Denne artikkelen ble opprinnelig lagt ut på Twitter.
Gårsdagens lederartikkel i New York Times, «Dokumenter krigsforbrytelsene i Ukraina», trekker forsinket oppmerksomhet til Nürnberg-tribunalet i 1946, som tiltalte og dømte naziledere. Den refererer tribunalets definisjon av en angrepskrig som en internasjonal forbrytelse:
«Å sette i gang en angrepskrig er derfor ikke bare en internasjonal forbrytelse; det er den overordnede internasjonale forbrytelsen, som bare skiller seg fra andre krigsforbrytelser ved at den rommer innen seg selv helhetens akkumulerte ondskap.»
I 2004, under en debatt ved Trinity College, refererte jeg Nürnberg-prosessen som grunnlaget i folkeretten for tiltalen mot Bush, Cheney, Rumsfeld, Storbritannias statsminister Blair og mange andre, som krigsforbrytere for å ha startet en angrepskrig mot Irak.
I løpet av de siste 30 årene med gjentatte amerikanske angrepskriger har Nürnberg-presedensen vært ignorert av Times. Avisa påberoper seg nå presedensen mot Putin, og demonstrerer igjen at medias holdning til folkeretten bestemmes utelukkende av amerikanske utenrikspolitiske interesser.
Det kan gjerne være en sak mot Putin, men å holde ham ansvarlig for en «angrepskrig» mens man ignorerer den langt mer åpenbare ansvarligheten og skyldigheten til tallrike amerikanske presidenter og høytstående embetsfunksjonærer (eksempelvis Hillary Clinton) ville være en juridisk travesti.
Forøvrig, dersom Putin skulle bli siktet for å føre en angrepskrig, da kan den massive bevæpningen av Ukraina åpne USAs og NATOs ledere for anklagen om at de har oppildnet til og nå fører en illegal stedfortrederkrig mot Russland.
Times hevder: «Russland, for dokumentasjonens skyld, sier at alle grusomhetene i Butsja er iscenesatt. Og det kan godt være at etterforskere vil finne bevis på grusomheter begått av ukrainske tropper mot russere eller kollaboratører. Desto større grunn til å gjennomføre grundig regnskapsføring.»
Denne ene erkjennelsen av at forbrytelser kan ha blitt begått på begge sider av konflikten, og at påstander må undersøkes nøye, er et unntak fra skredet av fordømmelser av Russland i New York Times og amerikanske medier.
***
Tre-tusen-fem-hundre palestinske flyktninger i flyktningleirene Sabra og Shatila i Beirut i Libanon ble massakrert i september 1982. Det israelske militæret, som okkuperte Beirut, ga fascistene tilgang til leirene og lot drapene finne sted.
En offisiell etterforskning fant at den israelske forsvarsministeren Ariel Sharon var personlig ansvarlig for massedrapene. Selv om han sa opp sin stilling forble Sharon i regjeringen. Sharon ble aldri holdt juridisk ansvarlig og ble seinere Israels statsminister.
USA og landets imperialistallierte har pålagt sanksjoner og har direkte utført utallige krigsforbrytelser. Den amerikanske regjeringens og medias reaksjon på krigsforbrytelser – hvilke blir fordømt, hvilke blir rettferdiggjort, og hvilke blir ignorert – bestemmes av politiske interesser.