Sveriges sosialdemokratiske statsminister Magdalena Andersson kunngjorde mandag formelt at Stockholm vil sende inn en søknad om å bli med i NATO. Utspillet fulgte etter en debatt i Riksdagen der nesten alle partiene stemte for trekket. De Grønne og det eks-stalinistiske Vänstern, som har bidratt til å holde den sosialdemokratiske minoritetsregjeringen ved makten de åtte siste årene, stemte imot.
Sveriges beslutning kom én dag etter at Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin på søndag bekreftet at Helsinki vil søke om NATO-medlemskap. Selv om et parlamentarisk vedtak er nødvendig for å fullføre prosessen blir det ansett å være en formalitet da Niinistö og Marin representerer de to største partiene, det konservative Koalisjonspartiet og Sosialdemokratene.
Helsingfors og Stockholms formelle søknader om å bli med i den aggressive vestlige militæralliansen ble utarbeidet i nært samråd med de store imperialistmaktene. Washington, Berlin og London ser i NATOs ekspansjon muligheten til å åpne opp en front nummer to i deres pådriver for å få til regimeendring i Moskva og få redusert Russland til status av en semikoloni underlagt vestlig imperialisme.
Representanter for NATO og imperialistmaktene har forsøkt å dekke over denne virkeligheten de siste dagene med orwellsk propaganda om «demokratier» som går sammen i en «defensiv» allianse for å sikre «sikkerhet» i Europa.
Der den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock på lørdag uttalte seg etter et tre-dager-langt møte holdt av G7-utenriksministrene, hevdet hun: «Ethvert demokratisk land burde være tilfreds med at demokratier med sterke forsvarsevner vil gjøre den felles alliansen sterkere». Hun la til at NATO ikke presser noen av landene til å bli med. Disse to «sterke demokratiene» tilslutter seg i stedet som respons på Russlands invasjon av Ukraina.
Baerbock var deretter vertskap for et NATO-toppmøte i Berlin, der utenriksministre fra NATOs 30 medlemsland kom sammen med deres kolleger fra Finland og Sverige for å konsultere om en «veldig, veldig rask» godkjenning av landenes medlemskapssøknader, som Baerbock sa det. «Deres medlemskap i NATO vil øke vår felles sikkerhet,» la NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg til.
I virkeligheten er det ingenting «demokratisk» ved Sveriges og Finlands beslutning om å tilslutte seg verdens mest aggressive militærallianse, som de tre siste tiårene har vært ansvarlig for å spre død og fordervelse fra Balkan til Afghanistan og Libya. Trekket har langt mer karakter av en konspirasjon konstruert av de mektigste imperialiststatene, framfor alt Storbritannia, Tyskland og USA. Sammen med deres medsammensvorne i den finske og svenske styringseliten haster de på for å presentere befolkningen i regionen inn i et fait accompli: At de nå lever på ei ny frontlinje i en raskt eskalerende militærkonflikt med Russland.
Så sent som i mars uttalte Andersson at Sverige ikke ville bli med i NATO, og erklærte at det ville destabilisere sikkerheten i regionen. Forsvarsminister Peter Hultqvist sa samme måned: «Sveriges medlemskap i NATO betyr fundamentalt å endre sikkerhetslinja. Dette påvirker sikkerheten i vår umiddelbare region.»
Ifølge en analyse fra stiftelsen Friedrich Naumann Foundation, som er innordnet med Tysklands Fri-Demokratiske Parti (FDP), «startet finske diplomater i Brussel uformelle diskusjoner med forsvarsalliansen den 25. februar, dagen etter at krigen startet, og offisielle regjeringsrepresentanter har vært på en diplomatisk virvelvindsturné siden den gang.»
Under et NATO-møte der finske og svenske embetsrepresentanter deltok, den 26. februar, diskuterte deltakerne spesielle ordninger for etterretningsdeling for begge land med NATO. «De trenger å være fullstendig informert på grunn av deres strategiske posisjon for Russland,» sa en diplomatisk kilde til EURACTIV.
Politico beskrev på samme måte den «intense tidsplanen for møter i inn- og utland» de siste ukene. Marin og Andersson reiste i begynnelsen av mai til den tyske regjeringens kabinettsamling på Schloss Meseberg nært Berlin, for å få løfter om militær bistand fra kansler Olaf Scholz, som leder en regjering engasjert i det største opprustingsprogrammet siden Hitlers tredje rike. I mellomtiden reiste Sveriges utenriksminister Ann Linde til USA og Canada for å gjøre hennes arrangementer med Biden-administrasjonen og Trudeau-regjeringen.
Imperialistmaktene er ivrige etter å bringe Sverige og Finland inn i NATO, ikke bare på grunn av deres relativt velutstyrte militærer, men framfor alt på grunn av landenes geostrategiske plassering. Finland deler ei 1 300 kilometer lang grense med Russland, beliggende innen angrepsavstand fra St. Petersburg. Svensk medlemskap i NATO ville gjøre Russland fullstendig omringet av NATO-medlemmer i Østersjøen, og gjøre det lettere for alliansen å forsyne sine kampgrupper i de baltiske republikkene Estland, Latvia og Litauen i tilfelle et angrep mot Russland.
