Trailersjåfører i Spania – truckers – var tirsdag i den andre dagen av en landsdekkende streik på ubestemt tid, der de blokkerte store havner, motorveier og distribusjonssentre over hele landet. Rundt 75 000 truckers deltar i streiken, kalt av Plattformen for Forsvar for Veitransport av Varer, som som utgjør 85 % av de mindre transportselskapene og selvstendige trailersjåfører. De protesterer mot stigende drivstoffpriser og elendige arbeidsbetingelser etter tiår med voldsom utbytting.
Kampen utvikler seg raskt til en konfrontasjon med Spanias koalisjonsregjering, sammensatt av Sosialistpartiet (PSOE) og pseudo-venstre-partiet Podemos, som utkommanderer tungt bevæpnet politi mot streikevaktene, og nå påkaller NATOs krigspolitikk mot Russland som pådriver for stigningen av drivstoffprisene over hele verden.
Ved ei streikevakt i industrisonen San Fernando de Henares i Madrid, ble en streiker skutt da han angivelig motsatte seg pågripelse, uvitende at han var konfrontert med en politimann i sivil. Streikeren, 33-år-gammel, ble ført til sykehuset La Princesa i kritisk tilstand, med et skuddsår i magen. En annen streiker ble lettere skadet av politiets skyting.
Dette er en advarsel om at PSOE og Podemos er villige til å utløse massiv vold mot de streikende, bare få måneder etter at de satte inn pansrede kjøretøy og politistyrker som skøyt gummikuler mot streikende metallarbeidere i Cadiz.
Ifølge nettstedet El Confidencial Digital har PSOE-Podemos-regjeringen utarbeidet planer for å utplassere politiet og hæren for å eskortere tankbilkonvoier til bensinstasjoner. Innenriksdepartementet har en spesiell politiplan for å eskortere konvoier for å befordre leveranser av medisiner, mat, dyr til slakterier, fôrforsyninger til husdyr, og industrideler til fabrikker og produksjonsanlegg. Spansk politi eskorterte allerede tirsdag mer enn 20 trailere i Asturias.
Streiken har allerede hatt en enorm innvirkning, til tross for myndighetenes benektinger. Spanias Organisjon for logistikk- og transportvirksomhet advarte om «alvorlige komplikasjoner» i forsyningskjeder og oppfordret til «regjeringens umiddelbare inngripen for å garantere sikkerhet og kunne unngå mulige mangler». Arbeidsgiverforeningen i Asturias bekreftet en «veldig stor innvirkning». Nasjonalføderasjonen for Meierivirksomheter har advart for at streiken kan føre til «alvorlige problemer i forsyningen» av meieriprodukter.
De store havnene i Spania fungerer ikke lenger fullt ut. Havna i Bilbao, en av hovedinnfartsårene i Nord-Spania, er lammet. «Ingen varer forlater havna i Bilbao langs veiene, ingen fungerer i Santurtzi, havna er 100 prosent stoppet. Ingen lastebiler blir lastet,» sa en talsperson for Foreningen for selvstedig næringsdrivende ved havna i Bilbao, til det spanske nyhetsbyrået EFE.
Algecira-buktas container-transportforbund, som opererer ved Algeciras havn, et av verdens travleste omlastingsknutepunkter, der de har ei flåte av 1 000 trailere, støtter streiken.
Streiken rammer også store distribusjonssentraler. Mercamadrid, Spanias største senter for matdistribusjon, mottok bare halvparten av de vanlige produktleveransene. Grønnsaker og frukt er mest berørt: Logistikksenteret mottok bare 60 prosent av produktene relatert uka før. MercaGranada, som dekker provinsen Granada, rapporterte at aktiviteten ble fullstendig stoppet på grunn av streikevaktene.
I Cantabria nektet fiskere å fiske, da viderefordelingen av deres fiskefangster ikke var garantert. I Cádiz-bukta fortøyde fiskerne deres fartøyer til støtte for transportstreiken, og insisterte på at de ikke kunne jobbe med tap.
Store fabrikker rapporterer også om leveranseproblemer. Opel-fabrikken i Zaragoza varslet at de ville stoppe produksjonslinje 1, der de produserer bilmodellene Citroën C3 Aircross og Opel Crossland, på grunn av forsyningsproblemer på grunn av transportstreiken.
På store motorveier i byer som Madrid, Barcelona, Vitoria, Pamplona, Ferrol, Ponferrada og Murcia har saktekjørende lastebilkonvoier stoppet trafikken.
