Er du en sykepleier? Vi ønsker å høre fra deg: Fortell oss om betingelsene ved ditt sykehus, og hva du tenker om denne tragedien. Kommentarer vil bli publisert anonymt.

Tragedie rammet i forrige uke da en sykepleier ved Kaisers Santa Clara Medical Center døde av selvmord midt under et aktivt skift. Den utslitte og lidende sykepleieren, som enda ikke er navngitt, skjøt og drepte seg selv inne på et forsyningsrom på akuttmottaket der han jobbet.

Selvmordet fant sted samtidig som 5 000 sykepleiere ved sykehuskjeden Stanford Health Care og Lucile Packard Children’s Hospital er i streik med krav om bedre arbeidsbetingelser, deriblant tilgangen til psykiske helsetjenester. For fire måneder siden begikk den reisende sykepleieren Michael Odell på Standford-sykehuset også selvmord midt i hans skift.

World Socialist Web Site har mottatt en strøm av meldinger fra sykepleiere som respons på denne tragedien. Sammen tegner de et bilde av de uutholdelige betingelsene sykepleiere og helstjenstearbeidere til daglig møter.

Den reisende sykepleieren Ruth sa til WSWS: «Jeg har sett alt for mange historier som denne. Mange sykepleiere, inkludert meg selv, ønsker å forlate dette yrket. Jeg er en reisende sykepleier og har jobbet på to sykehusanlegg der det har vært selvmord.

«Det er ikke bare sykehusene som skal klandres. Jeg jobber for et utleiebyrå for reisende sykepleiere som konsekvent har vært urettferdige med lønninger, og har betalt meg betydelig mindre enn avtalt. De startet en ny retningslinje der du blir straffet for å be om en fridag mens du er under kontrakt. Selv om du jobber de nødvendige timene vil de trekke innkvarteringstilskuddene dine dersom du ber om en fridag under kontraktstiden.»

«Mora mi døde under mitt nåværende oppdrag. Jeg har aldri fått så mye som en sympatihilsen, bare en påminnelse om at vi ikke har noen rett til sorgpermisjon. En reisende sykepleier som begikk selvmord etter å ha forlatt sitt skift var ansatt av samme utleiebyrået og hadde til-og-med samme rekrutterer som meg. De henvendte seg ikke engang for å spørre om hvordan vi hadde det. Jeg har også vært utsatt for mobbing fra andre sykepleiere. Jeg har hatt mange tunge dager på grunn av dette, og jeg lider av depresjon. Det ble rapportert opp til ledelsen, men byrået brydde seg ikke. Det resulterte uunngåelig i tap av jobben, etter at mobberne satte meg opp for å mislykkes.»

«En sykepleier ved et annet sykehusanlegg jeg jobbet på begikk selvmord etter å ha blitt kalt inn til ledelseskontoret fordi andre sykepleiere klaget over at han ba dem for mye om hjelp. Dette fant sted under toppen av Covid-belastningen. De hadde ikke nok sykepleiere. Bemanningsrelasjonen på det tidspunktet var én sykepleier til åtte pasienter på et akuttmottak. Den normale relasjonen er én til fire. Sykepleieren hadde også en fysisk funksjonshemming. Det var en fødselsskade.»

«Hver historie er unik, men følelsene de er alle de samme. Hver dag går sykepleiere inn på sykehus hvor de blir følelsesmessig misaktet og noen ganger fysisk mishandlet av pasienter og deres familiemedlemmer. De forventes å være hyggelige uansett, og får problemer for å ha krenket overgriperne. De kan miste jobben deres dersom noen klager på dem. Jeg har sett og opplevd trusler og også verbale og fysiske overgrep. En sykehusansatt fikk hjerneblødning på grunn av en voldelig pasient, på et sykehus der jeg jobbet.»

«Sykehus vil jobbe deg i hjel, og de overvelder deg med pasienter og forventer at du hele tiden skynder deg videre for å oppfylle deres anslag og statistikk-kalkyler. Dersom du gjør en feil, da lar de deg synke. Jeg har blitt avbrutt så mye som åtte ganger i løpet av en 10-minutters periode, mens jeg prøvde å ivareta en pasient. Folk lurer på hvorfor sykepleiere gjør feil. Jeg vil forlate dette yrket, hvor det forventes at du skal bry deg om alle andre og INGEN bryr seg om deg. Nok er nok.»

Hjelpepleier Jasmine kommenterte: «Jeg frykter at dette ikke vil være den eneste tragedien som finner sted her i helsevesenet. Vi er utbrente alle sammen. Jeg er hjelpepleier, og jeg kan fortelle deg at de siste årene jeg har vært i sykepleien, jeg har aldri vært under så mye press og stress. Arbeidsplassen min tilbyr psykiske helsetjenester, men jeg føler at utbrenthet ikke blir tatt like alvorlig, når du bare får mer arbeid å gjøre hver eneste dag, og som bare øker stresset. Jeg har sett flinke sykepleiere bli kjørt vekk på grunn av deres psykiske helse. De tåler bare ikke presset mer.»

