«Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli utkjempet, men den fjerde verdenskrig vil bli utkjempet med stokker og steiner.» – tilskrevet Albert Einstein
World Socialist Web Site publiserte i 2017 en serie intervjuer med ledende eksperter om emnet atomkrig. De uttalte seg både om de inherente farene ved en slik konflikt, sågar av en «begrenset» utveksling av atomvåpen, så vel som om den tiår-lange bestrebelsen fra det amerikanske militæret, media og det politiske etablissementet for å skjule den sanne uhyrligheten en slik krig ville medføre.
I går publiserte vi et intervju med vitenskapsmannen, forskeren og antiatomaktivisten Steven Starr. I dag publiserer vi på nytt det andre av disse intervjuene, her med Greg Mello, som snakket om de underliggende politiske og økonomiske interessene som driver verden i retning av atomkrig. Mello er sekretær og administrerende direktør for Los Alamos Study Group, en organisasjon som har forsket på farene ved atomkrig, og siden 1989 har tatt til orde for nedrusting.
Faren for atomkrig er nå mer akutt enn noen gang i historien. NATOs kontinuerlige utvidelse østover etter oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 har kulminert med at USA-NATO provoserte fram Russlands invasjon av Ukraina, som allerede har fått enorme globale konsekvenser.
Tusenvis av soldater og sivile er drept i Ukraina, og nesten 3 millioner mennesker er fordrevet fra deres hjem. Vestlige medier og seksjoner av det politiske etablissementet forlanger hensynsløst at NATO innfører en «flyforbudssone» over Ukraina, der NATO-fly vil forsøke å skyte ned deres russiske motstykker. Det ville umiddelbart provosere fram en direkte konfrontasjon mellom verdens to største atomvåpenmakter, med uoverskuelige konsekvenser.
Midt under krigen i Øst-Europa fortsetter koronaviruspandemien med uforminsket styrke. Ifølge estimater for overtallige dødsfall har i løpet av de to siste årene mellom 18 og 20 millioner mennesker med stor sannsynlighet dødd direkte eller indirekte av Covid-19. En atomkrig ville øke en slik målestokk av død fra millioner til milliarder.
Pandemien – som utgjør en sosial forbrytelse av svimlende dimensjoner – har nok en gang bevist de kapitalistiske styringselitenes vilje til å ofre millioner av menneskers liv, som det var tilfelle under den første og den andre verdenskrigen. De samme styringselitene er fullt i stand til å starte en atomkrig, som raskt kan utslette alt menneskeliv, og potensielt alt liv på jorda.
Den fundamentale konklusjonen som må trekkes av den nåværende pådriveren til en tredje verdenskrig, og fra den pågående pandemien, er at kapitalismen er et bankerott sosialt system som truer menneskehetens helse og sågar dens eksistens. Den internasjonale arbeiderklassen må omvelte verdenskapitalismen og bygge et nytt samfunn på sosialistiske fundamenter, basert på nukleær og militær nedrusting, sosial likhet og vitenskapelig planlegging.
Alle arbeidere som forstår de nåværende farene og behovet for å bygge en revolusjonær bevegelse for å stoppe pådriveren til krig, og for å stoppe pandemien, må ta beslutningen om å slutte seg til og bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – som verdenspartiet for sosialistisk revolusjon.
* * * * *
WSWS: Hvilken rolle har Demokratene spilt i de økte spenningene mellom USA og Russland over Syria? [Dette intervjuet ble gjennomført ei uke etter Trump-administrasjonens cruise-missilangrep den 6. april 2017, mot en syrisk flybase, som den gangen dramatisk eskalerte spenningene mellom USA og Russland.]
