Etter ordre fra justisminister Sanjay Rajaratnam har det srilankiske politiet begynt å arrestere rundt 22 ledere av mobben som 9. mai voldelig angrep antiregjeringsdemonstranter i Colombo.

De 22 navngitte individene inkluderer tidligere ministre, parlamentsmedlemmer og lokale ledere for president Gotabhaya Rajapakses parti SLPP, Sri Lanka Podujana Peramuna. Justisministeren beordret også pågripelse av Dehabandu Tennakoon, visegeneralinspektør for politiet med ansvar for Colombo-området, i forbindelse med det voldelige angrepet.

Antiregjeringsaktivister hadde okkupert Galle Face Green i Sentral-Colombo i mer enn en måned, med krav om presidentens og hans regjerings fratredelse, en slutt på de utålelige vanskelighetene forårsaket av skyhøye priser og den kroniske mangelen på livsnødvendigheter. Noen aktivister hadde også iverksatt en protest utenfor statsminister Mahinda Rajapakses offisielle residens.

Mer enn 1 000 SLPP-bøller ble transportert med busser fra mange deler av øya, inn til den offisielle statsministerresidensen, hvor de ble pisket opp til et feberhett vanvidd. De angrep først de ubevæpnede demonstrantene utenfor boligen, og slo deretter løs på demonstranter ved Galle Face Green, lengre ned samme gate. Der reiv de opp og knuste de midlertidige innkvarteringene og banket løs på demonstrantene. Mer enn 100 ble skadet.

** image 1; caption: Høyreorienterte bøllers angrep på ei protesthytte ved Galle Face Green [Kilde: Facebook]

Politiet sto til side og tillot mobben fritt å herje på tvers av Galle Face Green, og først etterpå spredte de angriperne med tåregass og vannkanoner. Ingen av angriperne ble arrestert.

Som respons stømmet tusenvis av arbeidere og andre til Galle Face Green, for å motsette seg angrepet og kreve den umiddelbare pågripelsen av de ansvarlige. Arbeidere fra helse- og postvesenet og fra havneanleggene gikk umiddelbart ut i streik, og dagen etter deltok mange andre deler av arbeiderklassen i en én-dagsgeneralstreik.

Utbredt offentlig raseri har fortsatt å vokse den siste uka over unnlatelsen av å arrestere og straffeforfølge noen på grunn av det flagrante angrepet på antiregjeringsprotestene.

Etter først å ha nølt og utsatt tiltak instruerte justisministeren til slutt politiinspektøren og kriminaletterforskningsavdelingen (CID) til å pågripe 22 navngitte individer og stille dem for retten.

I tillegg til politiets visegeneralinspektør Tennakoon var blant de andre som skulle pågripes den tidligere ministeren Johnston Fernando, statssekretær Sanath Nishantha, parlamentsmedlemmene Sanjeewa Edirimanne og Milan Jayatilake, og Moratuwa-borgermester Samanlal Fernando.

Dagsavisa Lankadeepa rapporterte at de hadde spurt justismyndighetene om hvorvidt det ville bli iverksatt tiltak mot statsminister Mahinda Rajapakse, som trakk seg som respons på det offentlige ramaskriket over angrepet. Han har blitt bredt kritisert for å ha oppildnet angriperne.

Reuters-journalister i Colombo rapporterte at de hadde sett folk gå inn på møtet i statsministerboligen, med taltfaste utrop: «Hvem sin makt? Mahindas makt!»

Ifølge Reuters viste en video at Mahinda Rajapakse retorisk spurte om han skulle trekke seg. «Nei» kom svaret. «Det betyr,» sa han: «Jeg trenger ikke å trekke meg ... jeg har alltid vært på landets side ... jeg er villig til å gjøre enhver oppofrelse til folkets fordel.»

** image 2; caption: Mahinda Rajapaksa, tidligere statsminister på Sri Lanka [Kilde: Wikimedia Commons]

I videoen sa tidligere minister Johnston Fernando til møtet: «Gjør dere klare... La oss starte kampen. Dersom presidenten ikke kan ... da må han overlate det til oss. Vi skal rydde Galle Face.»

Alt justisministerens departement fortalte Lankadeepa var bare at etterforskningen pågikk.

Politiet har så langt arrestert Sanath Nishantha og Malith Jayatilake, som onsdag ble stilt for retten der det ble avsagt varetektsfengsling fram til den 25. mai. Fire andre på lista er også pågrepet.

Johnston Fernando, en høyt profilert SLPP-figur, tillates imidlertid å streife fritt omkring og han deltok sågar på møtene i parlamentet denne uka. CID avhørte politiets visegeneralinspektør Tennakoon i åtte timer, men til tross for justisministerens ordre arresterte de ham ikke.

Sri Lankas politi og myndigheter er beryktet for å undertrykke kriminalsaker mot høyprofilerte politikere og andre figurer. Om de ikke er i stand til å dekke over deres forbrytelser blir det funnet syndebukker for å la de virkelige skyldige slippe av kroken.

Angrepet på antiregjeringsdemonstrantene var en bevisst provokasjon, med siktemål å legge forholdene til rette for omfattende statsundertrykking av masseprotestbevegelsen.