De to medlemssøknadene må énstemmig godkjennes av alle de 30 NATO-medlemmene før Finland og Sverige blir tatt opp. Dette kan vise seg å være en snublestein i imperialistmaktenes bestrebelser for å få gjennomført medlemskapsprosessen så raskt som mulig. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan uttrykte fredag hans motstand mot at Helsingfors og Stockholm tilslutter seg alliansen, og sa de var «gjestehus for terroristorganisasjoner». Erdoğan beskyldte Sverige og Finland for å støtte det forbudte Kurdistans Arbeiderparti (PKK), som Ankara har ført en blodig militærkonflikt mot i flere tiår. Finland og Sverige har sendt delegasjoner til Ankara for samtaler med sikte på å løse tvisten.
De politiske etablissementene i Helsingfors og Stockholm har bestrebet seg på å bli NATO-medlemmer i godt over to tiår. På midten av 1990-tallet sluttet Finland og Sverige seg til NATOs program «Partnership for Peace», som var et hohvedinstrument i den USA-ledede militæralliansens aggressive ekspansjon opp til Russlands grenser i Baltikum-regionen og i Øst-Europa. Finland og Sverige fortsatte med å sende tropper for å støtte den nykoloniale okkupasjonen av Afghanistan, mens svenske jagerfly deltok i NATOs brutale bombardement av Libya.
Finland og Sverige tilsluttet seg deretter Joint Expeditionary Force (JEF), i 2017, som er en britisk-ledet militærallianse av baltiske og nordiske land eksplisitt rettet mot Russland. Denne alliansens formål er å sette NATO-medlemmene i stand til å overksette militære angrep uten forsinkelsene på grunn av påkrevde konsultasjoner innen NATO-alliansen, og samtidig engasjere ikke-NATO-medlemmer i felles militærøvelser med NATO-utstyr.
Russlands reaksjonære invasjon av Ukraina – som med intensjon ble provosert fram av transformasjonen av Ukraina til et NATO-medlem i alt unntatt navnet, etter det USA- og Tyskland-støttede Maidan-kuppet i 2014 – ble grepet til av imperialistene, og planer for NATO-ekspansjonen som nå involverer den svenske og finske regjeringen har vært lenge underveis. Hovedhindringen var alltid sterk motstand mot militæralliansen i den svenske og finske befolkningen, men dette ble overvunnet gjennom en vedvarende kryssild av prokrigpropaganda og en ondsinnet antiRussland-kampanje, som har portrettert det nasjonalistiske Putin-regimet som hovedangriperen.
Som Petteri Orpo, leder av det konservative Nasjonale koalisjonspartiet i Finland, sa det under et nylig besøk til Washington for konsultasjoner med embetsrepresenter i Biden-administrasjonen: «Vi har støttet NATO-medlemskap i 16 år, og nå er det mulig. Takk, Putin.»
Et slående trekk ved prokrigkonsensusen som har oppstått i finske og svenske styringskretser der de forberedte seg på å bli med i NATO, er at den først og fremst ble ledet av de sosialdemokratiske partiene, som skyldte deres betydelige popularitet i store deler av det 20. århundre til deres uttalte opposisjon mot krig og militær vold.
Marins Sosialdemokrater, som for tiden leder regjeringen i Helsingfors, stemte på et møte i partiets nasjonale lederskap på lørdag for NATO-medlemskap, med 53 mot 5 stemmer, og 2 avholdende. På et lignende møte holdt én dag seinere av Sveriges Sosialdemokraterna, som for tiden styrer i et mindretall tolerert av de Grønne og Vänstern, oppnådde Andersson enighet fra partiets lederskap. Som et uttrykk for den betydelige NATO-skepsisen som fortsatt eksisterer følte Sosialdemokraterna seg tvunget til å love at dersom Sveriges søknad blir akseptert, da vil partiet «arbeide for at Sverige uttrykker ensidige forbehold mot utplasseringen av atomvåpen og permanente baser på svensk territorium».
Bare fire dager tidligere var Andersson vert for den britiske statsministeren Boris Johnson, som bekreftet Londons beredskap til å besørge Sverige militær bistand som del av en gjensidig sikkerhetspakt. På spørsmål om dette ville inkludere atomvåpen, sa Johnson til media: «Når det kommer til vår nukleæravskrekking, det er noe vi vanligvis ikke kommenterer, men det jeg har gjort klart er at det er opp til hver av partene å komme med en forespørsel, som vi så tar veldig alvorlig.»
Stilltiende godkjenning fra de eks-stalinistiske og pseudo-venstre-partiene har spilt en ikke mindre viktig rolle i å undertrykke befolkningens opposisjon. Li Andersson, leder av Finlands Venstreallianse og utdanningsminister i Marins regjering, erklærte i forrige uke at selv om hun personlig motsatte seg å bli med i NATO, så hun ingen grunn til å trekke seg fra regjeringen dersom Finland skulle sende inn en medlemsøknad.