Tyrkia truer med veto, der Finland og Sverige vil med i NATO mot Russland

Midt i den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina har den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan indikert hans bekymringer og opposisjon mot trekkene fra Finland og Sverige for å bli med i NATO. For at et nytt land skal tas opp i NATO må alle 30 medlemsland støtte beslutningen énstemmig.

Erdoğan sa på fredag: «Vi følger utviklingen angående Sverige og Finland, men vi har ikke positive synspunkter.» Med henvisning til Kurdistans Arbeiderparti (PKK), som den tyrkiske staten forbyr som en terroristorganisasjon, la han til: «De skandinaviske landene er dessverre nesten som gjestehus for terrororganisasjoner. PKK, DHKP-C har deres reir i Nederland og Sverige. Jeg går videre; de deltar også i parlamentene der.»

Erdoğan refererte også til stigende spenninger i Egeerhavet og Middelhavet med Hellas, som er støttet av Frankrike: «Tyrkiske regjeringer før oss gjorde en feil angående Hellas’ gjenkomst til NATO. Dere kjenner holdningen Hellas har inntatt overfor Tyrkia, ved å støtte NATO, så vi ønsker ikke å begå en ny feil i så henseende.» Han refererte til den tyrkiske militærjuntaens godkjenning av Hellas gjenopptakelse i alliansens militære fløy etter det NATO-støttede kuppet i Tyrkia i 1980.

Erdoğan opprettholdt denne holdningen på mandag. Angående besøket til Tyrkia av en finsk og en svensk delegasjon, sa han: «De kommer til Tyrkia på mandag. Vil de komme for å overtale oss?» Han fortsatte: «For det første ville vi ikke si ‘ja’ for å bli med i NATO, en sikkerhetsorganisasjon, til dem som innførte sanksjoner mot Tyrkia, under denne prosessen.»

Amerikanske embetsrepresentanter har indikert at de er sikre på at Erdoğan til slutt vil kapitulere for presset fra NATOs imperialistmakter om å ta Sverige og Finland inn i NATO.

«Dersom det er det de [Finland og Sverige] velger å gjøre, da er jeg veldig sikker på at vi kommer til enighet om det,» sa USAs utenriksminister Antony Blinken til journalister, etter et møte med NATOs utenriksministre i Berlin søndag. Han sa: «Jeg ønsker ikke å karakterisere den spesifikke samtalen vi hadde, verken med den [tyrkiske] utenriksministeren eller under selve NATO-sesjonene, men så mye kan jeg si: Jeg hørte nesten over hele linja veldig sterk støtte for at Sverige og Finland blir med i alliansen.»

Regjeringene i Finland og Sverige viser til Russlands invasjon av Ukraina for å rettferdiggjøre deres ønske om å bli med i NATO, og forlate deres lengestående offisielle nøytralitetspolitikk. Dette provoserende trekket, i all hovedsak planlagt i Washington, Berlin og London, er del av flere tiår med NATO-ekspansjon, som provoserte Russland til landets reaksjonære invasjon av Ukraina. Hele den nordiske regionen skal transformeres til en potensiell krigssone i en konflikt med Russland.

Alle disse bestrebelsene hever faren for at Ukraina-krigen eskalerer til en direkte militær konflikt mellom Russland og NATO, og en nukleær verdenskrig. Reaksjonene fra Erdoğan, som er leder for et land som har NATOs nest-største hær og som har støttet NATO-utvidelsen mot Russland i flere tiår, har imidlertid ingenting å gjøre med prinsipiell motstand mot NATO eller krig.

Ankara støtter NATOs Ukraina-politikk, medregnet ytrehøyrekuppet NATO organiserte i Kiev i 2014, og leverer kritisk viktige bevæpnede droner av typen Bayraktar TB2, til den ukrainske hæren.

Ankara deltar imidlertid ikke i de økonomiske embargoene og sanksjonene mot Russland. Dessuten kritiserer landet politikken til NATO-stormaktene, spesielt USA og Storbritannia, for å forlenge eller til-og-med utvide krigen, for å svekke Russland.

Det er voksende bekymringer innen tyrkiske styringskretser over omfanget av NATO-krigen mot Russland. NATO-representanter har gjort det klart at de har til hensikt å tvangsoppstykke Russland – spesielt gjenerobringen av Krim, som Russland anser å være sitt eget suverene territorium – og styrte president Vladimir Putin. Den tyrkiske styringseliten er uten tvil dypt bekymret over utsiktene til en krig mellom NATO og Russland, og en blodig oppstykking av Russland, like nord for Tyrkia.

