US Federal Reserves forflytning til å heve rentenivåene og begynne å redusere sin beholdning av finansielle assets på grunn av stigende inflasjon, har nå en betydelig innvirkning på Wall Street.

Torsdag i forrige uke fortsatte det som har blitt beskrevet som et «april-krasj», med NASDAQ-indeksen som falt 4,2 prosent, og brakte totaltapet for måneden til 13 prosent. Det var den verste måneden siden oktober 2008, midt i den globale finanskrisen, og brakte fallet for året til 21 prosent.

Finansavisa Wall Street Journal rapporterte at «det brede nedsalget har slettet billioner av dollar i

markedsverdi fra den teknologitunge børsindeksen, der investorer snur seg vekk fra aksjer i alt fra programvare- og halvlederselskaper til sosial-medie-giganter».

Den britiske finansavisa Financial Times (FT) rapporterte at fallet på tvers av NASDAQ-indeksen slettet mer enn $ 5 billioner fra den samlede markedsverdien, siden rekordnivået i november i fjor.

De såkalte FAANG-aksjene – som består av Meta (Facebook-forelderen), Apple, Amazon, Netflix og Alphabet (Google-forelderen) – har til sammen tapt $ 1 billion i markedsverdi. Individuelle fall er betydelige. Amazon har registrert et tap på 26 prosent for året, og Apple 11 prosent. Netflix har falt med 49 prosent bare i april.

Det har også vært betydelige fall i andre deler av markedet. S&P 500-indeksen har falt fire uker på rad, med en nedgang på 8,8 prosent for april. Tapet for året, som innledet med indeksen på rekordnivå, er 13 prosent.

Dow-indeksen falt i april 4,9 prosent og har i år tapt 9 prosent. Begge indeksene har registrert deres verste måned siden stupet i mars 2020, ved starten av Covid-19-pandemien.

Hovedårsaken til markedsnedgangen er oppsvinget av inflasjon – det største på fire tiår – som presser sentralbankene til å stramme inn pengepolitikken. Da inflasjonen var veldig lav kunne de pøse penger inn i markedene som respons på en nedgang, uten frykt for at det ville utløse en stigning av prisene.

Disse pengepolitiske retningslinjene førte det siste tiåret til en økning på 250 prosent i MSCIs World Growth Index for aksjemarkedene. Men inflasjonen betyr at betingelsene har endret seg.

Som Barry Norris, investeringssjef i Argonaut Capital, sa til FT: «Hver gang det har vært et nedsalg i markedene har det vært en sentralbanks put. Denne gangen kommer ikke sentralbankene til unnsetning.»

Sentralbankenes forflytning sammenfaller med de vedvarende problemene i globale forsyningskjeder. Disse har blitt forårsaket av kapitalistregjeringers nektelse av å iverksette koordinerte internasjonale tiltak for å eliminere pandemien, av frykt for at nødvendige folkehelsetiltak ville ha en negativ innvirkning på aksjemarkedene og finanssystemet bredere sett.

Disse beslutningene har nå slått tilbake på realøkonomien, med vesentlige innvirkninger. Apple forutså i forrige uke at bare det selskapet kunne få et tap på så mye som $ 8 milliarder for

inneværende kvartal, på grunn av forsyningskjedeproblemer.

«Leveransebegrensninger forårsaket av Covid-relaterte forpurringer og bransjedekkende mangel på silisium påvirker vår evne til å møte kundenes etterspørsel etter våre produkter,» sa selskapets finanssjef, Luca Maestri, til analytikere i forrige uke.

Den typen begrensninger som Apple opplever strekker seg over den globale økonomien som helhet – det er praktisk talt ingen industri som ikke har blitt berørt – hvilket betyr at tapene vil være i størrelsesorden hundrevis av milliarder, om ikke billioner, av dollar.

Noen indikasjoner på de fortsatte og forverrende økonomiske innvirkningene av Covid var den overraskende nyheten tidligere i forrige uke om at USAs BNP for første kvartal hadde falt med en årlig rate på 1,4 prosent, delvis på grunn av konsekvensene av Covid-oppsvinget ved starten av året.

Biden-administrasjonen har avvist tallet som en «statistisk anomali», men det tiltakende synet er at et betydelig skifte nå finner sted. Det er frykt for at inflasjonen, allerede på mer enn 8 prosent, stiger så raskt at Fed må heve rentene opp til et nivå som vil føre til en resesjon.

Nedgangstrender blir stadig tydeligere i Europa, der inflasjonen også fortsetter å stige. Inflasjonsraten for eurosonen for året fram til-og-med april var på 7,5 prosent, og opp 7,4 prosent i mars, ledet av oppsvinget av energiprisene, som var opp 38 prosent, og prisene på uforedlet mat som spratt opp med 9,2 prosent.

Prisoppsvinget finner sted under betingelser av svekket økonomisk vekst. BNP i de 19 landene i eurosonen vokste med bare 0,2 prosent i første kvartal, sammenlignet med 0,3 prosent for de tre siste månedene av 2021.

Den franske økonomien viste ingen vekst i første kvartal, og den spanske økonomien skrumpet i likhet med den italienske. Den tyske økonomien viste en vekst på bare 0,2 prosent over de tre foregående månedene.

Erik Nielsen, økonomisk sjefsrådgiver for det italienske bankkonglomeratet UniCredit, sa til FT: «Verden er i virkelig dårlig beskaffenhet. Spesielt Europa, hvor vi nå har gått inn i stagflasjon.»

Han sa at det var et «dobbeltslag» på vei i eurosonen, der det er sannsynlig at den europeiske sentralbanken (ECB) vil begynne å heve rentene på grunn av inflasjonen, under betingelser av en økonomisk nedgang.

Kina opplever også betydelig finansiell turbulens på grunn av det siste utbruddet av Covid, som regjeringen slåss for å få brakt under kontroll. For april måned falt renminbi med 4,2 prosent mot dollaren, en rekordnedgang, større enn fallet i 2015 som den gang sendte en skjelving gjennom de globale markedene.

Valutaens fall begrenser regjeringens mulighet til å iverksette økonomiske stimuleringstiltak. Nedsalget av renminbi akselererte etter at president Xi Jinping annonserte økte utlegg for infrastruktur, i forsøk på å dempe de økonomiske innvirkningene av nedstengninger i Shanghai og andre større byer.

US Feds tilstramming av pengepolitikken har store internasjonale konsekvenser, fordi den amerikanske sentralbanken effektivt sett fastlegger pengepolitikken for resten av verden.

En av konsekvensene av en heving av rentenivåene og et oppsving av dollarens verdi er å legge tiltakende belastninger på fattigere land som har gjeld denominert i dollar. Økonomihistorikeren Jamie Martin, fra Georgetown University, skrev en nylig ytringskronikk i New York Times der han bemerket: «Betingelsene er nå modne for at Fed kan utløse en ny global krise. Av spesiell bekymring er ekstremt høye nivåer av gjeld i framvoksende markeder. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at rundt 60 prosent av lavinntektsland opplever gjeldsvanskeligheter, eller de er like ved.»

Han skrev at Sri Lanka kan være bare den første dominobrikken som faller. Men betingelsene som oppleves der, som har utløst masseprotester og demonstrasjoner mot regjeringen, er bare et veldig skarpt uttrykk for kampene som nå utvikler seg både i lavinntektsøkonomier og framskredne økonomier, midt under en ytterligere utdyping av det globale kapitalistsystemets historiske krise.