Det kom umiddelbart i kjølvannet av den andre én-dagsgeneralstreiken den 6. mai, med ledsagende hartal [o. anm.: stenging av småforretninger og foretak], som involverte millioner av arbeidere og små næringsvirksomheter på tvers av hele øya, og effektivt stengte ned økonomien. Den forrige én-dagsgeneralstreiken, den 28. april, fikk også bred oppslutning.

Framveksten av arbeiderklassen i kamp er ikke bare mot regjeringen, men mot hele det politiske etablissementet, medregnet opposisjonspartiene og fagforeningene som hadde kalt for streiken. Kvelden 6. mai utropte presidenten unntakstilstand, som forsterket hans allerede vidtrekkene fullmakter, som dermed inkluderte at han kan mobilisere militæret.

I kjølvannet av 9. mai-angrepet på Galle Face Green grep presidenten til gjengjeldelsesvold ved bopelene til regjeringsministre og parlamentsmedlemmer, som påskudd for å mobilisere militæret og politiet over hele øya, og han innførte et landsdekkende 24-timers portforbud. Soldater ble beordret til å håndheve loven strengt, og skyte oppviglere og plyndrere uten varsel. Det ble satt opp militære sjekkpunkter over hele landet.

Som Socialist Equality Party (SEP) advarte for ville de voldelige angrepene på regjeringsfigurer og nedbrenningen av deres hjem bare spille i hendene på reaksjonen og statsapparatet.

Mens rettslige skritt mot SLPP-bøllene og deres ledere har blitt dratt ut arresterte politiet raskt mange av de involverte i gjengjeldelsesprotestene. Så langt er 900 personer arrestert basert på opptak fra overvåkningskameraer (CCTV), og på formelle klager.

Mahinda Rajapakses fratredelse som statsminister kastet landet enda lenger ut i politisk krise. Styringsklassen er desperat etter nødfinansiering fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og andre kilder, for å kunne betale for essensiell import av mat, drivstoff og medisiner. Enhver redningsaksjon vil uunngåelig komme ledsaget av harde innstrammingstiltak, som bare vil forsterke den sosiale krisen øyas arbeidende befolkning står overfor.

President Rajapakse utnevnte i forrige uke, i et desperat trekk, Ranil Wickremesinghe til statsminister, den høyreorienterte partilederen for United National Party (UNP). Han er beryktet for hensynsløst å implementere internasjonal finanskapitals diktater og for å tjene Washingtons geopolitiske interesser. Han har i flere måneder kritisert regjeringen for ikke tidligere å ha innledet samtaler med IMF.

Wickremesinghe advarte i en tale til nasjonen den 16. mai for at de neste månedene ville bli de vanskeligste noen har møtt. Han redegjorde for omfanget av landets finanskrise, i et forsøk på å overbevise befolkningen om å akseptere de kommende vanskelighetene som uunngåelige.

UNP er bredt diskreditert og Wickremesinghe, som også tidligere har vært statsminister, er partiets eneste parlamentsrepresentant. Men opposisjonspartiene, medregnet Samagi Jana Balawegaya (SJB), Den tamilske nasjonalalliansen (TNA) og en «uavhengig» gruppering som nylig brøyt ut fra Rajapakses regjerende koalisjon, har alle erklært at de vil støtte Wickremesinghes «utviklingsarbeid».

Også fagforeningene har falt inn på rekke. Etter tidligere å ha lovet å kalle for en fristløs generalstreik dersom presidenten og regjeringen ikke trekker seg, har de nå forlatt deres falske posering til fordel for reint symbolske protester. Deres mål har fra starten av vært å avlede og undertrykke arbeiderklassens voksende harme og opposisjon.

SEP har gjentatte ganger forklart at det ikke finnes noen løsning på den sosiale krisen arbeidere står overfor innenfor profittsystemet, eller innen Sri Lankas nasjonale grenser. Uroen på Sri Lanka er et spesielt skarpt uttrykk for kapitalismens globale krise.

Regjeringen ledet av president Rajapakse og statsminister Wickremesinghe vil hensynsløst påtvinge landets arbeidende befolkning IMFs diktater, og vil ikke nøle med å bruke politistattiltak mot enhver opposisjon.

Unntakstilstanden er fortsatt på plass. Et portforbud om natta er fortsatt i kraft. Væpnede tropper har blitt utplassert over hele landet, inkludert i nærheten av landets frihandelssoner. Et tilslag mot sosialmedier har blitt intensivert.

SEP oppfordrer innstendig arbeiderklassen til å ta saken over i egne hender, for å forsvare sine sosiale og demokratiske rettigheter, ved å danne aksjonskomitéer på arbeidsplasser, fabrikker, plantasjer og i alle nabolag. Partiet har også skissert retningslinjer som disse komitéene kan slåss for, for å imøtekomme de presserende behovene arbeidere konfronterer.

Ved å bygge slike kamporganisasjoner kan arbeiderklassen samle de fattige og undertrykte over til sin side, og legge grunnlag for den politiske kampen for en arbeidernes og bøndenes regjering for å implementere sosialistisk politikk. En slik kamp betinger vendingen til arbeidere internasjonalt, som står overfor tilsvarende angrep, spesielt i India og Sør-Asia, i en felles kamp for en sosialistisk framtid.