De borgerlige mediene og PSOE-Podemos-regjeringen bagatelliserer imidlertid streikens innvirkning. Transportminister Raquel Sánchez hevdet på tirsdag at den ikke hadde «for mye innvirkning», og sa: «Situasjonen er under kontroll».
PSOE-Podemos-regjeringen prøver å kanalisere voksende harme over inflasjonen til klandring av Russlands president Vladimir Putin under den russiske invasjonen av Ukraina. I et fullstendig hensynsløst og kynisk forsøk på å avlede voksende klassespenninger utad til en krigsfeber, erklærte statsminister Pedro Sánchez: «Skylden er bare Putins». Denne hysteriske antirussiske propagandaen har imidlertid liten eller ingen støtte utenfor styringsklassen og de smale sjiktene av den velstående middelklassen rundt det «venstrepopulistiske» partiet Podemos.
Over hele Europa er det stor motstand i arbeiderklassen mot involvering i en krig med Russland. Bare 32 prosent av spanierne støttet i forrige måned et militært engasjement i en konflikt mellom Russland og Ukraina, ifølge en Euroskopia-rundspørring. I Nederland var tallet bare 31 prosent; bare 25 prosent i Polen, Tyskland og Frankrike; 21 prosent i Hellas; og 18 prosent i Italia.
José Fernández, en talsperson for Plattformen for Forsvar for Veitransport av Varer som har kalt for trailerstreiken, kritiserte Sánchez’ krigsfeber.
Han sa til avisa El Plural: «De vil klandre Putin for problemene vi har i Spania, men han er tusenvis av kilometer unna. Det er ikke Putins feil at vi i Spania har udugelige, ubrukelige og korrupte politikere.» Han anklaget også det høyreekstreme, NATO-støttede regimet i Ukraina for å være «nazistisk», og for å ha beordret «drap av russere bare for å snakke russisk» i det østlige Ukraina.
En enormt stor internasjonal bevegelse av trailersjåførere vokser fram, mot inflasjonen og økende drivstoffpriser. Inflasjonen er først og fremst produkt av de enorme pengetrykkingsoperasjonene i Washington, London og Frankfurt, som har pumpet billioner av dollar, pund og euro inn i finansmarkedene under pandemien, for å støtte opp aksjemarkedene og sikre de superrikes formuer. Inflasjonen øker nå der NATO-maktene hensynsløst truer med å provosere fram en krig med Russland, og truer med å kutte landets leveranser av olje, gass og korn til verdensmarkedene, og med det øker prisene massivt.
Disse hensynsløse retningslinjene er pådriveren for en internasjonal eksplosjon av klassekonflikt, spesielt i trailerbransjen, på grunn av dens ekstraordinære sårbarhet for økninger av drivstoffpriser:
• I Portugal har truckers-syndikatet ANTRAM annonsert at 200 av deres selskaper vil tilbakeholde deres leveranser for å tvinge Sosialistparti-regjeringen (PS) til å kutte drivstoffkostnadene.
• Italienske trailersjåfører går den 19. mars ut i en landsomfattende streik mot høye drivstoffpriser og planlegger protestaksjoner.
• I Brasil har truckere stevnet det statlige oljeselskapet Petrobras’ beslutning om å heve bensinprisene med 18,8 prosent og prisen på diesel rundt 25 prosent.
• I Paraguay og Chile har regjeringene måttet øke subsidiene på drivstoff i et forsøk på å forhindre trailersjåførers streik.
Globaliseringen av produksjonen og utviklingen av globale forsyningskjeder plasserer logistikkarbeidere i en ekstremt kraftfull posisjon og forsterker deres objektive internasjonale enhet.
Dette fordrer et bevisst brudd med fagforeningene. Disse nasjonalt organiserte byråkratiene er desperate etter å opprettholde deres posisjon som storselskapenes og kapitalistregjeringenes industripoliti, og er fast bestemt på å isolere og undertrykke streiker. Spanias største fagforbund avbrøyt tirsdag streiken til 3 000 fastlønte trailersjåfører i provisen Cádiz, og argumenterte kynisk med at arbeidsgiverne var nær ved å inngå en avtale.
Kampen mot pandemien, inflasjon og krig fordrer et internasjonalt perspektiv, et bevisst brudd med fagforeningene, og i Spania med PSOE-Podemos-regjeringen, og etableringen av uavhengige grunnplankomitéer. Gjennom slike komitéer, sammenkoblet på tvers av bransjer og nasjonale grenser, kan arbeidere utvikle en koordinert handlingsplan for å bekjempe angrepet på deres lønninger og levekår, og motsette seg kapitalistmaktenes pådriver til krig.
