbefalingene. Og siden revideringen har i all hovedsak hvert eneste påbud om anvendelse av munnbind på skoler over hele landet allerede blitt, eller de er i ferd med å bli opphevet.]
YB: La oss snakke mer om dette, fordi denne virksomheten den er superviktig.
For det første, det er ikke noe vitenskapelig grunnlag for CDCs endring av retningslinjene for isolering. Den eneste grunnen til denne politikken er at arbeidsmarkedet har blitt forstyrret av Covid-infeksjoner. De får ikke nok folk til å gjøre arbeidet. Men det som skjer, etter hvert som ting blir verre med flere som blir uføre, det er at problemet blir en selvødeleggende politisk orientering.
La oss være helt klare og tydelige på dette. Det som denne virksomheten sier er at sykdommen er alvorlig nok til å forstyrre samfunnsfunksjonene. Dette er forstyrrelsen av økonomien. Så for folk som bryr seg om den økonomiske aktiviteten vil det faktum at infeksjonene forstyrrer økonomien til slutt ha en meningsfull innvirkning på dem. Men i mellomtiden ignorerer de sykdommen, de ignorerer funksjonshemmingene, og de baserer seg på det faktum at folk visstnok er friske nok til å utføre arbeid. Men det er ganske enkelt ikke en holdbar situasjon.
BM: Når du sa «meningsfullt», kan du utdype hva det betyr, og for hvilke personer?
YB: Med andre ord, næringslivsvirksomheter som ønsker å tjene penger under pandemiens nåværende betingelser, og som prøver å bevege seg i retning av en mer åpen økonomi, prisen de har betalt helt siden starten av og som de vil måtte betale, er at den vil komme tilbake for å bite dem. Når folk er syke, funksjonshemmede og generelt sett ikke har det så bra, da er de uvillige til å ta inn over seg disse risikoene. Dersom du skulle havne på sykehus, selv for et par uker, selv om du ikke dør, dersom du skulle oppleve et alvorlig tilfelle, langt mer alvorlig enn hva «influensa» er, du kommer ikke til å stille i det «lunsj»-møtet, med mindre det er en viktig «lunsj», eller med mindre du har blitt lurt av pressen og av reklamen om at alt er OK. Men det der, det kommer ikke til å vare.
Det har vært et stort skyv fra den kommersielle pressen for å normalisere omstendighetene. Og dette er ikke bare en liten bestrebelse. New York Times har konsekvent publisert artikler som omhandler hvor mye risiko man bør kunne påta seg, og deres uttalelse om risikoer er faktisk fokusert på én hendelse, hvilket er veldig bedragersk og villedende.
De skriver: «Dersom du går ut, for å gjør et eller annet blant folk, se der, det er ikke så risikabelt.»
Det var til-og-med en nylig Twitter-feed som sa at 30 prosent risiko for å bli smittet ikke er så veldig risikabelt. Tretti prosent risiko for infeksjon, det er ikke en liten risiko når det innebærer en risiko for å få Long Covid og kunne få hjerteinfarkt innen et års tid. Så, selv om du trodde 30 prosent var lite, så er det basert bare på én engangshendelse. Så gjør du det to ganger, eller tre ganger, og så videre, du er dømt til å pådra deg Covid.
Så, poenget er ikke at du går på restaurant én gang, og dette er absolutt bare ett eksempel, men tanken er at du vil gå på restaurant igjen og igjen. Og folk pleide å gå hver dag til en restaurant, kanskje to ganger om dagen, til lunsj og middag. Og de støttet restaurantbransjen. Men dersom du gjør det, da kommer du til å bli smittet gjentatte ganger, og du kommer til å være ute av det. Og skulle du si at du vil kutte betydelig ned på det, eller planlegger ikke å gå på restauranter lenger, da kommer ikke økonomien til å gå bra.
BM: Det du nevnte, risikoen forbundet med å gå ut blant mennesker, ble laget av avdelingslederen for indremedisin ved University of California i San Francisco, som jeg syntes var helt latterlig. Han prøver å forklare hvordan man kan beregne sin egen risiko ved å gå ut blant folk.
