Alarmerte leger og andre helsetjenestearbeidere på tvers av hele Sri Lanka melder alvorlige advarsler om alvorlige mangler på livsviktige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr, forårsaket av landets stadig dypere økonomiske krise.

Selv om dette har hatt størst innvirkning på landets nedslitte og underfinansierte offentlige helsevesen, som er gratis og de aller fleste srilankere er avhengige av, lider alle helsetjenestetilbydere – både offentlige og private – av en utstrakt mangel på grunnleggende medisinske artikler.

Reuters rapporterte den 23. mai at leger, helsetjenestearbeidere og pasienter på sykehust Apeksha Hospital, Sri Lankas fremste behandlingssenter for kreftpasienter, uttalte at situasjonen begynte å bli desperat, der leger ble tvunget til å avbryte tester og utsette viktige medisinske prosedyrer, deriblant kritisk viktige kirurgiske inngrep.

Dr. Roshan Amaratunga fortalte nyhetsbyrået: «Det ser veldig dårlig ut for kreftpasienter. Noen ganger planlegger vi operasjoner om morgenen [men] vi kan kanskje ikke gjennomføre dem den aktuelle dagen, fordi det viser seg at nødvendige forsyninger ikke er der.» Om ikke situasjonen forbedres raskt, sa han, da står noen pasienter overfor en «regelrett dødsdom».

En annen lege på Apeksha-sykehuset fortalte World Socialist Web Site (WSWS) at mangel på visse medisiner hadde konsekvenser for andre avdelinger. Han fortalet at leger som behandler leukemi mangler G-CSF-medisiner (granulocyttkolonistimulerende faktor) og antibiotika. Pårørende til noen pasienter må selv spore opp og handle eksterne forsyninger av hetteglass med kaliumsaltvann.

En lege fra nasjonalsykehuset i Kandy fortalte WSWS at det hadde gått over ei uke siden sykehusets siste forsyninger med klipps anvendt til å sende kameraer inn i munnen til pasienter som led av orale blodoppstøt på grunn av leversvikt.

Disse livstruende problemene har oppstått ved hvert sykehus på Sri Lanka, i løpet av de fem siste månedene, etter hvert som landets finanskrise har forverret seg, utløst av Covid-19-pandemien og mer nylig at USA-NATO startet krig mot Russland.

President Gotabhaya Rajapakses regjering har kuttet i sentrale importer, i et desperat forsøk på å håndtere fallende valutareserver, som har omfattet essensielle matvarer, medisiner og drivstoff, som også har ført til utvidede strømavbrudd.

Den resulterende sosiale krisen har utløst masseprotester, med krav om at president Rajapakse og hans regime må avsettes, og en slutt på varemangelen. Helsetjenestearbeidere, inkludert leger, sykepleiere, paramedisinsk personell og andre helsearbeidere har vært i forkant av disse kampene.

Sri Lanka må importere over 80 prosent av landets legemidler og andre medisinske forsyninger. Mens helsedepartementet sier de har åpnet for et Letter of Credit for å muliggjøre import, sier bankene derimot at de ikke har amerikanske dollar til å dekke det med.

Sanjeewa Munasinghe, tidligere minister for helsedepartementet, fortalte den 16. mai en spesialkomité at 188 av 646 grunnleggende medikamenter pasienter har behov for, eller nesten en tredjedel av de opplistede, ikke var tilgjengelige i departementets medisinske forsyningsavdeling. Fjorten av disse medisinene, deriblant én for hjertepasienter, var av livsviktig betydning, sa han. Kirurgisk utstyr er også mangelvare.

Munasinghe vedgikk at departementet ikke hadde vært i stand til å betale 34 milliarder rupier ($ 100 millioner) utestående til leverandører av farmasøytisk og kirurgisk utstyr.

Rajapakse-regjeringen har økt prisene på ulike legemidler kraftig de siste månedene, opp til nesten 90 prosent. Medisinprisene steg den 11. mars med 29 prosent, den 11. april med 20 prosent og den 30. april med ytterligere 40 prosent.

