I kjølvannet av USAs forsvarsminister Lloyd Austin antiKina-tale for fjorten dager siden, avlevert på sikkerhetsforumet Shangri-La Dialogue i Singapore, har Washington fortsatt å eskalere deres konfrontasjoner med Kina over Taiwan.
US Navy, den amerikanske marinen, fløy fredag provoserende et av sine P-8A Poseidon rekognoseringsfly over Taiwanstredet, for å understreke deres avvising av kinesiske påstander, gjentatt i kjølvannet av sikkerhetsforumet i Singapore, at Taiwanstredet faller innenfor Kinas jurisdiksjon.
På Singapore-arrangementet anklaget Austin eksplisitt Kina for «intimidering», «tvang» og «aggresjon», spesielt rettet mot Taiwan. Han pekte ut Taiwanstredet som et område der «bestrebelsene er spesielt sterke», og erklærte at USA ville fortsette å fly og seile i det de selv anser å være internasjonalt farvann.
Kinas forsvarsminister general Wei Fenghe responderte med å fordømme USAs «hegemoni- og maktpolitikk» og erklærte at Kina var beredt for krig, om nødvendig, for å forsvare landets suverenitet, inkludert over Taiwan. Beijing anser Taiwan som Kinas renegatprovins, og har gjentatte ganger erklært at landet vil reintegrere øya med makt dersom Taipei noen gang skulle erklærte en formell uavhengighet.
Kinas utenriksdepartement gjentok i forrige uke at landet «har suvereniteten, de suverene rettigheter og jurisdiksjonen over Taiwanstredet», og avviste «det falske kravet der visse land kaller Taiwanstredet ‘internasjonalt farvann.’» Det kinesiske luftvåpenet fløy sist uke angivelig 29 militære fly, deriblant jagerfly sammen med diverse fly for overvåking, tidlig varsling og tanking, inn i Taiwans selverklærte luftforsvarsidentifikasjonssone (ADIZ) – air defense identification zone.
Amerikanske og internasjonale medier grep til operasjonen som ytterligere bevis på Kinas aggressive intensjoner mot Taiwan. Det faktisk forhold er at Beijing reagerer på vedvarende amerikanske provokasjoner, både diplomatiske og militære, over Taiwan. Den vidtrekkende taiwanesiske luftforsvarsidentifikasjonssonen, øyas selverklærte ADIZ, strekker seg til å inkludere deler av fastlands-Kina, og har ingen status i internasjonal lov, og ingen kinesiske fly fløy inn i taiwansk luftrom.
Reaksjonen på den kinesiske operasjonen er del av den bredere amerikanske propagandakampanjen som beskylder Kina for å forberede for å invadere Taiwan, og sammenligner dette med Russlands invasjon av Ukraina. Washingtons påstander er ikke bare foruten bevis, men setter realiteten på hodet. Akkurat som USA egget Russland til å gripe inn i Ukraina prøver de å trekke Kina inn i en krig over Taiwan, og forvandle øya til ei hengemyr for det kinesiske militæret.
Det er ikke Kina, men amerikansk imperialisme, under Trump- og Biden-administrasjonene, som bevisst har opprørt de delikate diplomatiske protokollene rundt Taiwans status, som ble vedtatt i 1979 og akseptert da Washington etablerte diplomatiske relasjoner med Beijing, og med det avsluttet sine tilknytninger til Taipei. USA forsøkte å forvandle Kina til en alliert mot Sovjetunionen ved de facto å anerkjenne Beijing som den legitime regjeringen over hele Kina, inkludert Taiwan, i det som vanligvis refereres til som Ett Kina-politikken.
Washington har bevisst undergravd Ett Kina-politikken ved å autorisere toppnivåkontakter mellom USA og Taiwan, øke sitt våpensalg til Taiwan, inkludert av offensive våpen, forsendelsen av amerikanske spesialstyrker til Taiwan for å instruere øyas militære, og økningen av antallet og størrelsen på amerikanske og landets alliertes marineøvelser nært Taiwan.
Antallet angivelige «navigeringsfrihets»-operasjoner utført av amerikanske krigsskip gjennom Taiwanstredet har økt under Biden, nå til rundt én i måneden – den siste var den 10. mai, utført av krysseren USS Port Royal bestykket med styrte missiler.
Det amerikanske utenriksdepartementet avvist forleden uke blankt de kinesiske påstandene om landets suverenitet over Taiwanstredet, og erklærte stredet for å være «en internasjonal vannvei» der «navigasjonsfrihet og overflyvning er garantert under internasjonal lov».
