Jamie Dimon, administrerende direktør i USAs største bank JPMorgan Chase, advarte ved slutten av mai for at en økonomisk «orkan» var i ferd med å ramme USA, på grunn av krigen i Ukraina og US Federal Reserve’s tilstramming av de monetære retningslinjer, dvs. pengepolitikken.

Ved midten av mai advarte Dimon om «stormskyer» som samlet seg over den amerikanske økonomien. På en finanskonferanse ved slutten av måneden eskalerte han den vurderingen.

Han sa da: «Jeg sa det var kommende stormskyer, nå er det er store mørke stormskyer over oss. Det er en orkan. Denne orkanen er rett der ute, like nede i gata, med retning mot oss.»

«Vi vet bare ikke om det er en mindre en, eller en Superstorm Sandy [den ødeleggende orkanen på østkysten i 2012] ... Og dere bør spenne dere fast,» var hans melding til investorer på konferansen.

Han advarte for at Ukraina-krigen ville fortsette å legge et oppadgående press på oljeprisene, som kunne gå så høyt som til $ 150 eller $ 175 per fat. Da var oljeprisen på over $ 120 fatet, etter et oppsving rett etter EU-beslutningen om å forby sjøbåren oljeimport fra Russland, som del av unionens tilstramming av sitt sanksjonsregime.

Dimon advarte for at oljeprisen ville fortsette å stige på lengre sikt.

«Vi treffer ikke de riktige tiltakene for å beskytte Europa mot det som kommer til å skje med oljen, på kort sikt. Og vi treffer ikke de riktige tiltakene for å beskytte dere alle mot det som kommer til å skje med olje de fem neste årene, som betyr at den nesten må gå opp i pris.»

Han rettet også oppmerksomhet mot den monetære tilstrammingen som hadde blitt initiert av Fed.

Denne pengepolitikken består av to komponenter: Forventede rentenivåhevinger, hver på 0,5 prosent, på de to neste møtene i sentralbankens politikkformende organ, med mer som ville følge; og en avvikling av de $ 9 billioner i finansielle eiendeler på sentralbankens balanseregnskap, handlet av Fed som respons på finanskrisen i 2008 og på markedsnedsmeltingen i mars 2020, ved starten av pandemien.

Effektene av rentehevinger er generelt kjent, i det minste om historisk erfaring er noen veiledning. De må heves for å «stagge» økonomisk vekst, med Christopher Wallers ord, en av Fed-guvernørene, i en tale han holdt mandag, der han oppfordret til vedvarende hevinger av rentenivåene.

Men effekten på finansmarkedene, og på økonomien mer generelt, av en kontinuerlig reduksjon av Feds balanseregnskap, nå kjent som «kvantitativ tilstramming [QT; quantitative tightening]», er ikke velkjent, fordi det aldri har blitt gjennomført på noen vedvarende måte før. Før 2008-krisen holdt Fed i underkant av $ 1 billion i finanseiendeler i sitt balanseregnskap, for å tilrettelegge for operasjonen av sine pengepolitiske orienteringer.

Utvidelsen av Feds verdipapirbeholdning siden den gang har hatt et annet formål – det å forhindre implosjon av finanssystemet, som har vært en stor og overhengende fare to ganger i løpet av de 14 siste årene.

Den eneste andre anledningen da Fed, i en kort periode, forflyttet seg over til å redusere sine verdipapirbesittelser fant sted i 2018. Det bidro til et kraftig fall på Wall Street ved slutten av det året, og beslutningen ble av Feds styreleder Jerome Powell i januar 2019 raskt trukket tilbake.

Dimon advarte for at det var en risiko for markedsvolatilitet der Fed nå har begynte med sin kvantitative tilstramming (QT).

«De har ikke noe valg, fordi det er så mye likviditet i systemet,» sa han. «De må fjerne noe av likviditeten for å stoppe spekulasjonene, for å redusere boligprisene og sånne ting. Og dere har aldri vært gjennom QT.»

Der Fed nå reduserer sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner (Treasury bonds), vil tilbudet øke, som vil føre til en «stor endring i strømmene av finansmidler rundt om i verden. Jeg vet ikke hva effekten av det er,» sa han, og advarte om potensialet for «enorm volatilitet».

Hans «håp» var at det ville ende opp «OK», men «hvem i helvete vet?»

