Et eller annet sted på veien, mer sannsynlig før enn seinere, vil en stor spekulativ investor eller finansinstitusjon få seg et betydelig slag på grunn av markedssvingningene, som får vidtrekkende konsekvenser med ringvirkninger ut gjennom det globale finanssystemet.

Selv før den russiske invasjonen av Ukraina var finansmarkedene på deres mest skjøre siden mars 2020, ved starten av pandemien, på grunn av frykt for hva den amerikanske sentralbanken og andre sentralbankers rentehevinger og innstramming av pengepolitikken ville resultere i.

Sanksjonene som ble pålagt det russiske bank- og finanssystemet av USA og NATO, sammen med USAs importforbud mot russisk olje, har sendt råvareprisene rett til værs – ikke bare for olje og naturgass, men også for hvete og andre kornprodukter i tillegg til industrielle metaller.

Oljeprisen har gått så høyt opp som til $ 139 per fat. Gasspriser i Europa var på et tidspunkt € 345 per megawattime før de falt tilbake til € 241. For ett år siden var prisen € 16.

De økonomiske følgekonsekvensene av eskaleringen av råvareprisene ble tydelig demonstrert sist uke i markedet for nikkel, et metall Russland er en stor produsent av.

Mandag i forrige uke steg nikkelprisen på London Metals Exchange (LME) med 75 prosent, opp til $ 50 000 per tonn. Dagen etter var den doblet, til $ 100 000, for deretter å falle tilbake til $ 80 000 før LME suspenderte handelen med metallet.

Nikkelprisene beveger seg vanligvis på det meste med noen få prosent dagen, og traders med lang fartstid ved LME sa de aldri før hadde sett noe lignende.

Den finansielle konsekvensen kom snart nok for dagen. Den kinesiske milliardæren Xiang Guangda, grunnleggeren av landets ledende produsent av rustfritt stål, Tsingshan Holding Group, hadde shorted nikkel, det vil si hadde inngått kontrakter basert på antakelse at prisen ville falle.

Forflytningen den andre veien etterlot selskapet med papirtap på til sammen flere milliarder dollar. De første estimatene i kinesiske medier var at tapene kunne være så høye som $ 8 milliarder.

LME kunngjorde at metallbørsen suspenderte handelen med nikkel, som var forventet å gjenopptas først mot slutten av uka, og sa avgjørelsen ble tatt på «grunnlag av ordnede markeder».

Den ekstreme turbulensen strekker seg langt forbi råvaremarkedene og institusjonene som handler med dem, der de ofte satser på hvordan de vurderer at prisene vil bevege seg. Den har også innvirkninger for banker som har investert i russiske finansmarkeder.

Den italienske banken UniCredit, verdens 34. største, har advart for at den står overfor tap på rundt € 7 milliarder, der den er konfrontert med et «ekstremt scenario» der hele bankens russiske virksomhet blir utslettet. Finansinstitusjonen sa sist onsdag at den hadde lån på rundt € 7,8 milliarder i dens enhet for russiske forbrukere, og grenseoverskridende eksponeringer mot selskaper på € 4,5 milliarder, med rundt 5 prosent av dem rammet av sanksjoner.

Effekten av sanksjonene går langt forbi selskapene og finansinstitusjonene som er direkte fanget inn av dem.

I en artikkel tidligere sist uke refererte Wall Street Journal uttalelsene fra Christopher Smart, en tidligere spesialassistent for president Obama. Han sa situasjonen globale business-virksomheter står overfor i kjølvannet av sanksjonene påminner det som ledsaget sammenbruddet av Lehman Brothers i 2008.

«Vi har aldri sett noe så omfattende, så kraftig, og så plutselig, pålagt en økonomi av denne størrelsen og som er så viktig for den globale økonomien,» sa han.

Den påminnet Lehman Brothers på grunn av usikkerheten om hvem som hadde eksponering mot Russland. «Jeg vet kanskje at jeg selv ikke er eksponert, men jeg er egentlig ikke sikker på hvem av mine kunder som kan være eksponert, hvem som har investeringer som de … kommer til å måtte skrive ned,» kommenterte Smart.

Oppsvinget i råvarepriser, som allerede hever inflasjonsraten rundt om i verden, har i vesentlig grad komplisert situasjonen verdens store sentralbanker står overfor.