Den amerikanske påstanden om landets «rett» til å seile gjennom og fly over Taiwanstredet er tvers igjennom hykleri, og påstanden er fullt av selvmotsigelser. I henhold til FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) har et land eksklusive rettigheter innenfor sitt territorialfarvann – 12 nautiske sjømil fra kysten – og mer begrensede rettigheter innenfor sin eksklusive økonomiske sone (EEZ) på 200 nautiske sjømil.
Taiwanstredet er på det smaleste punktet rundt 70 nautiske sjømil og på det bredeste 220 nautiske sjømil. Dessuten, dersom man aksepterer at Taiwan er del av Kina, slik USA nominelt fortsatt gjør under Ett Kina-politikken, faller hele stredet under kinesisk jurisdiksjon, i en eller annen form. Hva som kan eller ikke kan gjøres innenfor en EEZ er hva det strides om mellom Kina og USA og landets allierte. Washingtons forsøk på å hevde den høyere grunn basert på «internasjonal lov» er spesielt bedragersk gitt det faktum at landet er et av få som ikke har ratifisert UNCLOS.
Helt sett bort fra de mer detaljerte punktene ved UNCLOS forlanger USA «retten» til å fly sine krigsfly og seile sine krigsskip nært opp til strategisk viktige militærbaser på det kinesiske fastlandet, og tusenvis av kilometer fra det nærmeste amerikanske territorium. Samtidig fordømmer landet Kina for å ha utført tilsvarende operasjoner i det USA insisterer på er internasjonalt farvann og internasjonalt luftrom.
USAs aggressive karakter i konfrontasjonen med Kina over Taiwan understrekes av president Bidens erklæringer ved tre separate anledninger, seinest i forrige måned, om at USA er fullt ut forpliktet til å støtte Taiwan i en konflikt med Kina.
Til tross for amerikanske embetsrepresentanters forsøk på å «klargjøre» kommentarene har Biden effektivt sett omstøtt amerikansk politikks langtrukne retningslinje for «strategisk tvetydighet». Ved tidligere å benekte Taiwan en fast sikkerhetsgaranti siktet USA på å forhindre konflikt på tvers av Taiwanstredet – ved på den ene siden å avverge et kinesisk angrep, samtidig som, på den annen side å begrense ethvert trekk fra Taiwans side for å erklære uavhengighet og utløse en krig.
Denne tvetydige statusen over Taiwan passet både Washington og Beijing da de to partene de facto var allierte mot Sovjetunionen, og følgelig var nære økonomiske partnere. Amerikansk imperialisme er imidlertid nå fast bestemt på å forhindre Kinas økonomiske oppgang fra å true landets globale hegemoni, og Taiwan er av avgjørende betydning for disse planene. Øya er ikke bare strategisk plassert i den såkalte første øykjeden, som strekker seg fra Japan og ned til Filippinene, som Pentagon-strategene anser som helt avgjørende for å kunne blokkere Kina. Øya er også hjemstavn for selskapet Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), som produserer over 90 prosent av verdens mest avanserte databrikker, som er av avgjørende betydning for både det amerikanske militæret og for amerikansk industri.
Mens Biden-administrasjonen fortsatt hevder å forholde seg til Ett Kina-politikken, til tross for alle dens handlinger som tilsier det motsatte, forflytter de mest haukete delene av det amerikanske politiske etablissementet seg for å omstøte den.
To senatorer – Demokraten Bob Menendez og Republikaneren Lindsey Graham – kunngjorde tidligere denne måneden innmeldingen av lovproposisjonen Taiwan Policy Act, som det er tverrpolitisk enighet om i Kongressen, som vil kaste overbord enhver påstand om «strategisk tvetydighet» og forplikte USA til en krig med Kina over Taiwan. I tillegg til å besørge nesten $ 4,5 milliarder i militær bistand til Taiwan, vil lovforslaget utpeke Taiwan som en Vesentlig non-NATO Alliert. Ved effektivt sett å behandle øya som en suveren nasjon vil lovframlegget i all hovedsak velte Ett Kina-politikken, og resiser spørsmål ved USAs diplomatiske relasjoner med Kina.
USA setter kursen for en konfrontasjon og konflikt med Kina, selv mens landet hensynsløst forfølger sin stedfortrederkrig med Russland i Ukraina, som vil forvandle den europeiske krigen til en global konflikt mellom atomvåpenmakter.