Et hovedfokus for NATO-toppmøtet som begynner i Madrid i dag, samtidig den USA-ledede stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina raser, vil være utvidelsen av Atlantierhavsalliansen til å omfatte regionen Asia-Stillehavet, rettet mot Kina. NATOs agenda utledes direkte fra Washingtons raskt intensiverende og aggressive konfrontasjon med Beijing, som USA anser som hovedtrusselen mot sin globale dominans.
NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erklærte på en pressekonferanse i Madrid i går, mandag, at toppmøtet for første gang vil ta opp Kina direkte, og «de utfordringene Beijing reiser for vår sikkerhet, våre interesser og verdier». Han sa NATO-medlemmene skulle «vurdere vår respons på Russland og Kinas økende innflytelse i vårt sørlige nabolag» – det vil si regionen Det indiske hav-Stillehavet, på den andre siden av kloden, tusenvis av kilometer fra det nærmeste NATO-medlem.
Mens Stoltenbergs språk var avmålt og voktet, var det som ble foreslått en ekstraordinær utvidelse av NATOs omfang på tvers av hele verden, som gjør det klart at den eskalerende USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland ikke er en begrenset, episodisk konflikt i Europa, men er global av karakter. Den massive utvidelsen av NATO-militærstyrker som skal diskuteres på toppmøtet er ikke bare rettet mot Russland, men mot Kina også.
Som forberedelse til toppmøtet fløy Stoltenberg i begynnelsen av juni til USA for å holde samtaler med både USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin. Det er ingen overraskelse at han nå etterplaprer Washingtons propaganda.
Selv med grunnleggende demokratiske rettigheter som nå blir slettet i USA og Europa, malte Stoltenberg fram, i forrige uke på et medieforum arrangert av Politico, konflikten med Russland og Kina, som en tilspissende konkurranse «mellom demokrati og autoritære styresett», og han la til: «Moskva og Beijing bestrider åpent den regelbaserte internasjonale orden». I virkelighetens verden bestreber USA seg på å bevare den orden der Washington fastsatte reglene, som ved hjelp av militære midler har vært gjort gjeldende siden den andre verdenskrig.
NATO-sjefen fortalte forumet, i likhet med det som er å høre fra Washington, at han var bekymret «over Kinas framvekst, det faktum at de investerer tungt i nytt moderne militærutstyr, inkludert en betydelig skalering av deres atomvåpenkapasitet, at de investerer i nøkkelteknologier, og også bestreber seg på å kontrollere kritisk infrastruktur i Europa, og kommer oss nærmere».
NATO-toppmøtet skal revidere og oppdatere alliansens strategiske konsept, der den gjeldende har vært på plass siden 2010 og ikke nevner Kina. Det nye dokumentet skal fokusere, i tråd med Pentagons strategiske orientering, ikke bare på «krigen mot terrorisme», men som NATOs visegeneralsekretær Mircea Geoană fortalte på en konferanse i København den 10. juni, på stormaktskonkurranse – spesielt med Russland og Kina.
Bemerkelsesverdig er at statslederne for fire land i regionen Asia-Stillehavet – Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea – for første gang skal delta på et NATO-toppmøte. Australia, Japan og Sør-Korea er alle formelle amerikanske militærallierte, samtidig som Australia og Japan også er del av sikkerhetskonferansen Quadrilateral Security Dialogue, eller Quad, sammen med USA og India, som målretter Kina.
Anthony Albanese, det nylig installerte australske Labor Party-statsministeren, gjentok ved hans ankomst til Madrid umiddelbart hans regjerings støtte til NATOs stedfortrederkrig i Ukraina, og han uttrykte sin bekymring for at Kina «blir stadig mer aggressivt» og for landets «nærhet» til Russland. Han sa Australia ville ønske økt militært samarbeid med andre medlemmer av «De Asia-Stillehav-Fire» velkomment – det vil si mellom Japan, Sør-Korea og New Zealand. Det har vært antydet et møte mellom statslederne for disse fire landene på sidelinja av toppmøtet.
Den australske Labor-regjeringen har siden den i forrige måned ble tatt i ed, vært engasjert i en frenetisk diplomatisk aktivitet i regionen Asia-Stillehavet – først med deltakelsen i et Quad-statsledermøte i Tokyo, da Albanese knapt var innsatt i vervet, og den sendte straks utenriksminister Penny Wong rundt til Stillehavsøystatene i bestrebelser for å motvirke kinesisk innflytelse i regionen. Den nye regjeringen har fullt ut tilsluttet seg AUKUS-pakten med USA og Storbritannia, rettet mot Kina, som skal bevæpne Australia med atomdrevne angrepsubåter.
Japans statsminister Fumio Kishida foretok et tynt tilslørt sveip mot Kina da han søndag talte på G7-statsledernes møte. Han erklærte at en samlet front var nødvendig for å forhindre at andre land skulle trekke «feil lærdom» fra Russlands krig i Ukraina. Japan har sluttet seg til USA og andre allierte i å beskylde Kina for å forberede for en invasjon av Taiwan, som påskudd for å styrke sine tilknytninger til øya som de alle nominelt aksepterer, under Ett Kina-politikken, er del av Kina.
Beijing er dypt bekymret over den aggressive USA-ledede bestrebelsen på å bygge militære allianser, strategiske partnerskap og baseordninger i hele regionen Det indiske hav-Stillehavet, nå i samarbeid med NATO. Kinas president Xi Jinping oppfordret der han talte på BRICS-toppmøtet mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika i forrige uke, til avvisning av «kald krig-mentalitet», og han advarte mot den typen lammende ensidige sanksjoner som blir pålagt av USA og landets allierte mot Russland.
Det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin beskyldte sist torsdag NATO eksplisitt for å delta i en «svært farlig» bestrebelse for å skape fiendtlige blokker i Asia. «NATO har allerede forpurret stabiliteten i Europa. Alliansen bør ikke prøve å gjøre det samme mot regionen Asia-Stillehavet og hele verden,» sa han.
NATOs dreining i retning av en konfrontasjon med Kina så vel som Russland er forbundet med den kraftige eskaleringen av geopolitiske spenninger i forbindelse med Covid-19-pandemien og den tiltakende økonomiske og finansielle ustabiliteten. De europeiske maktene forsøkte tidligere å balansere deres økonomiske tilknytninger til Kina med deres militærallianse med USA. Nå har de sluttet seg til den USA-ledede krigen mot Russland i Ukraina, samtidig som de forbereder seg på å spille en langt større militær rolle i regionen Det indiske hav-Stillehavet.
Kina ble i 2019 for første gang omtalt på et NATO-toppmøte, i én setning som erklærte at Beijing presenterte «både muligheter og utfordringer». Et felles NATO-kommuniké i 2021 vedtok imidlertid en helt annen tilnærming, og beskyldte Kina for «systemiske utfordringer av den regelbaserte internasjonale orden».
Storbritannia tilsluttet seg til AUKUS-alliansen i fjor, og har begynt utplassering av sine krigsskip til Sør-Kinahavet, rett utenfor det kinesiske fastlandet. Frankrike og Tyskland har også sendt deres krigsskip gjennom disse sensitive strategiske farvannene.
NATO-toppmøtet markerer et skarpt vendepunkt i den akselererende stedfortrederkrigen med Russland, og involveringen av USAs militærallierte i Europa inn i Washingtons aggressive konfrontasjon med Kina – som utgjør den svært reelle faren for en global krig mellom atomvåpenmakter.