Samtidig som Dimon uttalte seg meldte ratingbyrået S&P Global en advarsel for at investorer undervurderte alvorligheten av de økonomiske og sosiale effektene av det ratingbyrået kalte det «globale matsjokket».

I en rapport publisert mot slutten av mai sa ratingbyrået at stigningen i matvarepriser, kombinert med eskaleringen av energipriser, vil innvirke på kredittverdigheten til et stort antall framvoksende økonomier.

Ifølge Frank Gill, en spesialist på statsgjeld for Europa, Midtøsten og Afrika, ved ratingbyrået: «Stigende energi- og matvarepriser representerer enda flere betalingsbalanse-, finans- og vekstsjokk for flertallet av de framvoksende markedene. Dette intensiverer belastningener på deres offentlige finanser og kredittvurderinger, som allerede er negativt rammet av den globale pandemien.»

Disse markedene har allerede opplevd en utstrømming av kapital fra deres obligasjonsmarkeder, som har hatt deres dårligste årsstart på nesten tre tiår, som følge av rentehevinger i USA. Dollar-denominert gjeld kommer også under økende stress på grunn av økningen i verdien av den amerikanske valutaen på de globale markedene.

S&P Global sa framvoksende markeder som er eksponert for stigningene i matvareprisene allerede har lave kredittvurderinger, og at de kunne falle ytterligere.

De sosiale og politiske konsekvensene ble understreket i bemerkninger fra Uday Patnaik, sjef for framvoksende markeder hos det store europeiske kapitalforvaltningsforetaket Legal and General Investment, til Financial Times.

«For framvoksende markeder er mat en mye viktigere del av deres disponible inntekter. Hvis man er en stor importør, eller et fattigere land, da er dette smertefullt. Dette er et problem som kan få regjeringer til å falle,» sa han.

Han kommenterte at Sri Lanka, der pågående proteststreiker har brutt ut med krav en slutt på Rajapakses presidentskapet, allerede var «sterkt stresset» før krigen i Ukraina, og at matprissjokket var «det siste strået som presset dem over kanten».

Andre land kan følge etter, der S&P Global-rapporten bemerker at prissjokk og reduksjon av matforsyninger har økt risikoen for sosial uro, og at krisen kan vare i årevis, ikke bare måneder.

Den økonomiske og sosiale uroen vil ikke være begrenset til såkalte framvoksende markedsøkonomier, da krisen også rammer de store økonomiene. Inflasjonen i Storbritannia var allerede i mai på 10 prosent og har gått enda høyere. I eurosonen nådde den i mai 8,1 prosent, opp fra 7,4 prosent i mars og april; og i USA lå den i slutten av mai på mer enn 8 prosent.

I alle disse regionene, så vel som andre, har kostnadene for grunnleggende varer, som mat og energi, som utgjør mye av arbeiderklassens utgifter, steget mye raskere enn den offisielle inflasjonsraten.

Kapitalistregjeringers og sentralbankers politikk er overalt å heve rentene, og sågar få indusert en resesjon om det skulle anses nødvendig, for å prøve å knuse en lønnsbevegelse i arbeiderklassen.

I USA fikk Feds agenda støtte fra Biden-administrasjonen i et møte på slutten av mai, mellom presidenten, finansminister Janet Yellen og Fed-styreleder Powell.

Etter møtet sa Biden: «Min plan … for å adressere inflasjonen starter med et enkelt forslag: Respekter Fed, respekter Feds uavhengighet, som jeg har gjort og vil fortsette å gjøre.»

Han sa at Powell og andre Fed-medlemmer var fokuserte, «laserfokuserte på å adressere inflasjonen, slik jeg er».

Som Powell har gjort det klart ved flere anledninger, «laserfokus» betyr å fortsette å heve rentenivåene til et nivå der de driver ned lønningene, og en beredskap til å følge tidligere Fed-leder Paul Volckers kurs på 1980-tallet. Han hevet som kjent rentene til rekordhøye nivåer, som resulterte i den dypeste resesjonen siden 1930-tallet, og påførte sosiale og økonomiske ødeleggelser som arbeiderklassen aldri helt har kommet seg fra.

Dimons «orkan»-kommentarer ble rettet til et publikum av finansmarkedsoperatører. Men det er også klart at en sosial og økonomisk orkan konfronterer arbeiderklassen i USA, og rundt om i verden.