Den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu advarte i forrige måned: «Helt fram til NATO-møtet trodde vi at krigen ikke ville vare lenge. Etter NATO-møtet oppsto det imidlertid en opinion. Det er land som vil at denne krigen skal fortsette. Deres mål er å skyve Russland tilbake.»

Tyrkia har brede militærøkonomiske tilknytninger med Russland. Landet handlet S-400 luftvernsystemer fra Russland, til tross for amerikanske innvendinger, og får nesten en tredjedel av sin naturgass direkte fra Russland via rørledninger. Russland bygger for tiden atomkraftverket Akkuyu i Mersin. Tyrkia importerer også det meste av landets hveteforbruk fra Russland. Dessuten er russiske turister viktige for Tyrkias hotell- og turistindustri, som besørger sårt tiltrengt valuta.

Samtidig som de frykter krigens konsekvenser for Tyrkia, ser det tyrkiske borgerskapet USAs trekk for å eskalere pådriveren for krig også som en anledning til å fremme deres regionale interesser og kjøpslå med de store imperialistmaktene. «Vi stengte ikke døra for at Sverige og Finland kan bli med i NATO,» kommenterte Erdoğans talsperson İbrahim Kalın, der han avslørte Ankaras pragmatiske forhandlingstilnærming.

Et tyrkisk veto mot at Sverige og Finland tilslutter seg NATO ville imidlertid utgjøre en alvorlig utfordring for den USA-ledede imperialistpådriveren for krig mot Russland, og kan nok en gang plassere Erdoğan i Washington og Berlins sikter. De to ledende NATO-maktene støttet i 2016 et mislykket kuppforsøk, planlagt av offiserer som under kuppet forsøkte å myrde Erdoğan.

Ankara vil at deres NATO-allierte skal opphøre med deres støtte til de kurdiske nasjonalistmilitsene Folkets forsvarsenheter (YPG) i Syria. Utenriksminister Çavuşoğlu sa: «Årsaken til Tyrkias holdning er ganske klar. NATO er ikke en union, ikke en organisasjon. NATO er en allianse. Hva krever det? Det er ikke bare et spørsmål om sikkerhet; det krever skulder-til-skulder solidaritet. Spesielt når det er en trussel mot sikkerheten i et hvilket som helst område. Dessverre støtter landene vi nevnte åpenlyst terrororistganisasjonene PKK og YPG.»

Tyrkia er i konflikt med USA om dette saksanliggendet. Mens Washington støtter YPG som en stedfortrederstyrke i landets pågående okkupasjon i Nord-Syria mot president Bashar Assads regjering, ser Tyrkia på YPG som en terroristorganisasjon og en del av PKK. Den tyrkiske styringsklassen anser det som strategisk viktig å forhindre framveksten av enhver kurdisk stat ledet av YPG på landets grenser. For dette formålet har Ankara siden 2016 gjentatte ganger invadert Syria, og har okkupert deler av landet.

NATOs pågående regimeendringskrig i Syria, som startet i 2011, truer imidlertid i økende grad med å bringe Tyrkia inn i konflikt med Iran, et annet land målrettet av Washington. Tyrkia hadde nylig samtaler med Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), hovedmaktene i Washingtons antiIran-akse, mens Syrias president Assad har holdt samtaler med De forente arabiske emirater (UAE) og Iran.

Ubekreftede rapporter hevder at Russland har begynt å redusere sin tilstedeværelse i Syria på grunn av Ukraina-krigen, og at Iran-støttede styrker har slått seg ned i disse regionene. Dette indikerer en tiltakende risiko for direkte konfrontasjon mellom Iran-støttede militser, som Israel jevnlig målretter i Syria, og tyrkiske væpnede styrker i landet.

Samtidig med alle disse begivenhetene er det et oppsving av den internasjonale klassekampen under en stigning av matvareprisene, som har tiltatt med krigen i Ukraina og NATOs sanksjoner mot Russland.

Masseprotester brøt forrige uke ut i Iran etter at regjeringen kunngjorde en slutt på subsidier for grunnleggende matvarer. I Tyrkia startet 2022 med ei bølge av streiker, hvor de høye levekostnadene har blitt uutholdelige for millioner av arbeiderfamilier. Denne framvoksende klassekampen peker på den eneste sosiale kraften som kan sette en stopper for faren for verdenskrig: Den internasjonale arbeiderklassen, basert på et internasjonalistisk og sosialistisk program.

Loading