Den europeiske union (EU) kunngjorde mandag et forbud mot import av sjøbåren russisk olje, som del av ei sjette pakke med sanksjoner rettet mot Moskva. Embargoen på tankbåtleveranser gjelder ikke olje som sendes gjennom Druzhba-rørledningen, med avgreininger som går gjennom Russland, Ukraina og Hviterussland til markeder i Øst- og Sentral-Europa.
Landlåste Ungarn, Slovakia og Tsjekkia er sterkt avhengige av Druzhba-leveranser. Ungarn får eksempelvis 65 prosent av landets olje fra rørledningen, og har nektet å støtte totalforbudet som forlanges av andre EU-stater.
Rundt to tredjedeler av Europas russiske oljeforsyning ankommer kontinentet på skipskjøl, men EU-embetsrepresentanter sier de innen slutten av året faktisk skal klare å blokkere 90 prosent av
importen, da Tyskland og Polen har lovet å slutte å trekke på rørledningens leveranser. Bloomberg estimerer at embargoen vil være et slag for Russland på $ 22 milliarder. Noen russiske kilder sier seg enige; andre sier at innvirkningen vil være null, fordi Moskva vil finne andre kjøpere.
I avtalen som ble oppnådd på det to-dager-lange EU-toppmøtet ble det ikke satt noen siste frist for at europeiske kjøp av russisk olje levert gjennom Druzhba-rørledningen også måtte opphøre. EU-representanter gjorde det klart at de ikke har til hensikt å stoppe ved 90 prosent, men bestreber seg på et 100 prosent forbud, og vil forsøke å vri det ut av Ungarn, Slovakia og Tsjekkia i løpet av de kommende måneder. EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sa mandag, med henvisning til unntaket innvilget disse tre statene: «Dette er et tema vi skal komme tilbake til, og som vi fortsatt må jobbe med.»
Embargoen vil eskalere det økonomiske presset på Russland, selv om den ennå ikke er formelt ratifisert, og vil også drive prisene gjennom taket i Europa og andre steder. Kostnadene for dette er det arbeiderklassen som får å bære.
Samme dag som oljeforbudet ble kunngjort ble det rapportert at inflasjonen i Europa i mai nådde 8,1 prosent, betydelig høyere enn forventet. I mange land er inflasjonen én-og-en-halv-gang og mer enn det kontinentale gjennomsnittet – Estland (20 prosent), Litauen (18,5 prosent), Latvia (16,4 prosent) og Polen (13,9 prosent). I Storbritannia forventes inflasjonen å stige til 10 prosent. Overalt er mat og drivstoff de største pådriverne for økningen.
Russisk olje står for 30 prosent av Europas totale forsyninger, og eliminering av den provoserer fram spenninger i EU. I Ungarn, hvor det ville koste fra € 500 til $ 700 millioner å konvertere raffinerier til å håndtere ikke-russiske forsyninger, prøvde statsminister Viktor Orban å dempe den folkelige frykten i en video på Facebook: «Vi lyktes i å beseire forslaget fra Det europeiske råd, som ville ha forbudt Ungarn å bruke russisk olje.»
Presseberetninger om det «midlertidige» unntaket innvilget hans land, og de to andre, bemerket bekymringer innen den europeiske eliten for at disse statene nå er satt til å oppnå en betydelig fordel relatert andre EU-medlemmer, fordi de vil ha tilgang til russisk olje som for tiden selges til sterkt rabatterte priser. Resten av EU vil bli tvunget til å handle på det globale markedet, der prisene skyter til værs.
Prisen for råoljen International Brent steg til $ 123,48 per fat etter at embargoen ble kunngjort, og kan gå høyere. Priser på olje i Vest-Afrika og Aserbajdsjan stiger kraftig, der stater som handler på internasjonale markeder kaver etter å finne nye kilder.
Financial Times rapporterer at skulle Ungarn, Tsjekkia og Slovakia nekte å forplikte seg til en
endelig sluttdato for å trekke på forsyninger fra Druzhba-rørledningen vurderer EU-kommisjonens embetsfunksjonærer å innføre toll på russisk olje, slik at disse landene må betale mer. Dette tiltaket ville ikke kreve énstemmig oppslutning innen EU, slik at innvendingene fra Orban og andre kan overstyres. Om de gjør dét vil det imidlertid resultere i intense intra-europeiske konflikter.
