USA dobler antallet utskytingssystemer for langtrekkende missiler utplassert i Ukraina

USA forbereder seg på en ytterligere intensivering av sitt engasjement i krigen mot Russland, og dobler antallet utskytingssystemer for langtrekkende missiler som sendes til Ukraina.

USA har de siste ukene allerede utvidet sitt engasjement i krigen enormt, og har sendt ei rekke moderne våpensystemer til Ukraina, og direkte opplært tusenvis av ukrainske tropper i hvordan de skal betjenes.

USA kunngjorde i løpet av den siste måneden at de ville utplassere M777 tauede haubitsere, selvdrevne haubitser av typen M109, Harpoon antiskip-missilsystemer og oppskytningskjøretøy for styrte missiler med mellomlang til lang rekkevidde av typen HIMARS (High Mobility Artillery Rocket Systems).

Politicorefererte på søndag til to embetsfunksjonærer fra forsvarsdepartementet som sa USA planlegger å «doble antallet HIMARS-artillerimissilsystemer som sendes til landet».

USA har allerede annonsert at de vil sende fire HIMARS-systemer sammen med styrt ammunisjon i stand til å treffe mål på 64 kilometers avstand. Storbritannia sender tre stk. USA-produserte kjøretøy for M270 Multiple Launch Rocket System, og Tyskland sender ytterligere tre.

USA har så langt, ifølge Pentagon, sendt våpen for en verdi av $ 6,3 milliarder til Ukraina siden Biden-administrasjonen inntok embetet, i 12 separate leveranser. USA har til dags dato forpliktet seg for denne utstyrslista:

• Over 1 400 stk. Stinger luftvernsystemer

• Over 6 500 stk. Javelin antipanservernsystemer

• Over 20 000 stk. andre antipanservernsystemer

• Over 700 stk. Switchblade taktiske ubemannede luftvernsystemer

• 126 styk. 155 mm haubitsere og 260 000 stk. runder 155 mm artilleriammunisjon

• 108 stk. taktiske kjøretøy for å slepe 155 mm haubitsere

• 20 stk. Mi-17 helikoptre

• 200 stk. M113 pansrede personellvogner

Med hver nye våpenforsendelse blir det stadig mer umulig å benekte realiteten av at krigen som føres i Ukraina er en direkte konflikt mellom NATO og Russland, som setter verdens to mektigste atomvåpenarsenaler opp i en duell som raskt er i ferd med å spinne ut av kontroll.

Den massive utvidelsen av våpenforsendelser finner sted der Russland ser ut til å være beredt til å kutte av tusenvis av ukrainske tropper som slåss i den såkalte «Sievierodonetsk-lomma» i de øst-ukrainske byene Sievierodonetsk og Lysytsjansk. Kreml hevdet søndag å ha drept mer enn 50 ukrainske generaler og offiserer, i et angrep på et av den ukrainske hærens sentre i regionen Dnepropetrovsk, deriblant medlemmer av Ukrainas generalstab.

David Arakhamiya, gruppeleder for parlamentfraksjonen til det ukrainske regjeringspartiet «Folkets tjener», innrømmet i forrige uke at da opptil 1 000 medlemmer av de ukrainske væpnede styrker hver dag ble drept eller såret ved frontene i Øst-Ukraina, og at det i gjennomsnitt dør fra 200 til 500 hver dag. Militære tap på russisk side anslås også å være i tusentall.

Imperialistmaktenes respons på dette utviklende blodbadet er å fordoble deres medvirkning i krigen mot Russland i Ukraina. Storbritannias statsminister Boris Johnson erklærte, der han lørdag skrev i Times of London: «Vi må sikre at Ukraina mottar våpen, utstyr, ammunisjon og trening raskere enn inntrengeren.»

Han skrøyt: «Britiske instruktører har lært opp mer enn 22 000 ukrainske tropper, en prestasjon som fant sted over syv år. Nå må vi gå raskere til verks, lære opp den slags antall bare på måneder. Så Storbritannia planlegger nå, i samarbeid med våre venner, å forberede de ukrainske styrkene til å forsvare deres land, med potensial for å opplære, opp til 10 000 soldater hver 120. dag.»

Johnson oppfordret Storbritannia til å «sluttføre denne krigen på vilkårene som president Zelenskyj har utlagt. Det burde bli definisjonen på suksess.»

I mars 2021 erklærte den ukrainske regjeringen sin intensjon om å gjenerobre hele Donbas og Krim med militære midler, og Johnsons erklæring forplikter effektivt sett Storbritannia til å støtte bestrebelser for å gjenerobre territorium som Russland nå gjør hevd på.

Johnsons uttalelse var bare ett av ei rekke forlangender om massivt å utvide NATOs engasjement i krigen som kom i løpet av helgen. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte til den tyske avisa Bild am Sonntag: «Vi må ikke opphøre å støtte Ukraina. Selv om kostnadene er høye, ikke bare for den militære støtten, men også på grunn av stigende energi- og matvarepriser.»

Han la til: «Vi må forberede oss på det faktum at det kan ta år.»

Den amerikanske pressen oppfordret for sin egen del i løpet av helgen om en ytterligere eskalering. «Hvor er rakettene for Ukraina?» forlangte Wall Street Journal å vite, og erklærte at «USA har ikke på langt nær besørget nok utskytingssystemer til å kunne svekke den russiske utstyrsfordelen.»

Washington Post publiserte for sin del en redaksjonell lederartikkel med headingen «Der Russland går framover, må USA og Europa doble bistanden til Ukraina» og oppfordret til å «skynde på og utvide militærhjelpen til Kiev».

General sir Patrick Sanders, den den britiske hærens nye sjef, uttalte i en intern melding til medlemmer i aktiv militærtjeneste, som var sett av BBC, effektivt sett at Storbritannia måtte forberede seg på en forestående tredje verdenskrig mot Russland.

Han skrev: «Det er nå et brennende imperativ å smi en hær som er i stand til å slåss sammen med våre allierte, og beseire Russland i kamp.» Sanders konkluderte, skremmende: «Vi er generasjonen som må forberede hæren til å slåss i Europa igjen.»

Midt i denne blodfrysende retorikken øker USA og NATO-medlemmene bare deres militærutlegg ytterligere.

Senatets komité for de væpnede tjenester vedtok torsdag å allokere $ 817 milliarder til forsvarsdepartementet for budsjettåret 2023, et tall som er $ 45 milliarder høyere enn Biden-administrasjonens budsjettforespørsel, som allerede var for det største militærbudsjettet i USAs historie.

Representantenes hus har separat introdusert lovproposisjonen «Indo-Pacific Engagement Act», som vil besørge ytterligere flere milliarder dollar til den amerikanske konflikten med Kina.

Ami Bera, Demokratenes styrelederen for Representantenes hus’ underkomité for utenriksaffærer for Asia, uttalte til Financial Times: «Vi vil sikre at vi ikke mister fokus på det 21. århundres strategiske konkurranse – konkurransen med Kina.»

Midt under en stadig dypere økonomisk krise og den eskalerende militærfiaskoen i den USA-provoserte krigen mot Russland, skyver alle fraksjoner av det amerikanske politiske etablissementet hensynsløst videre på med en eskalering av krigen i Europa, samtidig som de jobber for å provosere fram en krig med Kina.

Loading