Denne dystre situasjonen er ikke begrenset til offentlige og statsdrevne sykehus. Privatsykehus har bekjentgjort at mer enn 70 livsviktige medisiner, deriblant anestesimidler, er mangelvare ved deres anlegg, som har tvunget dem til å bruke mindre effektive erstatningsmedisiner.

Leger har gjentatte ganger advart om katastrofen under utvikling. Tidlig i forrige måned erklærte helseforbundet Sri Lanka Medical Association (SLMA): «Beslutninger har allerede blitt tatt for å begrense noen tjenester, eksempelvis rutinemessige kirurgiske operasjoner, og sågar for å begrense anvendelsen av tilgjengelig medikamenter for livstruende sykdommer. Dette er ikke i det hele tatt en forsvarlig politikk, fordi det som anses som ikke-nødsituasjoner de kan i løpet av få timer bli livstruende problemer.»

SLMA advarte for at dersom situasjonen ikke blir utbedret innen uker «vil heller ikke akuttbehandling være mulig. Dette vil resultere i et katastrofalt antall dødsfall, som sannsynligvis vil bli i overkant av de kombinerte dødstallene av Covid, tsunamien og borgerkrigen.»

Disse estimatene er uten sidestykke. Landets sterkt undertelte dødsfall av Covid-19 er for tiden offisielt på over 16 500, tsunamien i desember 2004 resulterte i mer enn 30 000 srilankeres død, og Colombos blodige 26-år-lange antitamilske, kommunalistiske borgerkrig drepte minst 150 000, de fleste av dem sivile tamiler.

Disse advarslene fra Sri Lankas fremste medisinske forening peker på omfanget av helsekatastrofen skapt av mangelen på legemidler og medisinsk utstyr.

Denne situasjonen, kombinert med den truende sulten forårsaket av voldsom inflasjon, produserer en sosial katastrofe for millioner av mennesker, som vil gjøre seg gjeldende de kommende dager og uker. Den årlige nasjonale konsumprisindeksen viste i forrige måned en økning på 33,8 prosent, og matvareindeksen var opp med 45,1 prosent.

Sri Lankas statsminister Ranil Wickremesinghe advarte nylig i en spesialtale til nasjonen: «De neste par månedene vil bli de vanskeligste i alle innbyggernes liv.» Befolkningen måtte forberede seg på «noen oppofrelser», erklærte han.

Wickremesinghe meddelte i forrige uke at regjeringen ikke hadde penger, og at statens utgifter måtte «kuttes inn til beinet».

Den srilankiske styringselitens hensynsløse holdning demonstreres ved å sammenligne forsvars- og helsedepartementets utlegg de tre siste årene, midt under den pågående Covid-19-pandemien.

Budsjettbevilgningen til forsvaret var i 2020 på 290 milliarder rupier, mens helsevesenet bare ble tildelt 254 milliarder rupier; forsvaret mottok i 2021 380 milliarder rupier med da 286 milliarder rupier gikk til helsevesenet. Inneværende år ble 373 milliarder rupier bevilget til forsvaret og 225 milliarder rupier til helsevesenet, det laveste beløpet for helsesektoren de tre siste årene.

Disse tallene gjør det klart at Sri Lankas kapitalisme aldri vil besørge de tilstrekkelige midlene for å kunne tilby tilstrekkelige helsetjenester og andre grunnleggende sosiale behov til arbeiderklassen, ungdommen og befolkningsmassene i byene og på landsbygda.

Det er derfor den eneste måten å overvinne denne forverrede sosialkrisen på er at arbeiderklassen tar kontroll over all essensiell produksjon og distribusjon, ved å nasjonalisere storselskapene, plantasjeeiendommene og andre store økonomiske sentre, og avviser alle de tyngende utenlandslånene. De srilankiske arbeidernes allierte i denne kampen er deres internasjonale klassebrødre og -søstre, som står overfor tilsvarende angrep rundt om i verden.

Socialist Equality Party (Sri Lanka) oppfordrer arbeidere til å bygge aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser, fabrikker og i arbeiderklasseforstedene, uavhengige av fagforeningene og alle kapitalistpartier, og til å slåss for en arbeidernes og bøndenes regjering, for å implementere denne presserende nødvendige sosialistiske politikken.