I forkant av EU-forhandlingene om den siste sanksjonspakka uttrykte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, CIAs mann i Kiev, sine frustrasjoner over det faktum at, etter hans og USAs formening, «annenrangs» stater hadde noen som helst anledning til å begrense den økonomiske straffingen av Russland. «Selvfølgelig er jeg takknemlig for våre venner som promoterer nye sanksjoner. Men hvor fikk de som blokkerte denne sjette pakka så mye makt fra? Hvorfor tillates de fortsatt å inneha så mye makt, også i intra-europeiske prosedyrer?»
En BBC-artikkel skisserte EUs planer for å takle den nåværende russiske oljeavskjæringen, så vel som en mulig gassavskjæring i framtiden. Dette inkluderer å forbedre bygningsisolasjon, promotering av grønn energi, anskaffelser av mer olje fra Egypt, Israel og Nigeria, byggingen av rørledninger og terminaler for flytende naturgass (LNG) og oppmuntring av forbrukere til å forbruke mindre.
Disse tiltakene vil det imidlertid ta år å få gjennomført, med mulig unntak av et fallende privatforbruk. Dette vil raskt kunne gjennomføres, men bare ved å skru opp energikostnadene til det punkt hvor vanlige mennesker blir knust, og rett og slett ikke kan fylle bensintanken på bilene sine, slå på varmen eller tenne gasskomfyrene. Det kan med andre ord bare besørges ved å provosere fram massiv sosial konflikt.
En artikkel i Wall Street Journal den 31. mai hevdet: «I normale tider er det vanskelig å få endret forbrukeratferd, men det er presedenser for kollektiv handling i nasjonale nødssituasjoner. Europeiske husholdninger, presset av høye energiregninger og sjokkert over krigen i Ukraina, kan vise seg å være overraskende fruktbart jordsmonn.» Avisa fortsatte med å holde fram «dyrk-ditt-eget ‘seiers’-hagene» som bidro til å opprettholde USA under den andre verdenskrigen, som tilnærmingen EU nå må ta i betraktning. Når millioner av krigselskende europeiske husholdninger oppdager oljebrønner i deres bakgårder, da vil det uten tvil være oppslagsnyheter i WSJ.
I tillegg til embargoen på sjøbåren russisk olje forbyr den siste sanksjonspakka ytterligere tre russiske kringkastere, og fjerner Sberbank, en bank som er majoritetsstatseid, fra det internasjonale finanstransaksjonssystemet SWIFT. Og i et forsøk på å forpurre Russlands bestrebelser for å sende olje som ville ha gått til det europeiske markedet i andre retninger, hindres nå forsikringsselskaper fra å utstede eller gjenutstede forsikringer som dekker russisk oljetransport til andre land. Denne sistnevnte sanksjonen skal fases inn i løpet av de kommende seks måneder, med Hellas, Kypros og Malta, store aktører i den globale shippingsindustrien, som protesterte mot et trekk som kan påføre dem store tap.
Umiddelbart etter mandagens kunngjøring av embargoen ble det oppfordret til ytterligere tiltak for å kvele Russland som en global energiprodusent. Polens statsminister sa tirsdag at stater som ikke er EU-medlemmer, som India, burde pålegges å slutte å kjøpe russisk olje. India, så vel som Kina og andre asiatiske land, har gått for å kjøpe opp mye av Russlands nylig tilgjengelige forsyninger. Deres handler har vært så store at Russland, til tross for å måtte selge sine varer til under markedspriser, håver inn rekordstore oljeinntekter. Forsøk på å blokkere Beijing og New Delhi fra det russiske olje- og gassmarkedet ville få eksplosive geopolitiske og økonomisk konsekvenser.
Det er nå også forlangender fra enkelte innen EU om at det pålegges embargo på russisk gass, som utgjør 40 prosent av Europas totale forsyninger. Estlands statsminister Kaja Kallas insisterte tirsdag på at dette skulle inkluderes i den neste runden av sanksjoner, selv om Østerrikes kansler Karl Nehammer umiddelbart avviste forslaget, som ikke engang oppe til diskusjon.
Mens Kreml ennå ikke har meldt noen offentlig uttalelse som respons på EUs oljeforbud, gjengjelder de mot Brussel. Gazprom kuttet onsdag forsyningen til Orsted, et dansk gasselskap, og til Shell, som hadde inngått kontrakt med et tysk selskap om 1,2 milliarder kubikkmeter gass. Russlands gassgigant har allerede stoppet sine leveranser til Nederland, Finland, Bulgaria og Polen. EU sier de har kapasitet til å erstatte om lag to tredjedeler av sine gassleveranser av russisk opprinnelse, innen et års tid. Hva som skal skje i mellomtiden, så vel som med den andre tredjedelen, er fortsatt uklart.