Sri Lankas politi utløser systematisk undertrykking av aktivister som har vært involvert i de landsdekkende antiregjeringsprotestene med krav om at president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering går av, og en slutt på den eskalerende sosiale katastrofen.

Disse protestene, som brøyt ut på tvers av Sri Lanka ved begynnelsen av april, ble underbygget av utålelige prisstigninger og mangler på viktige varer – mat, medisiner og drivstoff – og lange daglige strømavbrudd. Titusenvis av mennesker, som har omfattet arbeidere, ungdommer og fattige, graviterte til og okkuperte det sentrale hovedstadsområdet i Colombo kalt Galle Face Green, som gjorde det til det viktigste protestsenteret.

Den 9. mai angrep tusenvis av bøller fra Rajapakses parti Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP) de ubevæpnede demonstranter på Galle Face Green brutalt med stokker, og før det protestsamlingen foran Temple Trees, statsministerens offisielle residens, og skadet i angrepene rundt 100 personer. Politiet stoppet imidlertid ikke bøllene, men lot dem sprade fritt rundt. Politiet satte seinere inn tåregass og vannkanoner for å spre angriperne, men arresterte ingen av de ansvarlige.

Det nyligste offeret for politiets undertrykking av demonstrantene er Rathindu Suramya Senaratne, som hadde vært prominent blant aktivistene på Galle Face Green. Senaratne, populært kjent som «Ratta», er skuespiller og filmskaper, og legger jevnlig ut videoer på YouTube.

Senaratne ble 30. mai innkalt til politistasjonen Slave Island, hvor han ble arrestert, anklaget for ulovlig forsamling og forhindring av politiet under hans deltakelse i en protest utenfor Colombo Fort-domstolen den 25. mai. Han ble 30. mai framstilt for en sorenskriver, og idømt en kausjon på 100 000 rupee.

Demonstrantene utenfor Colombo Fort-domstolen, der Senaratne deltok, protesterte faktisk mot 9. mai-angrepet. Gruppa forlangte rettferdighet for Galle Face Green-demonstrantene, og pågripelse av andre utøvere av angrepet.

Noen dager tidligere ble 14 demonstranter, som var øyenvitner til det voldelige 9. mai-angrepet, utestengt fra å kunne reise til utlandet, og beordret til å gi fra seg deres pass til Kriminalpolitiets etterforskningsavdeling (CID). Forbudet ble ilagt av rettsinstansen etter politiets anmodning. Dem som er målrettet for dette tiltaket inkluderer Jagath Manuwarna, en berømt teledramaskuespiller, og Jeewantha Peiris, en katolsk prest, begge som har stevnet navngitte for bølleangrepet den 9. mai.

Senaka Perera, leder av Komitéen for beskyttelse av fangers rettigheter, og en advokat for dem som er målrettet, sa i går til World Socialist Web Site (WSWS) at rettsordren innhentet av CID for overleveringen av passene var illegal under srilankisk lov. Han sa også at han nettopp hadde blitt informert av CID om at politiets offiserer ville avlegge ham et besøk for å få en uttalelse. Dette var del av den pågående heksejakta, sa han.

I en separat hendelse ble Wekendawela Rahula, en buddhistmunk, den 26. mai innkalt til politistasjonen Walasmulla og satt i varetekt. Politiet har avhørt ham om en skadet statue til minne om president Rajapakses foreldre, reist i nærheten av deres forfedres hjemsted, for brannstiftelsen mot boligen til styrelederen for Walasmulla Pradeshiya Sabha (en lokal regjeringsautoritet), og flere andre hendelser.

Rahula, som benekter enhver involvering i disse hendelsene, har vært en prominent miljøaktivist siden 2005. Han ble innkalt til å møte for domstolen igjen den 31. mai.

Politiet har pågrepet 1 808 personer over hele øya, under påskudd av å straffeforfølge personer som angivelig var involvert i voldelige handlinger, blant annet beskadigelse av eiendommer tilhørende det regjerende partiets politikere, som fant sted etter overgrepene den 9. mai. Rundt 780 av disse personene er varetektsfengslet. Ifølge medieoppslag var flertallet av de pågrepne oppført på lister over politiske motstandere utarbeidet av SLPP-politikere og partiets lokale ledere.

Disse undertrykkende tiltakene, utført med velsignelse fra regjeringen til president Rajapakse og statsminister Ranil Wickremesinghe, er del av regimets forberedelser til et bredere angrep mot arbeidende mennesker og ungdommen.

Bølleangrepet den 9. mai var en bevisst provokasjon initiert av SLPP-ledelsen, og da spesielt tidligere statsminister Mahinda Rajapakse, for å skape et påskudd for økt statlig undertrykking.

Protestbevegelsen på Galle Face Green tiltrakk seg støtte fra hundretusenvis av mennesker over hele landet. Millioner av arbeidere deltok den 28. april i en generalstreik, etterfulgt den 6. mai av en ny generalstreik og en hartal (nedstenging av småforetak), som involverte så godt som alle deler av arbeiderne og de undertrykte.