GreggMello: Jeg tror ikke Demokratene var så «ombord» for krig, som det de er i dag, selv så seint som i 2013, da det var et forfalsket kjemivåpenangrep i Syria. Men nå, som resultat av Hillary Clintons kandidatur, har Russland-hetsing og ny-McCarthy-istiske hyperoverdrivelser virkelig tatt overhånd, og har marginalisert til-og-med dem i partiet som uttrykker en viss form for skepsis til den offisielle beretningen, som kongressrepresentant Tulsi Gabbard. Og hun er en respresentant som dro til Syria for å finne ut hva som egentlig foregår der. Hun fant at flertallet av menneskene i Syria ønsker at USA skal slutte med finansieringen av opprørerne og at de er tilfredse med Assad-regjeringens bestrebelser for å eliminere Al Qaida og ISIS. Men hun blir brakt til taushet.
WSWS: Kan du snakke om noen av selskapsinteressene som er involvert i dette?
GM: Femtini cruisemissiler koster mye penger. Hvert missil som anvendes koster, vil jeg anta, et sted fra $ 1 million til $ 1,6 millioner, så angrepet som helhet kostet et sted mellom $ 60 millioner og $ 100 millioner. Det inkluderer ikke kostnadene for utplasseringen av utskytingsskipene og de andre elementene som utgjør et angrep. Alt i alt er det sannsynligvis dobbelt så mye, om du inkluderer alle de elementene. Hva angår missilene, dersom de erstattes, da er det inntekter for det selskapet som etterfyller lagrene.
Selskaper får også gratis reklame fra et slikt angrep. Jeg så klippet på MSNBC med Brian Williams, som berømmet missilene ved å bruke Leonard Cohen-strofa: «Jeg er guidet av skjønnheten av våre våpen.» Dét var et uvurderlig reklameklipp, spesielt når de samme bildene og videoene av missilene er på primetime-nyheter, og over hele Internett. Jeg er sikker på at deres aksjekurser, bokstavelig og billedlig talt, gikk til værs.
Men selv dette er peanøtter sammenlignet med de virkelig høye dollarbeløpene som kommer fra fortsatte spenninger med Russland, og den amerikanske regjeringens behov for å dominere verden. Vi snakker ikke om millioner av dollar, men om milliarder – faktisk, billioner. For å opprettholde forestillingen om at vi må være i alle deler av verden legger USA ut, for alle komponentene av sitt nasjonale forsvar, rundt $ 1 billion i året. Så det summerer seg faktisk ganske raskt.
Og det amerikanske militæret fikk nettopp en økning av basisbudsjettet som kan sammenlignes med hele Russlands forsvarsbudsjett. I USA bruker vi mye mer penger på militæret enn det alle våre potensielle motstandere gjør til sammen. Det er dér de reelle pengene er.
Vi får NATO til å kjøpe de nyeste versjonene av militærutstyr, kompatibelt med vårt. Alt dette våpensalget, pluss våre egne nasjonale innkjøp, er verdt billioner. Det er dét dette angrepet opprettholder. Et militært utgiftsmønster av en helt ekstraordinær skala.
Dette går sammen med de geopolitiske spørsmålene dere nevnte.
WSWS: Kan du utdype de geopolitiske spørsmålene?
GM: Vel, Trump har sagt vi ikke vil gå inn i Syria, men det er ingen konsekvent politisk retningslinje hva angår det anliggendet. La oss anta at det kommer et nytt angrep, vil det involvere Russland? Vil det drepe russere? Hva vil Putin, eller en annen russisk leder, føle at han må gjøre da?
Stephen Cohen, professor emeritus i russiske studier ved Princeton og New York University, bemerket at Russlands statsminister Dmitrij Medvedev kalte amerikanske og russiske relasjoner «ødelagt». Og Medvedev er ikke en hardliner mot Vesten. For at han kunne si det, da kan man bare forestille seg hva generalene og andre hardlinere hvisker i Putins andre øre.
