President Biden holdt tirsdag hovedtalen på den konstitusjonelle kongressen til AFL-CIO, USAs største sentralorganisasjon av fagforbund, American Federation of Labour-Congress of Industrial Organizations, som gikk av stabelen i Philadelphia. Uttalelsene fra Biden, som har kalt seg selv «den mest fagorganiseringsvennlige presidenten i amerikansk historie», uttrykte hans administrasjons basering på fagforeningsapparatet for å slå tilbake arbeiderklassemotstand mot skyhøy inflasjon, og kostnadene av de ekspanderende krigene med Russland og Kina.
Det er vel store forlangender av denne forsamlingen av pro-selskap lakeier, smisker rundt Det demokratiske partiet og hardnakkede fiender av arbeiderklassen, som denne uka var samlet i Philadelphia. Etter erfaringene av AFL-CIO-fagforeningenes mange tiår av svik hadde de fleste arbeidere i USA ingen anelse engang om kongressen, og kunne ikke ha brydd seg mindre.
Fagforeningenes medlemskapstall fortsatte å stupe i fjor, og falt med ytterligere 240 000 arbeidere, ned til 14 millioner. Bare 10,3 prosent av amerikanske arbeidere var i 2021 organisert i noen fagforening, derav bare 6,1 prosent i privat sektor og bare 4,2 prosent av arbeidere 24 år og yngre. Fagforeningene skylder deres eksistens, i en helt reell forstand, den sponsingen de mottar fra en seksjon av big business og kapitaliststaten.
Biden sa til AFL-CIO-funksjonærene at hans regjerings mål er «å oppmuntre og støtte fagforeninger» og «gjøre det lettere for arbeidere å organisere seg». Hans infrastrukturprogram og støtte til «fagforeningspartnerskap» ville styrke fagforeningene, erklærte han. «Jeg sier ikke dette bare for å være pro-fagforening. Jeg sier det fordi jeg er pro-amerikansk.»
Biden hentydet til farene for voksende arbeiderklassemilitans og nødvendigheten av at fagforeningene måtte undertrykke klassekampen. «Dere vet at dersom investeringsbankfolk i Amerika – og ikke alle av dem er slemme gutter ... dersom de gikk til streik, så var det ikke så veldig mye som ville skje. … Dersom IBEW (International Brotherhood of Electrical Workers) streiket, da stenges alt ned.» Han fortsatte: «Jeg tror ikke dere er inneforstått med hvor kritisk viktige dere er. Jeg prøver ikke å smigre dere; det er bare et faktum.»
Faktisk har [det føderale lærerfagforbundet] American Federation of Teachers (AFT), [bilarbeiderfagforbundet] United Auto Workers (UAW), [fagforbundet for arbeidere i matvarehandelen] United Food and Commercial Workers (UFCW), [det føderale metallarbeiderforbundet] United Steelworkers (USW) og andre av AFL-CIOs mange tilknyttede fagforbund og -foreninger vært sentralt viktige medvirkende for å tvinge arbeidere inn på infiserte skoler, fabrikker og andre arbeidsplasser gjennom hele pandemien. Dette har kostet tusenvis, om ikke titusenvis av arbeidere livet, som har blitt smittet av Covid-19 på skoler, fabrikker, på transitt- og omlastingsknutepunkter, og andre arbeidsplasser.
Biden skrøyt: «Vi fikk ned antallet Covid-dødsfall med 90 prosent. Vi åpnet skoler og næringsvirksomheter som var stengt ned. Det hele skapte den største jobbgjenopprettingen i amerikansk historie.»
Han hadde ingen grunn til å frykte å bli motsagt av disse fagforeningspampene, som er isolerte fra de katastrofale resultatene av deres gjerninger. Biden har for hans del faktisk hatt tilsyn med flere dødsfall (595 000) i løpet av hans tid i embetet enn Trump (441 000). Nye varianter av det dødelige viruset raser gjennom arbeidsplasser og nabolag, til tross for Det hvite hus’ beste bestrebelser for å erklære pandemien over, og «la den rase» gjennom befolkningen.
