Leon Panetta, USAs tidligere forsvarsminister og CIA-direktør under Barack Obama og stabssjef under Bill Clinton, sa torsdag at USA er involvert i en proxy-krig med Russland i Ukraina.

«Vi er engasjert i en konflikt her, det er en proxy-krig med Russland, enten vi sier det eller ikke,» sa Panetta.

Han konkluderte: «Jeg tror den eneste måten å hanskes med [Russlands president Vladimir] Putin akkurat nå der er å forskanse oss, som betyr å besørge all den militærhjelpen som trengs.»

Han la til: «Måten du får innflytelse på er ved, ærlig talt, å gå inn og drepe russere.»

Panettas kommentarer kom én dag etter at USAs president Joe Biden annonserte oversendelsen av våpen for ytterligere $ 1 milliard til Ukraina, som tillegges de $ 2,5 milliarder i våpen besørget landet siden 2014.

Biden kunngjorde at Ukraina skulle motta 9 000 panserbrytende våpensystemer, 800 luftvernsystemer, 7 000 håndvåpen og 20 millioner ammunisjonsrunder.

Amerikanske estimater så langt er at 7 000 russiske soldater har blitt drept i Ukraina, eller én av hver 28. soldat utkommandert til konflikten. Mens den russiske hæren langsomt gjør framskritt i deler av Ukraina har den så langt i løpet av den siste måneden av kamper ikke klart å få kontroll over noen av de store byene. De massive våpenleveransene [engelsk tekst] fra NATO til den ukrainske hæren har tydeligvis hatt innvirkning for krigens gang.

Forsvarsdepartementet i Slovakia, et NATO-medlem, tilbød onsdag å sende langtrekkende luftvernvåpen av typen S-300 til Ukraina.

Den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov sa at Moskva «ikke vil tillate» leveringen av våpensystemet, og erklærte: «Vi sa klart og tydelig at all cargo som forflyttes inn på ukrainsk territorium som vi vil tro medfører våpen, de vil være berettigede krigsmål.»

Lavrovs kommentarer forsterker farene for at «proxy»-konflikten over Ukraina kan smitte over til en direkte krig mellom Russland og NATO-medlemmene, som kunne utløse, via Artikkel 5 i NATO-traktaten, en fullskala krig.

USA utplasserte denne uka to Patriot Missile-batterier ved Polens grense.

Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace kunngjorde torsdag at Storbritannia også vil utplassere et luftvernsystem av middels rekkevidde i Polen.

Blant rykter om at Ukraina og Russland nærmet seg en diplomatisk avtale for å få en slutt på krigen gjorde USA det klart torsdag at de ikke ville akseptere en diplomatisk løsning. «Handlingene vi ser Russland utfører hver eneste dag, praktisk talt hvert minutt av hver dag, står i total motsetning til enhver seriøs diplomatisk bestrebelse for å avslutte krigen.»

Han konkluderte: «Vi har en sterk fornemmelse av hva Russland kan gjøre videre ... Vi tror Moskva kan tilrettelegge for å bruke et kjemisk våpen for deretter feilaktig å beskylde Ukraina, for å berettige eskalering av angrepene.»

USA oversvømmer i mellomtiden sine europeiske allierte med våpen. Reuters rapporterte: «Europeiske regjeringer har henvendt seg til den amerikanske regjeringen og til leverandører av forsvarsutstyr med ei handleliste av våpen, som inkluderte droner, missiler og missilforsvar, der den russiske invasjonen av Ukraina er pådriveren for ny etterspørsel etter amerikanske våpen.»

Tyskland er ute på en massiv våpenhandlerunde, der landet nå dropper all den tilbakeholdenhet som ble pålagt militæret i kjølvannet av deres forferdelige forbrytelser under den andre verdenskrig. Det er annonsert planer om å kjøpe 35 stykk F-35 jagerfly fra USA, og Reuters melder at Berlin også vurderer et amerikansk missilforsvarssystem. Polen har planer om å kjøpe reaper-droner fra USA.

Reuters rapporterte at «potensialet for en økning i salget av alle typer våpen siden invasjonen startet den 24. februar har løftet Lockheed-aksjen med 8,3 % og Raytheon-aksjen med 3,9 %.»