Dersom vi foretar et nytt angrep, enten med et amerikansk krigsfly eller et «koalisjons»-krigsfly, da kan det lett bli skutt ned av de avanserte luftvernvåpnene som Syria og Russland har utplassert. Dette ville føre til et ramaskrik fra det amerikanske politiske etablissementet om å gjøre mer, for å forskanse oss på våre feiltak. Alt i alt er det vanskelig å se hvordan en luftvåpenkampanje kan få et avgjørende resultat for krigen i Syria, uten at det skaper en ekstrem risiko for eskalering av spenningene mellom USA og Russland.
Geopolitisk har situasjonen i Syria gått så langt i retning av at Assad forblir ved makten og terroristene blir presset ut, at et seriøst amerikansk angrep på Syria enten ville mislykkes, eller det ville virkelig skade russiske interesser, ydmyke Russland og drepe deres soldater, sammen med Assads, og med det vippe balansen i retning av en tredje verdenskrig.
Ideen at forgiftningene i Khan Sheikhoun fant sted på grunn av kjemivåpen eller forløpere til et, som ble sluppet løs av et konvensjonelt ammunisjonsangrep på et Al Qaida våpenlager eller verksted, som er rapporten fra den russiske regjeringen, den gir mest mening, gitt alt vi så langt vet. Forestillingen at Assad, eller et useriøst element i hans hær, skulle ha sluppet kjemiske våpen på deres eget folk, akkurat nå når han vinner militært og politisk, den er bare helt latterlig.
Nå ser vi at USA ikke vil ha Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) involvert i en etterforskning av angrepet. Virkelig?
OPCW er verdens politimann hva angår kjemiske våpen, en organisasjon USA var med å skape. De fikk Nobels fredspris i 2013 for å ha bekreftet at alle Syrias kjemiske våpen var ødelagt. De destruerte dem ombord på et amerikansk skip. I det tilfellet, og i alle tilfeller, vil OPCW nøye studere bevis samlet med prosedyrer for kjedeforvaringer ved et akkreditert laboratorium, som alt er essensielt når spørsmålet om krig og fred står på spill. Det er på samme måten som man vil samle bevismatriale i en høyprofilert drapssak.
Dét har ikke funnet sted for det siste kjemivåpenangrepet – og USA vil ikke at det skal finne sted. Derimot har USA nylig utstedt en uttalelse om sakens «fakta», et stykke papir som hevder å være fra alle de 17 etterretningsagenturene, men uten brevhoder eller signaturer, som bruker unnvikende ord som «vi har tillit til». Det er ingen indikasjon om hvilke agenturer som har underskrevet dette, eller hvilke faktiske bevis som er innsamlet. Forøvrig, et angrep som dette tar det noen uker å få etterforsket, ikke bare noen få dager.
Alt dette finner sted fordi Syria er et av de mer viktige veikryssene for hydrokarboner mellom Midtøsten og europeiske kunder. Om du skal få olje og naturgass fra Qatar til Europa uten å gå gjennom Iran, da må man ha rørledninger som går gjennom Syria. Dette er spesielt viktig dersom man ikke vil at Europa skal bli avhengig av naturgass fra Russland, dersom man ønsker å forhindre Tyskland og Russland og resten av Asia fra ytterligere økonomisk integrering. Den amerikanske regjeringen ønsker ikke at Europa skal bli avhengig av hydrokarboner levert av Russland eller Iran.
Så, faktisk, Syria er i en proxy-krig mellom USA og andre regionale makter – Iran, som er alliert med Russland – for kontroll over Europas gass- og oljeleveranser. Dessuten ønsker Israel kontroll over Golanhøydene, for å kunne bore etter olje i den regionen.
Det er også verdt å ta med i betraktning at Kinas oljeproduksjon ser ut til å ha passert toppen. Verdens nettoeksport av olje – det vil si oljen som kan kjøpes på det internasjonale markedet – begynner veldig sakte å avta.