Hva det angivelige økonomiske nirvana for arbeidere angår tygger nå den høyeste inflasjonsraten på 40 år opp arbeidernes lønnsslipp og gjør levekostnadene umulige å bære. Samtidig hevet Bidens mann som styreformann for Federal Reserve på onsdag styringsrentenivået med tre-kvart-prosent, og bruker trusselen om massearbeidsledighet for å slå tilbake arbeidernes forlangender om lønnsøkninger som holder tritt med inflasjonen.
Presidenten gjentok sin uttalelse om at arbeideres skyhøye levekostnader skyldtes «Putins prisøkninger». Men inflasjonen som raser gjennom økonomien er imidlertid det direkte produktet av de billioner av dollar som begge kapitalistpartiene har overlevert til finansmarkedene siden 2008-krasjet. Den økonomiske krisen har blitt forverret av de USA-ledede sanksjonene mot Russland, og den massive bevæpningen av Ukraina.
Biden gjorde det klart at han trengte den fortsatte og vedvarende støtten fra fagforeningene for å eskalere konfrontasjonen med Russland. «Folkens, se her, det Putins krig har gjort er ikke bare at han har forsøkt å slette ut ukrainernes kultur, desimere befolkningen og begå utallige krigsforbrytelser, han har også forhindret kornet – tusenvis av tonn med korn innesperret i disse siloene, klart til å bli eksportert, men de kommer seg ikke ut gjennom Svartehavet fordi de ville bli blåst ut av vannet.»
Han antydet planer fra USA og NATO om å frakte korn med jernbane fra havner i Svartehavet til markeder i Europa og ellers i verden. Denne og tidligere luftede planer om å bryte den russiske blokaden med krigsskip fra USA og NATO-land vil bare eskalere konflikten med atomvåpenbestykkede Russland. Biden lovet våpen for ytterligere $ 1 milliard i en samtale med den ukrainske presidenten på onsdag.
Biden vet at han vil få full støtte for sin krigshissing fra AFL-CIO, som har støttet enhver imperialistkrig og ethvert USA-støttede militærkupp siden sentralorganisasjonen ble grunnlagt i 1955. Dette inkluderte kollaboreringen med ukrainske nasjonalister og nynazister i Ukraina i 2014-kuppet som skjøv ut den daværende pro-russiske presidenten, og forvandlet landet til et militært skalkeskjul for amerikansk imperialisme.
Den aller første sesjonen på årskonferansen inkluderte kommentarer levert av Yale-professoren Timothy Snyder, den fremste akademiske propagandisten for USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland. Snyder hevdet, der han talte online til konferansen fra Østerrike, at forsvaret av demokrati, fra Ukraina til USA, var betinget av fagforeningenes handlinger, som han hevdet nå var «i sentrum av historien». Han gikk videre til å si at fagforeningene var de beste eksemplene på «det sivile samfunn» fordi de var organisasjoner som «sto mellom regjeringen og folket». Fagforeningene ga forøvrig «folk erfaring i å representere seg selv», i bruk og forsvar av deres «rett til å stemme».
Disse kommentarene ble gitt til fagforeningsfunksjonærer som rutinemessig tråkker på deres medlemmers demokratiske vilje, blant annet med fylling av stemmeurner med falske stemmesedler, for å presse gjennom pro-selskap kontrakter.
Hva angår påstanden at fagforeningene står «mellom regjeringen og folket», er dette ikke mindre ei løgn. AFL-CIO er ei heleid underavdeling av den amerikanske kapitaliststaten. Sentralorganisasjonen har lenge vært mottaker av tilskudd fra det amerikanske utenriksdepartementets National Endowment for Democracy (NED) for å undergrave fagforeninger rundt om i verden, og beskytte amerikansk imperialismes interesser. Biden-administrasjonen foreslår nye subsidier og politiske strukturer for å trekke fagforeningene enda tettere inn i den amerikanske regjeringens innenlandske og utenlandske operasjoner.