**
Spanske trailersjåførere [‘truckers’] startet mandag en fristløs landsdekkende streik for å protestere mot stigende drivstoffpriser og elendige arbeidsbetingelser i deres bransje. Streiken, rettet mot Spanias koalisjonsregjering av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, ble kalt av organisasjonen Plattformen for Forsvar for Veitransport av Varer, som representerer mindre befordingsselskaper og selvstendige truckers. Regionale foreninger i Baskerland og Navarra har også tilsluttet seg streiken.
** image; caption: Italienske trailersjåfører tilslutter seg streik mot stigninger av drivstoffprisene [Kilde: Twitter@MishGEA]
Streiken er del av en voksende internasjonal bevegelse av truckers mot inflasjonen og stigende drivstoffpriser som nå akselereres av NATO-EU-sanksjoner mot Russland. Italienske truckers går ut i en landsdekkende streik mot høye drivstoffpriser, og planlegger protestaksjoner for 19. mars, og marokkanske truckers er for tiden i en tredagers streik i protest mot drivstoffprisene der. Det sirkulerer oppfordringer til franske truckers streik for den 21. mars.
Hovedkravet Plattformen har lagt ut for den spanske streiken er en reduksjon i drivstoffavgiftene for å kompensere for de stigende drivstoffpriserene. Stigningen av inflasjonen, som i februar nådde 7,5 prosent, den høyeste på 14 år, har rammet drivstoffprisene spesielt hardt, en situasjon som er forverret av NATOs og EUs sanksjoner mot Russland på grunn av Ukraina-konflikten, der de nå truer med å kutte olje- og gasseksporten til Europa. Prisen for bensin nådde €1,68/l og for diesel €1,58/l, begge de høyeste prisene noensinne registrert i Spania, med en økning siden desember på henholdsvis 13,8 og 17,6 prosent.
I deres oppfordring til streikeaksjon advarte Plattformen for at situasjonen som trailersjåførene står overfor er desperat: «Hele 90 prosent av små og mellomstore transportselskaper er i total konkurs, selv om arbeidsbetingelsene på alle måter er ekstremt prekære. Disse konsekvensene merkes også av selvstendig næringsdrivende truckers, som vi vil forsvare med kravene vi framsetter.»
Streiken ble den første dagen, mandag, bredt fulgt, av 90 prosent av truckers representert av Plattformen, og den forstyrret distribueringen av last fra viktige havner, den blokkerte motorveier og bremset opp fordelingen av mat og andre viktige forsyninger til butikker over store deler av Spania. I visse regioner, deriblant Asturias eller El Bierzo, ble all trailertrafikk nedstengt.
Trailere blokkerte motorveitrafikken eller industrisonene i mange av Spanias største byer, deriblant i byene Madrid, Barcelona, Valencia, Murcia, Sevilla, Málaga, Tarragona og Albacete. De påla også en hel eller delvis blokkering av trailertrafikken til store spanske havner, som omfattet Barcelona,Valencia, Bilbao, Tarragona, Coruña og San Sebastián. Truckers holdt protester foran kommunale bygninger i byer som inkluderte Madrid, Barcelona og Mallorca.
Det er vokende indikasjoner på at trailersjåførstreiken raskt kan føre til matmangel i supermarkeder i spanske storbyer. Streikende truckers blokkerte trafikken til Mercabarna, det viktigste mathandelsområdet som sentrerer handel med frukt, grønnsaker, fisk og foredlede kjøttprodukter i Barcelona-området. Madrids borgermester/byrådsleder José Luis Martínez-Almeida sa mandag at det «foreløpig» ikke var noen mangel rapportert på byens hovedmarked Mercamadrid.
Manuel Hernández, president for Plattformen som har kalt streiken, advarte imidlertid for at denne situasjonen ikke ville vedvare: «Dersom denne streiken blir langvarig, da vil det merkes i hyllene på alle supermarkeder. Den vil påvirke alt.»
Hernández lovet at streiken ville fortsette såframt regjeringen ikke imøtekom trailersjåførenes forlangender, og han erklærte: «Vi vil fortsette å forverre situasjonen, og vi stoler på tålmodigheten til de tusenvis av familier vi representerer, og som streiker av nødvendighet.»
En trucker som deltok i streiken, sa i går morges: «Jeg er tilfreds, for jeg ser at folk er veldig ivrige og de er entusiastiske for å streike. Vi er i en bransje som når vi streiker lammer landet fullstendig.»