Siden et fat olje vil produsere mer verdi i land som Kina og India, fordi arbeiderne får så mye mindre betalt der, da kan Kina alltid overby USA og Europa for olje. Gitt et fritt marked, da vil de gjøre nettopp det. Ved siden av dette problemet bruker de oljeproduserende landene mer olje internt, etter hvert som deres egne befolkninger og økonomier vokser, som uunngåelig vil føre til en krise for oljens tilgjengelighet og rimelighet. Den krisen vil være over oss i løpet av 2020-årene, og den innebærer potensialet for store maktkonflikter om disse ressursene.
Dette hadde man ikke under den kalde krigen, fordi USA og Russland hver hadde nok ressurser, det samme hadde våre allierte. Men nå begynner den billige oljen å ta slutt, og det er ingen billige erstatninger. Potensialet for konflikt, også mellom atomvåpenmakter, tiltar.
WSWS: Hvor mange mennesker ville dø i løpet av den første dagen av en slik krig?
GM: Som en første tilnærming, i en atomvåpenkrig mellom USA og Russland, da vil alle i verden dø. Noen mennesker, på den sørlige halvkula kanskje, men sannsynligvis ikke engang der.
Selv et par atomvåpen kan gjøre slutt på USA, som en regjering og en økonomi. Det skal ikke så mye til for å ødelegge «just in time»-forsyningskjedene, finansmarkedene og Internett. Hele systemet er veldig skjørt, spesielt med hensyn til atomvåpen. Selv i en noe begrenset atomkrig, si en krig der bare ICBM-siloer og flyplasser blir målrettet, vil det bli så mye nedfall bare fra ICBM-feltene at mye av Midtvesten ville bli utslettet, deriblant steder som Chicago.
Så er det problemet med atomkraftverkene, som innen områdene har lagret deres bassenger for brukt brensel, og med lagringsområder av virkelig enorme mengder radioaktivitet. Dersom deres strømforsyninger blir avbrutt, da er disse anleggene ganske utsatt for branner og nedsmeltninger, som det vi så fra Fukushima.
Husk at atomkrig ikke er ei eller to bomber på størrelse med Hiroshima. Fantasien kan ikke fatte hva atomkrig er. Atomkrig betyr atomvinter. Det betyr sammenbrudd av svært skjøre elektroniske, økonomiske, statlige, administrative systemer, som i dag holder alle i live. Vi ville være heldige om vi fikk startet på nytt, som fra tidlig på 1800-tallet. Og dersom nok våpen detoneres, da vil kollapsen av jordas ozonlag bety at enhver form for liv som har øyne kan bli blindet. De kombinerte effektene av en amerikansk-russisk atomkrig ville bety at stort sett alle landpattedyr, og mange planter, vil bli utryddet. Det ville bli en helt dramatisk biologisk uttynning.
Jeg tror mange deler av det amerikanske militæret ikke forstår dette. Jeg har snakket med folk i Det nasjonale sikkerhetsrådet, og de hegner om forestillingene at Russland vil trekke seg. Jeg tryglet dem, for rundt 18 måneder siden, om å hente inn noen veterandiplomater fra den kalde krigen, fra realistskolen, folk som Jack Matlock, tidligere amerikansk ambassadør i Russland, som ble utnevnt av Ronald Reagan, for å prøve å få overbevist dem om at Russland ikke bare vil gjøre som vi vil, at de har deres egne legitime interesser, som vi gjør helt klokt i å forstå og ta med i betraktning.
WSWS: Hva er dine tanker om hvordan man skal hanskes med problemet atomkrig?
GM: Jeg ville si at bestrebelsen for å redusere ulikheten i verden, det er ved kjernen av å håndtere trusselen om atomkrig. Vi må få det militær-industrielle-finansielle komplekset av folkets nakker. Dersom man har så mye makt konsentrert på så få hender, og har så høye nivåer av ulikhet, da blir menneskene ved makten blendet av deres posisjon. De er isolerte fra samfunnets problemer. Så grov ulikhet – økonomisk, og spesielt politisk – fører til en slags politisk dumskap. Den kan føre til utslettelse. De uvitende massene er ikke problemet. Det er uvitenheten og hybrisen helt på toppen. Det er alltid sånn.