President Biden innordnet i forrige uke fagforeningsbyråkratiet til støtte for USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, i en krigshissende tale på en stor fagforeningskonferanse. Talen var del av administrasjonens bestrebelser for, sammen med AFL-CIO-fagforeninger, å få satt sammen en «arbeidsfront», for å undertrykke opposisjon mot forlangender om massive oppofrelser for å betale for amerikansk imperialismes forberedelser til fullskala krig mot Russland.
Biden talte til den lovgivende konferansen holdt av North America’s Building Trades Unions (NABTU), en føderasjon av 14 føderale bygningsarbeiderfagforeninger. Hele den første halvdelen av Bidens tale var utelukkende viet krigen i Ukraina. Hans uttalelser etterlot ingen tvil om at USA og NATO, så langt fra deres hyklerske påstander om å forsvare «frihet» og «menneskerettigheter», anvender Ukraina som ei startrampe for en regimeskifteoperasjon i Russland, og forvandlingen av landet til vestmaktenes semi-koloni.
Biden skrøyt av sanksjonene mot den russiske økonomien og ødeleggelsene de har forårsaket, med henvisning til det faktum at landets BNP har krympet med et tosifret tall. «Bare innen ett år vil våre sanksjoner sannsynligvis utradere de siste 15 årene av Russlands økonomiske vinninger,» sa Biden. «Og fordi vi har avskåret Russland fra å importere teknologier som halvledere og krypteringssikkerhet og kritiske komponenter for kvanteteknologi, som de trenger for å konkurrere i det 21. århundre, kommer vi til å kvele Russlands evne og økonomi til å kunne vokse i årene som kommer.»
Biden sa at årsaken til de militære tilbakeslagene Ukraina har påført Russland skyldes de våpen og den treningen som NATO i årevis har tømt inn i Ukraina. «Vi har trent dem, og vi har besørget dem våpnene.» Kunngjøringen av hvert et nytt våpensystem som var sendt til det ukrainske militæret, og utsiktene til ødeleggelsen av den russiske økonomien, framkalte voldsom applaus fra de forsamlede fagforeningsrepresentantene.
Talen demonstrerte den svimlende graden av hensynsløshet som råder i Biden-administrasjonen. Washington har bevisst egget til krigen og risikerer en utveksling av atomvåpen med verdens nest største atommakt.
Biden gjorde det klart at USA forbereder seg på en lang, uttrukket krig, som vil kreve massive oppofrelser fra arbeidere hva angår økonomiske og menneskelige kostnader. «Denne krigen kan fortsette i lang tid, men USA vil fortsette å stå sammen med Ukraina og det ukrainske folket, i kampen for frihet. Og det vil jeg at dere skal vite.»
Biden la betydningsfullt til: «Dersom jeg må gå i krigen, da går jeg med dere, folkens. La meg si det. Jeg mener det.»
Men det vil ikke vært de høyt betalte og korrupte fagforeningsbyråkratene i Washington D.C.-konferansesalen som skal ut i krigen. Det vil være arbeideres sønner og døtre. Den eneste «krigen» Biden rekrutterer fagforeningslederne til er krigen mot arbeiderklassen, en klasse som etter tre tiår med nonstop kriger i Afghanistan, Irak, Libya, Syria og andre land, er på vakt mot og fiendtlig innstilt til lanseringen av en ny militærintervensjon, spesielt en som kan føre til verdenskrig.
Biden trenger [det sentrale fagforbundet] AFL-CIO for å få pålagt arbeidere krigens kostnader, inkludert ytterligere kutt i viktige sosiale programmer, for å betale for Pentagons enorme budsjett på $ 782 milliarder, pluss de titalls milliarder mer i militærbistand til Ukraina, og kostnadene ved utplasseringen av amerikanske tropper til Øst-Europa. På toppen av dét har de økonomiske forskyvningene forårsaket av krigen og de russiske sanksjonene kraftig økt kostnadene for drivstoff, mat og andre varer, som nå koster arbeidere nesten $ 300 [NOK 2 635] mer i måneden.
Og pandemien, som allerede har ført til én million unødvendige dødsfall på grunn av prioriteringen av profitter før liv, er langt fra over, der den nye omikron-subvarianten BA.2 vokser over hele USA.
Biden håper å kunne avlede arbeideres harme over disse betingelsene ved å skape en kunstig «nasjonal enhet» gjennom hans hensynsløse pådriver til krig.
Hindringen for denne planen for arbeidslivsfred er imidlertid at fagforeningene er dypt diskrediterte og foraktet, etter tiår med pro-selskap svik. Den forsamlede mengden som Biden henvendte seg til taler ikke arbeideres sak. De er et privilegert sjikt av byråkrater, som tjener sekssifrede lønninger (NABTU-president Sean McGarvey tjente i fjor $ 424 252 / NOK 3 726 333). McGarvey & Co. er totalt fiendtlig innstilte til arbeidernes interesser, men forventer å håve inn en del av profittene business-Amerika vil gjøre seg på krigen.