Leo Trotskij, grunnleggeren av Den fjerde internasjonale, pekte i hans verk fra 1940, «Fagforeningene i epoken av imperialismens forfall», på fagforeningenes globale tendens til å integrere seg selv inn i kapitalistregjeringer.
Monopolkapitalismen er mindre og mindre villig til å forsone seg med fagforeningenes uavhengighet. Den krever av det reformistiske byråkratiet og arbeideraristokratiet som plukker smulene fra dens bankettbord, at de foran arbeiderklassens øyne blir forvandlet til dens politiske politi. Om det ikke oppnås blir arbeiderbyråkratiet drevet bort, og erstattet av fascistene.
Trotskij skrev dette under de tidlige stadier av denne prosessen. Fagforeningenes degenerering til direkte redskaper for staten var sluttført på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da AFL-CIO og nasjonalt baserte fagforeninger og arbeiderpartier rundt om i verden, i møte med den kapitalistiske produksjonens globalisering, frasa seg enhver motstand mot den verdensomspennende kapitalistoffensiven mot arbeiderklassen. AFL-CIO-lederne droppet ethvert snakk om klassekonflikt, som en foreldet forestilling, og omfavnet korporatisme, doktrinen om uhemmet klassekollaborering.
Samlet på AFL-CIO-kongressen var en flokk selvtilfredse byråkrater, de fleste av dem med sekssifrede lønninger, og langt mer bekymret for aksjemarkedets nivå enn de er for prisen på bensin og matvarer. Det var ikke så reint få millionærer i den samlede mengden, blant dem presidenten for American Federation of Teachers, Randi Weingarten, (årsinntekt nesten $ 500 000) som i hennes egne bemerkninger ikke engang nevnte Covid-19-pandemien, som har drept og sykeliggjort tusenvis av lærere fordi lærerfagforeningene holdt skolene åpne.
Den amerikanske styringsklassen er på sviktende grunn dersom den ser til disse korrupte og diskrediterte organisasjonene for å holde tilbake bølga av klassekamp, som blir drevet fram av den den amerikanske og verdenskapitalismens historiske krise.
Hundretusenvis av arbeidere på havner på vestkysten, i helsetjenestene, lærere, stålverksarbeidere, trailersjåfører, arbeidere på supermarkeder og i telekommunikasjon, og andre kategorier arbeidere, vil i løpet av de kommende uker og måneder stå overfor kontraktskamper. Arbeiderne er fast bestemt på å reversere tiår med fagforeningsstøttede innrømmelser, og bryte de facto grensa på 2 til 4 prosent årlige lønnsøkninger pålagt av fagforeningene på vegne av big business og regjeringen.
Den eksplosive utviklingen av klassekampen i USA finner sted i kontekst av en internasjonal bevegelse av arbeidere, som inkluderer, bare for å nevne noen, den forestående streiken til titusenvis av jernbanearbeidere og andre arbeidere i Storbritannia; streiker av luftfartsarbeidere over hele Europa; masseprotestene mot innstramminger og økende levekostnader på Sri Lanka; og streiker fra helsetjenestepersonell i Tyrkia, Tyskland, Frankrike, på New Zealand og i mange andre land.
Bidens promotering av fagforeningene har sitt opphav i frykten for at grunnplanorganisasjonene opprettet av mange seksjoner av arbeiderne, for å forhindre at deres kamper blir undertrykt og isolert, vil utvikle seg til et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Nettopp det er det nødvendige.
Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) initierte i fjor dannelsen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), for å forene alle arbeidernes forskjellige kamper på tvers av sektorer og landegrenser. Byggingen og utvidelsen av IWA-RFC er en forutsetning for å kunne bekjempe alle fagforeningenes bestrebelser for å sabotere arbeiderklassens kamper.
Amerikanske arbeidere, som deres klassebrødre og -søstre rundt om i verden, framstår som en mektig kraft. De henvender seg i økende grad til World Socialist Web Site og Socialist Equality Parties på tvers av hele verden for å bygge nye kamporganisasjoner og det revolusjonære lederskapet som er nødvendig for å avskaffe det kapitalistiske profittsystemet.