YB: Men saken er jo at ingen gjør det, for gjorde de det, da ville de vite bedre. De ville ha blitt smittet mange ganger allerede.
BM: Nyere rapporter har funnet at CDC har tilbakeholdt viktige data, viktige statistikker, om pandemien: Data om avløpsvann, gjennombruddsinfeksjoner, osv. Kan du kommentere.
YB: Jeg har ikke fulgt de siste nyhetene om det, men jeg vet at de tilbakeholder informasjon. Og ikke bare at de har selektivt pyntet dataene [‘cherry picked’] som de har gitt ut. Det var en rapport om alvorlighetsgraden av omikron som ble utgitt av CDC, som eksplisitt ikke ble korrekt analysert. Forvrengningen i deres analyse kom til uttrykk fra studien der de sammenlignet unge og friske mennesker med eldre og mindre friske mennesker, for å sammenligne alvorlighetsgraden av omikron med tidligere varianter.
Jeg har ikke sett denne siste nyhetsberetningen du nevner, som jeg tror kom i går. Jeg har ikke sett på detaljene, men det overrasker meg ikke.
BM: Hva kan vi forvente oss fra vaksiner for barn? Forøvrig også, vil vi måtte basere oss på booster-doser? Kommer vi til å få se omikron-spesifikke boostere?
YB: Det er pågående forsøk med omikron-spesifikke vaksiner, men så langt fungerer de ikke bra. De ser ingen god respons fra dem. Kanskje finner de en måte å fikse det på. Det største problemet er at spredningen og det genetiske rommet mellom omikron-subvariantene er veldig stort. Vi har allerede diskutert [se Figur 1] at de genetiske forskjellene mellom BA.1 og BA.2 er så store at man ikke ville forvente vaksineimmunitet for den ene, også å gjelde for den andre.
** image 3; caption: Figur 1: BA.1, BA.2 vs. varianter av SARS-CoV-2. [Kilde: Professor Yaneer Bar-Yam.]
Men selv om man ser bare innen BA.1, spredningen av de ulike genetiske typene er enorm. Og grunnen til at den er enorm er fordi det er så mye virus som fortsetter å mutere. Man kan gjøre den enkle kalkylen at antall personer som er infisert er «lineært» relatert til divergensen i genetisk rom.
Men det er faktisk verre enn det, fordi når man har multiple varianter kan det bli hybridisering mellom dem. Vi har nylig hørt om delta- og omikron-kombinasjoner som blir kalt deltakron. Men vi kan ha kombinasjoner av BA.1 og BA.2 som er forskjellige nok til at det kan få store konsekvenser på grunn av det store antall muligheter. Men den andre saken er at hastigheten på denne spredningen i det genetiske rommet er en sentral del av hvorvidt en vaksine utviklet for omikron faktisk vil besørge immunitet mot omikron.
BM: Blir noe sagt om slimhinnevaksiner eller universalvaksiner mot Coronavirus?
YB: De har snakket om det en stund, men ting er fortsatt under utvikling. Det amerikanske militæret har arbeidet med å lage en vaksine som kan gjenkjenne flere piggproteiner.
Vi har sett mennesker som får autoimmunitetssykdommer på grunn av infeksjon med SARS-CoV-2. Hvorfor? Fordi viruset har så mange forskjellige strukturer, sett fra vårt immunsystem som slåss for å få ødelagt viruset. Noen av disse strukturene, proteinene, ser ut som våre menneskelige proteiner. Når vi har en infeksjon, og våre immunceller gjenkjenner denne delen av viruset da vil de også [potensielt] angripe kroppen vår.
Når man gjennomførerer flere og flere boosts der man tester flere og flere vaksiner, da øker sjansene dramatisk for at man skaper flere og flere autoimmunitetsproblemer. Så, samtidig som viruset også sprer seg, så øker det også risikoen for at man kan bli infisert med et virus som har så like strukturer som kroppens egne proteiner at det kan utløse en autoimmunitetssykdom. Jeg mener, de har allerede gjort det, men det kan bli mye verre.
