Litauens president Gitanas Nauseda uttalte onsdag til Reuters at Litauen, i samarbeid med EU, forbereder for en utvidelse av lista over varer som de blokkerer Russland fra å frakte til landets semi-enklave Kaliningrad, beliggende mot Østersjøen, med grenser til Litauen og Polen.

Litauen implementerte tidligere denne uka en delvis blokade av Kaliningrad, som førte til trusler om gjengjeldelse fra Moskva.

Nauseda sa til Reuters: «Vi ser fram til å implementere de neste stadiene av sanksjonene. ... Vi føler støtten fra Den europeiske union (EU) for dette, fordi dette er en beslutning tatt av EU.»

Nikolai Patrusjev, leder for Russlands nasjonale sikkerhetsråd, sa blokaden ville føre til en russisk reaksjon som ville «ha en alvorlig negativ innvirkning på folket i Litauen».

«Selvfølgelig vil Russland respondere på fiendtlige handlinger. Hensiktsmessige tiltak er under utarbeiding, og vil bli vedtatt i nær framtid,» sa han tirsdag.

Det russiske utenriksdepartementet innkalte tirsdag også EUs ambassadør til Russland, til en «resolutt protest» mot transittforbudet. Departementet sa det «forlangte en umiddelbar gjenopptakelse av normale operasjoner» av varetransitten til Kaliningrad, og truet med at «gjengjeldelsestiltak vil følge».

Nauseda så godt som utfordret Russland til å respondere militært, der han erklærte: «Jeg tror ikke Russland vil utfordre oss i militær forstand, fordi vi er et NATO-medlem.»

Opptrappingen av EU/Litauens blokade av Kaliningrad kommer midt under en rask utvidelse av krigen, både i geografisk omfang og intensitet.

Ukrainas væpnede styrker traff mandag flere oljeboreplattformer tilhørende oljeselskapet Cherneftegaz, på Krim-halvøya i Svartehavet, som ble annektert av Russland i 2014.

Ukrainske styrker gjennomførte onsdag et angrep 150 kilometer over den russiske grensa, inne på russisk territorium i Novoshakhtinsk, i Rostov oblast, med bruk av kamikaze-droner.

Angrepet kom bare uker etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevdet at landet «ikke var interessert» i å gjennomføre angrep inne i Russland, og etter at USAs president Joe Biden sa USA ikke ville oppmuntre «Ukraina til å angripe utenfor sine egne grenser».

Selv om det ikke var klart hva slags drone som ble anvendt i angrepet, har USA forsynt Ukraina med hundrevis av kamikaze-droner, kjent som «switchblade».

Financial Times rapporterte at «En publisering fra Ukrainas 72. mekaniserte brigade lød: ‘Av en eller annen grunn er oljeraffineriet Novoshakhtinsk i Russland i brann,’ og la seinere til at det å treffe et slikt mål med en ‘kamikaze-drone’, 150 km dypt inn på fiende-kontrollert territorium er ‘slett ikke dårlig!’»

Russland fortsetter i mellomtiden å slippe løs ødeleggende angrep inne i Ukraina. Det russiske forsvarsdepartementet hevder at et russisk angrep tirsdag på et skipsbyggingsanlegg i den ukrainske havnebyen Nikolaev drepte opptil 500 soldater, i en sjokkerende visning av krigens dødelighet, der den nå raser på det europeiske kontinentet.

Offisielle ukrainske embetsrepresentanter har erkjent at opptil 500 soldater hver dag dør i krigen, med opptil 1 000 daglige krigsskadde. For bare tre uker siden anga Zelenskyj det daglige antallet døde til å være fra 60 til 100.

Disse angrepene eksemplifiserer krigens utvidede omfang og dødelighet, der den raskt brer seg over ukrainsk og russisk territorium, og truer med å bli en direkte skytende krig mellom Russlands og NATOs styrker.

