Det globale finanssystemets ekstreme skjørhet i kjølvannet av sanksjonene som vestmaktene påla Russland har blitt understreket av forhandlingene som involverte noen av verdens største banker for å få løst krisen i nikkelmarkedet som brøyt ut i forrige uke.

Tidligere i uka ble det kunngjort at store banker, deriblant JPMorgan Chase og Standard Chartered, hadde kommet til enighet med det kinesiske metallselskapet Tsingshan Holding Group om ikke å presse på med fordringer om at selskapet måtte dekke opp for sin posisjon i nikkelhandler det hadde inngått, eller foreta noen ytterligere margin calls. Slike calls er varsler til kontraktsinnehaver om å stille ekstra midler, her var resultat av Tsingshans mislykkede satsinger i nikkelmarkedet.

Tsinhshan hadde shorted nikkel, det vil si satset med forventninger om fallende priser i ei rekke kontrakter. Men i kjølvannet av krigskrisen i Ukraina skjøt nikkelprisen til værs, og selskapet sto igjen med et potensielt tap på milliarder av dollar. Selskapet er verdens største produsent av rustfritt stål og en storforbruker av nikkel.

Etter at metallet ble handlet for rundt $ 30 000 per tonn, spratt nikkelprisen på metallbørsen London Metal Exchange (LME) opp til $ 50 000 mandag i forrige uke. Den doblet seg deretter til $100 000 dagen etter, hvorpå børsen stengte nikkelmarkedet og lot det forbli stengt til tirsdag denne uka.

Etter den inngått avtalen var LME forventet å åpne for handel igjen sist tirsdag.

Avtalen mellom bankene og Tshingshan løser ikke problemet i sin helhet, ettersom selskapet fortsatt er på kroken for pengene det skylder. Det er en stillstandsordning som tar sikte på å utarbeide en avtale om nye kredittavsetninger og for at selskapet skal gjøre opp sine «nikkel-margin- og oppgjørsfordringer».

Faktisk sett har de store bankene bestemt seg for å ikke umiddelbart presse på med deres på margin calls for at dette ikke skal utløse en bredere krise.

Da metallbørsen LME planla å gjenåpne for handel ble det sagt at det skulle innføres daglige prisgrenser for alle metaller, inkludert nikkel. Medlemmene vil nå bli bedt om å offentliggjøre alle kontrakter i derivatmarkeder på mer enn 100 tonn.

Der LME kunngjorde beslutningen ble det sagt at det hadde blitt notert at «en stor kunde i markedet nå har publisert detaljer knyttet til støtte fra et bankkonsortium, som kan antyde at potensialet for ytterligere uordnede betingelser kan reduseres».

Nikkelmarkedet er relativt lite og Tsinghans tap, selv om de beløp seg til milliarder av dollar, utgjorde ikke i seg selv en trussel. Men det gjorde de bredere implikasjonene av hendelsen.

Wall Street Journal (WSJ) rapporterte at produsenter og videreforedlere av nikkelrelaterte produkter i Kina har sagt deres virksomheter har blitt negativt påvirket. Mer enn et halvt dusin kinesiske selskaper har sendt meldinger til deres kunder og investorer der de advarer om problemer med forsyninger, prisøkninger eller manglende evne til å imøtekomme bestillinger.

Jilin Jien Nickel, lokalisert i det østlige Kina, som produserer nikkelsulfat og nikkelklorid, sendte ut et brev til deres kunder i forrige uke hvor de fortalte at det var stor sannsynlighet for økonomiske tap på grunn av de økte kostnadene for importerte råvarer.

«Et hensynsløst spill med kapital har rammet oss med lynets hastighet,» heter det i brevet. «Det har frambrakt en enestående overlevelseskrise for alle ansvarlige og hardtarbeidende selskaper, inkludert oss.» Brevet advarte for at «store tap ikke lenger er til å unngå».

Ifølge WSJ sa industriforbundet China Nonferrous Metals Industry Association, med hundrevis av selskaper som medlemmer, både statsbakkede og privateide, i forrige uke at de var svært bekymret over den «irrasjonelle stigningen» på LME-nikkelprisene, som hadde forårsaket alvorlige skade på selskaper i den globale nikkelforsyningskjeden.

På toppen av effektene i realøkonomien kommer innvirkningene på finansmarkedene og skya av usikkerhet som henger over all varehandel, og det tilhørende komplekse nettverket av derivatkontrakter som kan bli rammet av voldsomme prissvingninger.

En kommentar i WSJ, med headingen «Vil den finansielle stabiliteten Get Nickel-and-Dimed?», reiste spørsmålet om nikkelkrisen, som førte til at verdens største produsent plutselig ble tvunget til hoste opp milliarder av dollar for å finansiere margin calls, var «kanarifuglen i nikkelgruva» for hele finanssystemet.

Det er vanlig for råvareprodusenter og gruvearbeidere å forsikre seg for framtidige prise, bemerket artikkelen, men når prisene svinger helt vilt da kan det bli misforhold i kontantstrømmene, og traders må stille ytterligere sikkerhet for å imøtekomme långiveres margin calls.

Nikkel er på ingen måte den eneste globalt omsatte varen som opplever helt ville prissvingninger. Kullprisene i Asia doblet seg i februar og mars før de så falt tilbake. Aluminium- og hveteprisene har steget, og oljeprisen fortsetter å svinge. Den steg så høyt som til $ 130 fatet før den deretter falt tilbake til like under $ 100.

Traders som inngår avtaler kan bli sittende i klemma for milliarder av dollar praktisk talt over natta, om de er på feil side av disse raske prisbevegelsene.

Som WSJ-kommentaren bemerket: «Ingen vet nøyaktig hva som ligger foran oss for råvareprisene, men forestillingen at Tsingshan er det eneste selskapet der ute med store sikringer [‘hedges’] som kan slå veldig galt ut, den kan vise seg å være vel optimistisk.»

Zoltan Poszar, finansstrateg for Credit Suisse, har sammenlignet den nåværende situasjonen med den som satte i gang den globale finanskrisen i 2008 – kollapsen av prisene for collateralised debt obligations (CDOs), basert på samlinger av subprime-boliglån med sikkerhet i fast eiendom.

Poszar sa, i et notat skrevet tidligere denne måneden: «Russiske råvarer er som subprime-CDOer var i 2008.» Finansmarkedene frøys til den gangen fordi investorer ble usikre på hvor mye eksponering deres motparter hadde for giftige subprime-baserte finans-assets. Nå er usikkerheten hvor stor eksponering finans-traders og spekulanter har for russiske eiendeler og russiskproduserte råvarer.

Financial Times-skribent Patrick Jenkins har også pekt på de bredere konsekvensene av sanksjonene mot Russland, og sa han «ikke var sikker på at den potensielle innvirkningen for verden utenfor Russland er fullt ut erkjent».

De stigende kostnadene for råvarer kan «ta ut finansaktører, store og små, mainstream og marginale,» sa han, og henviste til LMEs suspendering av nikkelhandelen i en kommentar publisert tidligere denne uka.

Jenkins sammenlignet den nåværende situasjonen med krisen i 2008, som ble utløst av sammenbruddet av investeringsbanken Lehman Brothers. Han bemerket at verden siden den gang har vært oversvømmet av gratis penger på grunn av sentralbankenes pengepolitikk, som har resultert i oppblåste asset-priser og gjeldsnivåer som har steget til nye rekordhøyder.

«Ikke ha noen illusjon: Russerne vil ikke være de eneste som får lide under russiske sanksjoner. Verden bør huske Lehman og forberede seg på et globalt finansielt og økonomisk sjokk,» konkluderte han.