Mens arbeidere kraftfullt demonstrerte deres vilje til å forsvare deres rettigheter, kalte fagforeningene disse streikene for å få avledet denne harmen inn under vingene til opposisjonspartiene Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP). Disse partiene oppfordret til et nytt midlertidig regime, for å få holdt masseopposisjonen innenfor trygge kontrollerte parlamentariske kanaler.

Skrekkslagen av denne eksplosive arbeiderklassebevegelsen proklamerte president Rajapakse kvelden den 6. mai en unntakstilstand, med fullmakter til å mobilisere militæret, forby streiker, forby organisasjoner, innføre sensur og andre antidemokratiske tiltak.

Tusenvis av arbeidere og andre deler av befolkningen strømmet inn på Galle Face Green for å opponere mot de høyreorienterte bølleangrepene den 9. mai. De krevde den umiddelbar arrestasjonen av de ansvarlige. Helse-, post- og havnearbeidere gikk umiddelbart ut i streik, og fikk selskap neste dag av andre deler av arbeiderklassen, som tvang fagforeningene til å kalle for en generalstreik.

Det brøt også ut gjengjeldelsesvold i mange deler av Sri Lanka, som respons på overgrepene den 9. mai, med boligene til noen statsråder og parlamentsmedlemmer som ble satt i brann.

Rajapakse grep til denne situasjonen og utplasserte militæret på gatene med ordre om å skyte uten varsel, personer de anså for å være oppviglere. Fagforeningene kapitulerte umiddelbart for disse undertrykkende tiltakene, og den 11. mai avbrøt de en pågående åpen-ende-streik som ble innledet den 10. mai, med portforbudet enda gjeldende, én dag etter bølleangrepene.

Sri Lankas statsadvokat [‘attorney general’; i noen jurisdiksjoner også justisminister] ble skremt av masseharmen over bølleangrepet den 9. mai, og beordret politiet til umiddelbart å arrestere 22 navngitte personer, deriblant tidligere ministre, som planla og ledet det voldelige angrepet mot demonstrantene på Galle Face Green. Bare åtte av de navngitte er så langt pågrepet. Tidligere motorveiminister Johnston Fernando, ble eksempelvis den 24. mai innkalt til politiets hovedkvarter, men løslatt etter å ha blitt avhørt i fem timer, og ha avlevert en innspilt uttalelse.

Riksadvokaten beordret initielt arrestasjonen av Deshabandu Tennekoon, visegeneralinspektøren for politiet, og ansvarlig for hovedstadsregionen Colombo. Denne ordren ble imidlertid seinere endret til at Tennekoon ble overført ut av Colombo. Eks-statsminister Mahinda Rajapakse, som angivelig holdt en tale der han oppildnet SLPP-bøllene, har så langt gått fri, bortsett fra en «utspørring» av noen CID-offiserer.

Socialist Equality Party (SEP) kalte umiddelbart for en mobilisering av arbeiderklassen for å forsvare demonstrantene og deres demokratiske rettigheter, og for en henleggelse av alle anklager. Samtidig advarte partiet mot gjengjeldelsesangrep.

En SEP-uttalelse fra den 11. mai sa: «Uten et progressivt politisk perspektiv styrker utbrudd av raseri, som det som mandag kveld førte til eiendomsbeskadigelser, bare regjeringens hender og reaksjonen.»

SEP og partiets ungdomsorganisasjon International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), fordømmer og motsetter seg på det sterkeste de brutale statlige tiltakene som har som mål å undertrykke protestene mot regjeringen. Vi oppfordrer arbeidere til å komme til disse aktivistenes forsvar, som del av en bredere kamp for forsvar av alle demokratiske rettigheter.

SEP støtter imidlertid ikke politikken til de prokapitalistiske middelklassegruppene som leder Galle Face-protestene. Disse formasjonene har offentlig forlangt et midlertidig regime, general- og presidentvalg, og at regimet skal løse den enorme sosiale krisen. Disse kravene gjenspeiler kravene fra partiene SJB, JVP og pseudo-venstre Frontline Socialist Party (FSP), som alle er dedikerte til forsvaret av kapitaliststyret.

Det er ingen løsning på de enorme sosiale problemene, og en slutt på undertrykkingen av demokratiske rettigheter, innenfor den eksisterende sosiale ordenen. Den forverrede sosiale katastrofen på Sri Lanka er et produkt av den globale kapitalistkrisen, utløst av Covid-19-pandemien og nå USA-NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland.

Fagforeningene har spilt hovedrollen i å blokkere enhver uavhengig intervensjon fra arbeiderklassen, og har dermed tilrettelagt for regjeringens drakoniske tiltak.

Forsvaret av alle sosiale og demokratiske rettigheter kan bare fremmes gjennom opprettelsen av arbeideres aksjonskomitéer på hver eneste arbeidsplass, på plantasjene og i alle arbeiderklassens nabolag, uavhengige av fagforeningene.

Ved å mobilisere sin uavhengige styrke kan arbeiderklassen samle de fattige på landsbygda og i byene i kampen for sosialistisk politikk: For nasjonaliseringen av bankene, storselskapene og de store plantasjeeiendommene, under arbeidernes kontroll, og en avvising av all utenlandsgjelden. Gjennomføringen av denne politikken fordrer at en arbeidernes og bøndenes regjering kommer til makten, som del av kampen for internasjonal sosialisme.