Fatih Birol, sjef for det internasjonale energibyrået, International Energy Agency (IEA), har i mellomtiden advart for at Europa bør være beredt på en total nedleggelse av russisk gasseksport til EU. «Europa bør være beredt i tilfelle russisk gass blir fullstendig avskåret. Jo nærmere vi kommer vinteren, jo mer forstår vi Russlands intensjoner,» sa han.

New York Times siterte Michael Kofman, direktør for Russland-studier ved CAN for å si at nøkkelbyene «Sievierodonetsk og Lysytsjansk, kan falle med det første», i det det USA-baserte Institute for the Study of War kalte «et klart tilbakeslag for Ukrainas forsvarsstyrker.»

Midt under disse vedvarende militære tilbakeslagene på slagmarka, integrerer EU og NATO raskt Ukraina inn i det USA-støttede alliansesystemet. Alexey Arestovitsj, en prominent rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, sa onsdag at Ukrainas eventuelle medlemskap i både EU og NATO er en ren formalitet, og erklærte at Ukraina allerede var et «de facto» medlem av NATO-alliansen.

EU-embetsrepresentanter sa tirsdag at EU denne uka vil akseptere Ukraina som kandidatmedlem.

Polens presidenten Andrzej Duda kunngjorde forøvrig at det såkalte Trimarium-forumet, også kalt Three Seas Initiative (3SI), en gjenoppliving av Intermarium-alliansen fra mellomkrigsperioden [engelsk artikkelserie] har skapt status for et «deltakende partnerskap» for Ukraina. Trimarium er åpent innrettet for å begrense russisk innflytelse over hele Øst-Europa. Alliansen omfatter allerede flertallet av landene mellom Svartehavet og Østersjøen, deriblant Polen, Kroatia, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Bulgaria, Latvia, Litauen, Estland og Slovenia.

Zelenskyjs rådgiver Arestovitsj skrøyt: «Vi ble det 13. landet i Trimarium ... Og 12 Trimarium-land er EU-medlemmer. Det vil si nesten halvparten av EU-landene. Dette betyr at vår integrasjon med EU har kommet mye lenger enn alle nå vurderer.»

USA eskalerer raskt de militære spenningene med Kina, selv om Ukraina-krigen samtidig spinner ut av kontroll. Pentagon-talsmann Ned Price erklærte at USA har til hensikt å fortsette å sende krigsskip i såkalte «navigasjonsfrihet»-operasjoner gjennom Taiwanstredet, etter at kinesiske embetsrepresentanter skal ha fortalt USA privat at denne vannveien var stengt for amerikanske skip.

«Vi er bekymret over Kinas aggressive retorikk, landets økende press og intimidering angående Taiwan.» Han la til: «Og vi vil fortsette, som vi har sagt før, å fly, seile og operere der internasjonal lov tillater det, og det inkluderer transitter gjennom Taiwanstredet.»

Kina sendte samtidig ut en av deres største tokt av militærfly mot Taiwan hittil i år, der 29 fly på tirsdag entret Taiwans luftforsvarsidentifikasjonssone.

Der krigen i Ukraina raskt utvides, og USAs duell med Kina over Taiwan eskalerer, holdt USAs president Joe Biden på onsdag en tale om «Putins prisheving», og erklærte at «dette er en tid med krig», og at den amerikanske befolkningen må akseptere stigende priser som del av krigsinnsatsen.

Med krigens kostnader som skyter til værs foreslo Senatets komité for de væpnede tjenester i forrige uke å øke militærbudsjettet for 2023, allerede det største noen gang, med enda 6 prosent.

Den ytterligere utvidelsen av krigen, både i dens teatre i Europa og regionen Stillehavet, vil få ødeleggende konsekvenser for den amerikanske befolkningen, som allerede er slått ut av balanse av en inflasjon ute av kontroll, og er stilt overfor utsikter til en stor resesjon i løpet av det neste året.