Og det vil øke vanskeligheten med å få fram vaksiner. Man må velge de delene av viruset som ikke har lignende signaturer som vår kropp. Og det vil kunne kreve mye mer tid og testing å oppdage.
BM: Før vi konkluderer, kan du snakke om eliminering som en strategi mot pandemien. Er det fortsatt en levedyktig strategi, som mange har antydet at det ikke er?
YB: Én av de ting som ikke er erkjent, som virkelig burde bli det, er at dette ikke er en statisk konfrontasjon, og heller ikke fra samfunnets side. Det å besørge eliminering er lettere nå enn det var tidligere. Teknologiene blir bedre. Vår forståelse har vokst eksponentielt. Vi gikk fra tøymunnbind til munnbind og ansiktsmasker av høy kvalitet. Og munnbind og masker av høy kvalitet har vært tilgjengelige, men vi innså at vi måtte bruke dem.
Vi forstår også den luftbårne karakteren av sykdommens overføring, som betyr at vi kan forbedre ventilasjonen. Det å installere HEPA-luftrensere overalt i samfunnet er en svært lav kostnad sammenlignet med hva det er vi lider oss gjennom. Og faktisk, det er også en utrolig kraftfull måte å bekjempe viruset på, som er i lufta. Dersom vi filtrerer lufta, da renser vi lufta, da har vi mye mindre sjanse for å bli smittet, og det finnes langt kraftigere og mer effektive HEPA-luftrensere tilgjengelige i dag.
Men den tredje tingen som er langt mer tilgjengelig nå det er muligheten for testing. Fram til nå var testingen, muligheten til å gjennomføre regelmessig testing, svært begrenset. Det var forsyningsproblemer med hurtigtester, og det var så visst forsyningsproblemer med PCR-tester, som også er dyrere.
Men nå har vi en ny mulighet innen testing, som er kalt LAMP, eller Loop-mediated isothermal amplification. Denne måten har med suksess blitt brukt som en påvisningsmetode for respiratoriske RNA-virus, og spesielt for SARS-CoV-2. Av alle praktiske grunner er den like nøyaktig som PCR-tester, men mye rimeligere og langt enklere å foreta.
Man kan gjennomføre 10 000 tester per dag ved bruk av ett utstyrssett, som er av koffertstørrelse. Det meste av utstyret er tilgjengelig selv i high school-laboratorier [dvs. på videregående skoler]. Det er ikke komplisert. Og opplæringen for bruk av utstyret er veldig enkel. Og i forsyningskjeden er materialene lett tilgjengelige, som betyr at vi på veldig kort tid og helt enkelt kan steppe opp kapasiteten til å kunne gjennomføre hundre millioner laboratorietester i uka.
Mulighetene som er tilgjengelige er å få satt opp dette på nivå av alle lokalsamfunn. Akkurat nå er det slike lokalsamfunn i Florida, i Coral Springs, hvor de anvender testene. Noen brannvesener bruker de, også til daglig testing. Og det er flere andre lokasamfunn som bruker disse testene på et daglig testnivå. Og dersom man foretar daglige tester, da ser vi at antallet infeksjonstilfeller går ned.
Vi har gjort kalkuleringen. Og faktisk, dersom man bruker LAMP-testing for alle i et lokalsamfunn, da vil tilfellene raskt gå ned, selv for omikron. Vi kunne oppnå eliminering ved å bruke testing som det viktigste verktøyet. Vi vil måtte foreta noen daglige oppgaver. Man må ha et system der folk faktisk tester seg, hvorvidt de tar neseprøver eller, enda bedre, med en gurgletest.
Man fortar en gurgletest, og spytter i et rør, og man legger det ut for innsamling eller tar det med til et innsamlingssted. Så kjøres testene, som tar omtrent en halvtime. Og dersom man foretar dem daglig, da vil det raskt føre til at antall infeksjonstilfeller går ned. Man kan se dem gå ned med en faktor på ti for antallet tilfeller per uke. Så i løpet av få uker kan vi være veldig nær eliminering. Når man er nær eliminering, da kan man begynne å slappe av på restriksjoner.
