Det finske parlamentet har vedtatt å godkjenne regjeringens forslag om å bli med i NATO, med bare 12 av 200 lovgivere som var uenige. Samme dag kunngjorde Russland at landet permanent avslutter sin deltakelse i Østersjørådet, Council of the Baltic Sea States (CBSS), en organisasjon med 11 medlemmer, med formål å håndtere spørsmål knyttet til sikkerhet og økonomisk utvikling i regionen.

Samtidig som Finland, sammen med Sverige, på tirsdag formelt sendte inn deres søknader om NATO-medlemskap, ga utenriksdepartementet i Moskva ut en uttalelse der det ble erklært: «CBSS-regjeringene fra NATO- og EU-stater har avvist likeverdig dialog og prinsippene som lå til grunn for at denne regionale strukturen i Baltikum ble bygget, og forvandler den konsekvent til et instrument for antiRussland-politikk.» Uttalelsen beskrev atmosfæren i CBSS som «russofobi» og «løgner».

CBSS suspenderte i mars Russlands medlemskap og hevdet at landet kunne bli tatt opp igjen dersom det fulgte «folkerettens grunnleggende prinsipper». Hviterussland, som har hatt observatørstatus i organisasjonen, ble kastet ut samtidig.

Den russiske statsviteren Andrei Kortunov appellerte til Moskva, i en kommentar publisert i den russiske finanskanalen Kommersant, om å respondere med tilbakeholdenhet på krisen i Baltikum, samtidig som han presenterte implikasjonene av det som nå har skjedd.

«Østersjøen er nå faktisk i ferd med å bli en ‘NATO-innsjø’, som vil kreve gjengjeldelsestiltak for å bygge opp den russiske marinens tilstedeværelse i dette området, luftforsvarsstyrker, landbaserte missilsystemer, og så videre,» sa han. Med en dobling av kontaktlinja mellom Russland og NATO dersom Finlands søknad om opptak til den transatlantiske alliansen godkjennes, vil Moskva måtte militarisere sin nordvestlige grense til et nytt nivå, og dramatisk øke sine styrker i Karelia og rundt Murmansk.

Sammenbruddet i CBSS, som ble dannet i 1992 med det uttrykkelige formål å promotere mellomstatlig samarbeid i post-sovjet-æraen, er en manifestasjon av krisen som rir den globale ordenen der USA og NATO går hodestups i retning verdenskrig. Også andre institusjoner gir etter.

Det russiske utenriksdepartementet sendte forrige onsdag Dumaen (parlamentet) ei liste over foreslåtte internasjonale organisasjoner som landet vil kunne trekke seg fra. Lista omfatter Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdens helseorganisasjon (WHO), i tillegg til minst 10 andre. 14 WTO-medlemsland har allerede opphevet Russlands status som en handelspartner med status «mest favorisert nasjon».

Russlands fratredelse fra WHO under betingelser der Covid-19-pandemien, til tross for alle offisielle erklæringer om det motsatte, ikke på noen måte er under kontroll, vil seriøst undergrave den vitenskapelige koordineringen rundt overvåking og behandling av sykdommen, med et land som strekker seg over en tiendedel av verdens landmasse.

Canada, USA og de nordiske landene har suspendert deres deltakelse i alle møter i Det arktiske råd, som for tiden ledes av Russland og har ansvarsområder som ligner Østersjørådets for de baltiske statene, men i den nordlige polarregionen.

Nikolai Patrusjev, leder av Russlands sikkerhetsråd, beskrev i en uttalelse forrige onsdag den dagsaktuelle tilstanden som «en geopolitisk krise uten sidestykke» og anklaget USA og NATO for å provosere «sammenbruddet av den globale arkitekturen for sikkerhet, og det internasjonale systemet for lov og overenskomster». Han insisterte på at Vestens politikk truer «den russiske staten, og selve dens eksistens» og at konflikten om Ukraina har blitt anvendt til å «føre en uerklært krig mot Russland».

I en opinionsartikkel publisert samme dag forlangte redaksjonsrådet for Washington Post at krigen i Ukraina måtte fortsette, og at forsøket på å framforhandle en våpenhvile må stanses. Mens nylige bestrebelser fra Frankrike, Tyskland og Italia for å få slutt på blodsutgytelsen var «forståelige», mente avisa, «er risikoen for å lempe på presset på Mr. Putin før han blir grundig slått, og kanskje ikke engang da, veldig høy». [Uthevelse tillagt.] Artikkelen insisterte på at Paris, Berlin og Roma ikke måtte la «deres ønske om å forkorte denne destruktive krigen – og dermed begrense skaden både på Ukraina og deres egne hardt pressede økonomier» stå i veien.

Hvis en «grundig slått» Putin ikke er nok, hva er da tilstrekkelig? Svaret er: Krig med Russland til siste slutt, helt til Russland selv er ødelagt.

Faktum er, som Washington Post stilltiende erkjenner, at som resultat blir Ukraina omgjort til ei ødemark og Europas økonomier kastes ut i krise, men det er the cost of doing business.