«Jeg hørte noen av de-høyere-oppe en gang si: «Ingen melder avbud fordi de er utbrente.» Vi vet alle at det er ei blank løgn. Jeg er sint over at vi ikke blir hørt nok. Jeg sier at nok får være nok. Det burde være nok når pasientene du har omsorg for hver dag også ser en forandring hos deg, og det burde også være nok når en sykepleier tar livet av seg for å unnslippe smerten.»

Samantha, en akuttmottaksykepleier i New York, skrev: «I New York har vi ingen pasient-pleier-relasjon. Jeg jobber på et akuttmottak i Binghamton hvor vi hele tiden har pasienter og i gjennomsnitt legger inn seks til åtte kritisk syke pasienter hver dag. Vi forventes også å øke ‘dør til lege’-tiden ved bruk av datamaskina for å finne nye steder å flytte folk til, for å se bra ut på papiret, for sykehusets del.»

«Vi ser, i gjennomsnitt, med vårt akuttmottak med 20 til 30 sengeposter, kanskje fra 100 til 130 inn døra daglig. Bokstavelig talt har det å behandle folk på barnesenger inne en forelesningssal nå for tiden blitt normen. Sist skift jeg jobbet ble jeg trakassert av en veileder som angrep meg verbalt, og ingenting ble gjort. Dette er en normal og daglig foreteelse.»

«Vi har mistet de fleste fast ansatte og er nå 90 prosent reisende sykepleiere. De har også kuttet lønningene våre for allt av ekstratid vi henter inn, men fortsetter å spare penger ved å ansette vikarer som betales tre ganger så mye som jeg tjener. Sykehuset kan heller ikke forstå hvorfor de mister så mange ansatte. Ingen bonus for opprettholdelse av posten blir tilbudt, men nye ansatte kan få en tegningsbonus på 10k uten ytterligere forpliktelser. Dette er bare overflata av hva som er galt i helsevesenet vårt.»

Sykepleier Amanda skrev: «Sykehus over hele landet slåss om sykepleiere. Sykepleiere forlater yrket i hopetall. Både måten sykehussystemet og pasientene og deres familiemedlemmer behandler oss på, det er bare ikke en levelig måte å opprettholde en karriere på. Ledelsen ber deg om å komme inn og jobbe overtidstimer – 50, 60 og noen ganger 70 timer i uka. Noen ganger blir vi fysisk overfalt av pasienter, men vi blir fortalt av ledelsen at vi ikke har lov til å anlegge søksmål eller forsvare oss selv, for da mister vi jobben vår.»

«Det kommer inn kritisk syke pasienter, og i et forsøk på å sette i gang livreddende behandling blir vi kjeftet på av andre pasienter som har satt på oppkallingslyset og vil ha et teppe. Når den kritiske pasienten din dør og du går inn for å adressere pasienten som trenger teppe, da må du oppføre deg som om den andre pasienten ikke bare akkurat døde, og som om ingenting skjedde, mens du responderer til pasienten som ba om et teppe.»

«Sykehusdirektører synes å mene at pizzafester er en passende måte å kompensere ansatte som nå lider av depresjon på grunn av Covid. Jeg skriver dette etter å ha kommet ut fra et 12-timers skift, der jeg bare fikk én 30-minutters pause. Jeg fikk ikke spist noe i løpet av de 30 minuttene fordi jeg brukte det på å føre kartotekopptegnelser. Jeg konsumerte totalt en halv liter vann fra jeg startet skiftet til det sluttet, fordi jeg ikke hadde tid til verken å spise eller drikke gjennom hele skiftet.»

«Pasienter kommer inn på sykehuset og forventer å bli oppvartet fra topp til tå, og få tepper, mat og vann umiddelbart så snart de ber om det. Ofte er ikke det mulig på akuttmottaket. Vi må prioritere omsorgen. De fleste pasienter kan ikke spise eller drikke på grunn av at de venter på testresultater og folk blir sinte og de roper. Jeg kan ikke huske et skift jeg har jobbet i de tre siste årene der sykepleiere som jeg verken har opplevd selv eller vært vitne til fysisk eller verbal mishandling fra pasienter eller deres familiemedlemmer.»

«Jeg er rett og slett redd for hele det medisinske systemet, for slik ting er nå er det ikke levedyktig, og dersom ingenting blir gjort, da vil sykepleierne fortsette å forlate og det vil ikke være noen igjen på sykehusene til å ta seg av disse pasientene. Du har profesjonelle idrettsutøvere der ute som tjener millioner av dollar for å løpe rundt å spille, mens du har sykepleiere som hver dag redder liv som tjener 30 dollar i timen, og med den gjeldende inflasjonen. Mange av oss lever fra lønning til lønning, med mindre vi henter oss ut 80 timer i uka.»

«Sykepleiere blir holdt ansvarlige for feiltak eller eventuell feilmedisinering de gjør under arbeidet, og har nå til-og-med muligheten å måtte sone livsvarig fengsel for å ha gjort en feil. Det er ledige jobber som tilbyr minimumslønn på $ 15 i timen der du ikke trenger å frykte å måtte sone fengselsstraff for å begå en feil. Regjeringen og allmennheten må ta denne nåværende krisen i hele landets helsevesen på alvor, ellers kommer det bare til å fortsette å smuldre opp.»