Konflikten akselererer den allerede massive amerikanske våpeneksporten. Fredsforskningsinstituttet Stockholm International Peace Research Institute publiserte denne uka sin årlige globale våpenhandelsrapport, som konkluderte med at USA er verdens desidert største våpeneksportør.

Tidsskriftet Forbes kommenterte: «I de fem årene fra 2017 til 2021 stod USA for 39 prosent av store våpenleveranser over hele verden, mer enn det dobbelte av det Russland overleverte og nesten 10 ganger det Kina sendte deres våpenkunder. I tillegg har USA langt flere kunder – 103 nasjoner, eller mer enn halvparten av medlemslandene i FN.»

Under betingelser der enorme mengder våpen pøses inn i en aktiv og blodig konflikt, er det voksende advarsler om en fullskala krig, side om side med uhengslede forlangender om eskalering opp til kanten av avgrunnen.

«Dette er hvordan tredje verdenskrig begynner,» erklærteNew York Times-spaltisten Bret Stephens. Dette mente han ikke som et krav om de-eskalering, men for mer aggressiv amerikansk militær intervensjon i konflikten.

Stephens skrev:

«Det å nekte å innføre en flyforbudssone i Ukraina vil kunne berettiges fordi det overskrider risikoene NATO-landene er beredt til å tolerere. Men forestillingen om at dette kan starte en tredje verdenskrig ignorerer historie og det telegraferer svakhet. Amerikanere konfronterte sovjetiske piloter som opererte under kinesisk eller nordkoreansk dekning under Korea-krigen uten å blåse verden i lufta. Og vår høylytte aversjon mot konfrontasjon er en invitasjon, og er ikke avskrekkende, for russisk eskalering.»

Martin Wolf fra Financial Timesadvarte denne uka: «Håpet om fredelige relasjoner svinner. I stedet har vi Russlands krig mot Ukraina, trusler om et nukleært Armageddon [o. anm.: på norsk kunne vi si ragnarokk], en mobilisert Vesten, en allianse av autokratier, økonomiske sanksjoner uten sidestykke og et enormt energi- og matsjokk. Ingen vet hva som vil skje. Men vi vet at dette ser ut til å bli en katastrofe.»

Wolf konkluderte: «Russlands krig mot Ukraina har på tilsvarende måte forvandlet vår verdens kart. En lang periode med stagflasjon synes sikker, med store potensielle konsekvenser for finansmarkedene. På lengre sikt er det sannsynlig at det oppstår to blokker med dype splittelser mellom dem, og det samme gjelder en akselererende reversering av globalisering og ofringen av businessinteresser til fordel for geopolitikk. Skrekk og gru, selv atomkrig er dessverre tenkelig.»

Til tross for disse advarslene er det forlangender om ytterligere amerikansk opptrapping. The Hill rapporterte at «et økende antall lovgivere presser Biden-administrasjonen for å oppfylle Kievs anmodning om mer luftmakt».

The Hill la til: «Diskusjonen har overskredet de rutinemessige partisplittelsene i Washington, og setter Det hvite hus ikke bare opp mot Republikanere, men også opp mot noen av president Bidens nærmeste Demokrat-allierte.»

Forøvrig er det indikasjoner på at konflikten får en stadig mer global dimensjon. Binden insisterte i hans møte fredag med Kinas president Xi Jinping på at Kina måtte love ikke å besørge «materiell støtte til Russland», og truet med «konsekvenser» dersom han nekter å gå med på det.

Xi, på hans side, fordømte USAs reaksjon på krigen, og uttalte: «Feiende og vilkårlige sanksjoner vil bare påføre befolkningen lidelser. Dersom de eskaleres ytterligere da kan de utløse alvorlige kriser i den globale økonomien og verdenshandelen, for finans, energi, og forsyningskjedene for mat og industrier, og lamme en allerede svekket verdensøkonomi og forårsake uopprettelige tap.»

Republikaner-senator Marco Rubio erklærte at «Kina er medskyldig i Russlands krig mot Ukraina,» og forlangte at «Xi og KKP får en pris å betale».

Konflikten som har brutt ut i og med den russiske invasjonen av Ukraina er ifølge Matthew Pottinger, medlem av Trump-administrasjoenes nasjonale sikkerhetsråd, er «ei varm åpningssalve i en kald krig som setter Washington og USAs allierte opp mot» Russland og Kina. Pottinger konkluderte: «Det vi må gjøre er å doble våre forsvarsutgifter, umiddelbart.»