Mye av problemet har vært hvordan å få holdt antallet infeksjoner lavt. Svaret er at man kan holde det lavt ved å gjøre to tester i uka, i stedet for å gjøre dem hver dag. Det betyr at man fortsetter å teste helt systematisk. Og med hensyn til reiserestriksjoner, i stedet for lange karanteneperioder kan man gå over til daglig testing for noen. Det må ikke være like forstyrrende.
Kostnadene går også langt ned ved denne måten å gjøre det på. Én LAMP Covid-test koster én dollar. En dollar per dag per person kan bidra til å få eliminert Covid. Dersom hver elementær test er fem dollar per test, da kan man samle tester for fire eller fem personer. I utgangspunktet burde man gjøre det per husholdning, der alle legger deres prøver inn i samme innsamlingen. Testene kjøres umiddelbart, og resultatene blir raskt meldt tilbake.
Det er selvfølgelig viktig at dersom noen tester positivt, da isolerer de seg. Man kan ikke gjøre denne Mikke Mus-isoleringen med fem dager. I siste instans er isolering måten å stoppe pandemien på. Men da går den til gjengjeld over. Og dersom hele landet adopterer og gjennomfører denne strategien, da trenger vi ikke lenger å opprettholde dette etter en måneds tid, for da er Covid vekk.
Poenget er at vi nå har gjort dette i to år. Vi har levd med et virus i to år, til tross for alles påstander om at de ikke lever med viruset. Og nå kan vi eliminere viruset uten å bli stengt ned. Selvfølgelig, dersom man foretar en total nedstenging, da sørger man ganske enkelt for at man kommer dit raskere.
Vi må i det minste fortsatt anvende munnbind og HEPA-luftrensere. Men poenget er at den raske nedgangen av antall tilfeller og robustheten for å komme til eliminering, så absolutt er verdt innsatsen. Det vil uansett ta fire til fem uker. Begrensningen og tiden er ikke for testingen eller nedstengingene. Det er betinget av virusets inkubasjonsperiode, som begrenser oss til den tidsperioden. Og med mindre vi får en variant som har lengre inkubasjonstid, som ville være en mer alvorlig katastrofe, for da ville vi ikke være i stand til å beskytte oss selv, men i mellomtiden, om denne inkubasjonstiden fortsatt holder, da burde vi dra nytte av det. Man kommer til eliminering og det er helt klart verdt innsatsen.
BM: Jeg må bare si meg helt enig.
YB: For å oppsummere, det har blitt mye lettere å foreta en eliminering, langt enklere. Vi må rett og slett bare bestemme oss for å gjøre det, og så vil vi være i en langt bedre situasjon.
BM: Hver gang jeg snakker med deg lærer jeg så mye mer. Jeg setter stor pris på den tiden du har tatt deg til å snakke om disse saksanliggendene.
YB: Det er én ting til jeg gjerne vil si før vi avslutter. Med de framskrittene vi nå har så trenger vi ikke lenger å vente på regjeringens handling. Mennesker i et sosialt nettverk, i et lokalsamfunn, de kan selv ta avgjørelsen. Og målet vårt, mener jeg, er virkelig å sørge for at mennesker og lokalsamfunn blir styrket til selv å ta ansvar for deres egen helse.
For ved å ta eierskap til deres egen helse vil de ikke være avhengige av mennesker som faktisk ikke er bekymret for deres helse. Og dessverre, i dag er det sånn, det sitter folk i regjeringen som ikke er bekymret for andres helse, selv om de bekymrer seg for deres egen. De som sier at man bare burde gå ut og påta seg risiko, de påtar seg ikke risiko på samme måte, for dersom det var det de skulle gjøre, da ville de vært i den helsesituasjonen som beklageligvis så mange essensielle arbeidere er i.
BM: Takk igjen, professor Bar-Yam.
YB: Vær forsiktig. God kveld.