Med denne streiken går spanske trailersjåfører inn i en kamp mot en reaksjonær PSOE-Podemos-regjering som er fast bestemt på å kutte ned lønninger og levestandarder, og til å føre krig mot Russland. Veien videre for trailersjåfører er å vende seg til arbeiderklassen, og mobilisere bredere lag av arbeidere i kampen mot den hensynsløse opposisjonen som trailersjåførene vil møte fra staten og bankene. Lærere, metallarbeidere og offentlig ansatte er allerede i streik, eller de forbereder seg på streik, på grunn av kontraktstvister, over hele Spania og utover.
Arbeidere må mobiliseres uavhengig av Spanias fagforeningsbyråkratier. Den sosialdemokratiske sentralorganisasjonen UGT – Unión General de Trabajadores – og det stalinistiske motstykket CCOO – Comisiones Obreras – som er redskaper for regjeringspartiene PSOE og Podemos, frykter en sosial eksplosjon og motsetter seg streiken. CCOO utstedte mandag en uttalelse som sa at streik «ikke er en vei framover for å løse problemene bransjen står overfor», og ba om samtaler mellom staten, fagforeningene og trailersjåførenes foretaksforening.
Denne føderasjonen, kalt Nasjonalkomitéen for veitrasport – Comité Nacional del Transporte por Carretera (CNTC) – er imidlertid bittert fiendtlig innstilt til streiken. Mens Plattformen representerer rundt 85 prosent av tailertrafikken i Spania, som håndteres av mindre transportforetak eller selvstendig næringsdrivende, taler CNTC for de større selskapene som planlegger å forhandle prisøkninger, som er dikterte av PSOE-Podemos-regjeringen.
CNTC meldte mandag en uttalelse som refererte til NATO-krigspådriveren mot Russland og oppfordret til å avslutte streiken. Der sto det: «Dette er ikke tiden for å starte en transportstreik, spesielt ikke dersom den kalles ut som en fristløs handling, og uten noen klare mål, fordi dette rett og slett vil ende opp med å destabilisere enda mer den kompliserte situasjonen vi er midt i på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina.»
Plattformen som koordinerer streiken responderte med å fordømme CNTC, der den sa: «Nasjonalkomitéen har forrådt oss, den fortsetter å helle bensin på bålet. Transport er essensielt for all økonomisk aktivitet her i dette landet, og traileren er nøkkelen til transport over hele verden, uten trailere er det ingen skip. Departementet lytter ikke til noen.»
PSOE-Podemos-regjeringen har faktisk indikert at den ikke har noen intensjon om å komme trailersjåførene i møte, og den forbereder seg i stedet på undertrykkelse. Finansdepartementet ga ut en uttalelse som erklærte at det er «liten eller ingen margin» for å bistå trailerbransjen, da det å redusere drivstoffavgiftene ville medføre «enorme kostnader». Transportminister Raquel Sánchez sa at «nå er ikke den beste tiden for å organisere mobiliseringer eller streiker».
Én lastebiltransportorganisasjon, Den spanske varetransportforeningen (CETM), har kunngjort at de søker samarbeid med opprørspolitiet for å knuse de streikende truckernes streikevakter.
Både PSOE og Podemos er reaksjonære borgerlige partier, bittert fiendtlig innstilte mot arbeidere, med internasjonale allierte som har støttet det å sende politiet, og sågar militæret mot streikende truckere. Syriza, Podemos’ greske allierte, støttet [engelsk tekst] i 2010 mobiliseringen av hæren for å knuse en trailersjåførstreik mot EUs innstrammingspolitikk. Portugals Sosialistparti kalte i august 2019 ut hæren for å tvinge truckere tilbake til arbeid da bensinstasjonene gikk tomme i hele landet.
Truckere må avvise avvise kapitalistregjeringenes påstander om at det ikke finnes penger, med forakt. Siden Covid-19-pandemien begynte har EU delt ut billioner av euro i redningsaksjoner til bankene og storselskapene. Samtidig har de hevdet at det ikke var penger til å gjennomføre en Zero Covid-politikk mot viruset, som de tillot å kreve over 1 million liv i Europa. Nå hevder styringsklassen at det ikke er penger til å bistå arbeidere og småbedrifter med å få endene til å møtes, da alt må ofres for å føre krig mot Russland.
Det avgjørende spørsmålet er den bredest mulige internasjonale mobiliseringen av arbeiderklassen mot finansaristokratiets agenda for global krig i utlandet og krig mot arbeiderne hjemme. Det betyr at å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer, mot korrupte nasjonale fagforeninger, og å slåss for sosialistisk politikk, inkludert sjenerøs offentlig bistand til småbedrifter, er avgjørende for å organisere og forene denne voksende internasjonale bevegelsen.