Før krigskrisen var de på gang til å begynne å stramme inn pengepolitikken – allerede en delikat operasjon gitt at finansmarkedene har blitt så avhengige av billige penger at selv en liten renteheving kan framprovosere markedsuro, og sågar en resesjon.

Nå stiger inflasjonen, og finanssystemet har blitt enda mer ustabilt. Den første indikasjonen på hvordan de har tenkt å reagere var forventet sist torsdag da Den europeiske sentralbanken (ECB) kunngjorde den framtidige retningen for pengepolitikken. [O. anm.: denne artikkelen ble publisert torsdag. Se: forfatterens rapport om ECBs beslutning publisert lørdag]

ECBs styringsråd sa i forrige måned at sentralbanken ville gjennomføre en «gradvis normalisering» av pengepolitikken, inkludert en mulig gradvis avvikling av oppkjøpsprogrammet for verdipapirer, og en heving av rentenivåene i det minste innen slutten av året.

Indikasjonene fra ECB-president Christine Lagarde og ECB-sjeføkonom Philip Lane var at disse planene kunne bli satt på vent.

Som Financial Times bemerket har Lagarde sagt sentralbanken vil «ta alle de tiltak som trengs» som respons på Ukraina-situasjonen. Lane sa at banken kunne akseptere inflasjon over sitt mål på 2 prosent når de måtte hanskes med «et ugunstig leveransesjokk», og at den kunne vurdere «nye pengepolitiske instrumenter» for å støtte finansmarkedene.

Slike tiltak kunne imidlertid utvide de allerede eksisterende splittelsene i bankens styringsråd. Noen medlemmer var forventet å insistere på at «normaliseringspolitikken» må fortsette under betingelser der inflasjonen satte rekord i eurosonen med 5,8 prosent i februar, og forventes å gå opp til 7 prosent seinere i år.

FT refererte til en «hauk» i styringsrådet, som sa: «Det er åpenbart at inflasjonen vil forbli med oss, så vi må gjøre noe. Vi kan ikke bare si at vi skal vente og se.»

US Fed skal bestemme sin pengepolitikk kommende uke, etter allerede å ha antydet en økning på 0,25 prosent, med ytterligere hevinger av samme størrelsesorden i løpet av året, i tillegg til å begynne å redusere deres asset-beholdning på $ 9 billioner.

Forventningen om rentehevinger har allerede hatt stor innvirkning på Wall Street med den teknologitunge børsindeksen NASDAQ per forrige uke ned med nesten 20 prosent hittil i år.

Aksjekursene til teknologiselskaper, mange av dem som enda ikke har generert noen profitt, er svært følsomme for rentehevinger fordi deres «forventninger» om framtidige profitter diskonteres med gjeldende rentenivå, for å bestemme deres nåværende markedsverdi – jo høyere rentene er, jo lavere er deres verdi.

En artikkel i FT, skrevet av Robin Wigglesworth, bemerket: «Regnet i dollar har det teknologitunge markedet nå tapt godt over $ 5 billioner siden dets toppnivå i november – mer enn NASDAQs dollartap gjennom hele dotcom-bobla som ble avviklet fra 2000 til 2002.»

Big Tech-selskapenes relativt sterkere posisjon – velkjente navn som Apple, Google og Microsoft – tilslørte omfanget av skaden. Men det raske fallet i aksjekursene til Meta (eierselskapet til Facebook) indikerer at selv Big Tech ikke er immun.

Det har blitt estimert at nesten to tredjedeler av NASDAQs 3 000 medlemmer har falt med minst 25 prosent, fra deres 52-uker-toppnivåer. Nesten 43 prosent har tapt mer enn halvparten av deres verdi, og en femtedel hadde falt med over 75 prosent.

«De $ 5,15 billionene som de siste ukene har fordampet fra NASDAQ, er som at hele det britiske aksjemarkedet har gått ‘poof’,» skrev Wigglesworth.

Goldman Sachs har estimert at dersom Fed bestemmer seg for å stramme inn pengepolitikken kraftig – og det kan den komme til å gjøre, med inflasjonen i USA som er spådd å stige enda mer, og muligens kan nå tosifrede nivåer – da kan NASDAQ falle med ytterligere 17 prosent.

Wigglesworth konkluderte med at en gjentakelse av dotcom-krasjen kanskje ikke er forestående, men han la til at «omfanget av kapitalødeleggelsen allerede er enorm» og «det er fortsatt ukjent hva større ringvirkninger kan være, og de kan bli betydelige.»