NABTUs organiserte fagforeninger omfatter blandt andre Teamsters og International Association of Sheet Metal, Air, Rail and Transportation Workers (SMART-TD), som for tiden aktivt håndhever et streikeforbud ved jernbaneselskapet BNSF railroad. En føderal dommer som forbød streik mot BNSFs brutale nye oppmøtepolitikk, nevnte behovet for å sikre amerikanske forsyningskjeder. Biden-administrasjonen rekrutterer aktivt Teamsters, sammen med United Steelworkers, United Auto Workers og andre fagforeninger, for å sikre tilførselen av viktige mineraler og andre ressurser, samtidig som den også eskalerer for krig mot Kina.
De siste årene har sett en eksplosiv vekst av klassekamp i USA og internasjonalt. Dette har tatt form av en direkte konfrontasjon mellom militante arbeidere og de korporatistiske fagforeningene.
De økonomiske og sosiale konsekvensene av pådriveren for krig fører til en eksplosiv vekst av klassekamper, og ytterligere opprør fra arbeidere på grunnplanet. Masseprotestene på Sri Lanka som forlanger fjerningen av deres regjering er del av et globalt oppsving av klassekampen, mot inflasjon, mangler på mat- og energileveranser og de medfølgende forlangender om innstramminger.
I USA har krigsfeberen som har grepet fagforeningsbyråkratiet og andre privilegerte sjikt, så langt hatt begrenset innvirkning på arbeidere, som er langt mer opptatt av de stadig mer umulige sosiale relasjonen de konfronterer på hjemmebane. Siden begynnelsen av året har det vært mange streiker, deriblant lærere i Minneapolis og Sacramento, oljearbeidere i Nord-California og titusenvis av arbeidere som har kontrakter som utløper i løpet av de neste månedene, deriblant mer enn 20 000 havnearbeidere på vestkysten.
Fra de to første verdenskrigene til Korea- og Vietnam-krigene i det 21. århundre, de amerikanske fagforeningene har alltid vært sterkt integrerte med den amerikanske regjeringens imperialistintriger. Denne rollen videreføres i dag i Ukraina. Randi Weingarten, president for det føderale lærerfagforbundet American Federation of Teachers (FTA), som har tilknytninger på høyt nivå til Det demokratiske partiet, var på bakken i Kiev i 2014 [engelsk tekst] under det USA-støttede høyrekuppet som styrtet den prorussiske regjeringen til Viktor Janukovitsj. Hun var tilbake [engelsk tekst] i regionen tidligere denne måneden, på besøk i Polen, der hun poserte for foto-ops med ukrainske flyktninger.
Men AFT-presidentens angivelige bekymring for menneskerettigheter strekker seg ikke til det amerikanske skolesystemet, der hun har spilt den sentrale rollen i å slå tilbake læreres og foreldres motstand mot gjenåpning av skoler, og en slutt på sikkerhetstiltakene mot Covid-infeksjoner.
Bidens bønnfallinger for «nasjonal enhet» kan ikke skjule det faktum at USA er et samfunn som er splittet av dype, uforsonlige klasseskiller, som bare har blitt forsterket av regjeringens massive redningsaksjon for Wall Street. Biden-administrasjonen, i samarbeid med fagforeningene, har pålagt arbeidere en de facto lønnsnedskjæring, med gjennomsnittlige lønnshevinger på 2 til 3 prosent mens inflasjonen er på det høyeste på 40 år. Samtidig er olje- og gasselskapene, landbruksgigantene og våpenprodusentene fullstendig besatte av naken krigprofittering. Dette vil av all nødvendighet drive arbeidere inn i konflikt med regjeringen, de krigsvennlige fagforeningene og det kapitalist- og imperialistsystemet de forsvarer.
Arbeidere trenger nye kamporganisasjoner – grunnplankomitéer på fabrikker og arbeidsplasser – for å motarbeide fagforeningenes svik og bedrageri, for å lansere en kraftfull industriell og politisk kontraoffensiv for å forsvare deres egne interesser. Kampen for økonomiske og sosiale forlangender må imidlertid smergles sammen med kampen for å forene arbeiderklassen internasjonalt, mot styringsklassens hensynsløse pådriver i retning av et nukleært Armageddon. Arbeiderklassen, som skaper alt av samfunnets rikdom, men som under kapitalismen blir utnyttet og undertrykt, har ingen andel i den imperialistiske nyinndelingen av verden, og er den grunnleggende sosiale kraften som kan og må mobiliseres mot krig, og for internasjonal sosialisme.