USAs president Joe Biden kunngjorde i kommentarer på NATO-toppmøtet i Madrid, Spania, en vidtrekkende økning av utplasseringer av amerikanske tropps til Europa, som del av en NATO-plan for å militarisere kontinentet for sin pågående krig med Russland og eskalerende konflikt med Kina.
NATO-toppmøtet inviterte formelt Sverige og Finland til å bli med i alliansen, og doblet effektivt sett NATOs landgrense med Russland, og fullførte den militære alliansens tiår-lange-utvidelse østover.
I en tale onsdag berømmet Biden avgjørelsen til regjeringene i Sverige og Finland om å «forflytte seg vekk fra nøytralitet, og tradisjonen for nøytralitet.»
Biden kunngjorde at USA ville sende ytterligere 20 000 tropper til Europa, og med det bringe den totale utplasseringen der til 100 000.
Han lovet å øke antallet US Navy destroyere stasjonert i Spanias marinestasjon Rota til seks.
Han kunngjorde også dannelsen av et permanent amerikansk militærhovedkvarter i Polen, som markerer et usett amerikansk militært inngrep i et tidligere medlemsland av Warszawapakten.
Han kunngjorde også en ekstra «rotasjonsbrigade» på 5 000 personell, med hovedkvarter i Romania, i tillegg til oversendingen av ytterligere to F-35 jagerskvadroner til Storbritannia, og stasjonering av ytterligere luftforsvarssystemer i Tyskland og Italia.
Biden erklærte: «NATO er klar til å møte trusler fra alle retninger, på tvers av hvert domene: Land, luft og hav.»
Kunngjøringen er den største militære utvidelsen i Europa på flere tiår, kommenterte Wall Street Journal.
Av kritisk viktig betydning var toppmøtets publiseringen av NATOs nye «strategisk konsept», som definerer Russland som den «mest betydningsfulle og direkte trusselen mot de alliertes sikkerhet». Russland ble tidligere klassifisert som en «strategisk partner» i NATOs strategidokument fra 2010.
For første gang målretter NATOs strategiske konsept også Kina, og erklærte at landet utgjør en «utfordring» for alliansen.
Individuelle NATO-medlemmer lovet ubegrenset støtte til krigsinnsatsen, med den tyske kansleren Olaf Scholz som erklærte at Tyskland ville fortsette å bevæpne Ukraina «intenst – så lenge det er nødvendig, for å gjøre det mulig for Ukraina å forsvare seg selv.»
Det er bemerkelsesverdig at statslederne fra Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand ble med på toppmøtet, som fikk magasinet Foreign Affairs til å kommentere at «kamplinjer blir trukket opp som kan vare i generasjoner».
Storbritannia forventes å utvide landets utplassering av tropper i Estland fra 1 000 til 1 700.
Guardian bemerket: «Totalt forventes åtte frontlinje Nato kampgrupper, som strekker seg fra Estland til Bulgaria, en gang utformet for å fungere som små initielle forsvarsstyrker, nå økt i størrelse til brigadnivå på fra 3 000 til 5 000 tropper.»
Den overveldende responsen i amerikanske medier og det politiske etablissementet på Bidens ytterligere forpliktelse av blod og skatt for krigsinnsatsen, var entusiastisk støtte.
Der Washington Post hyllet NATOs planer om å utvide sine kampstyrker med en faktor på syv, erklærte avisa at dersom «Ukrainas standhaftige motstand og vestens faste holdning» opprettholdes, «da vil suksess følge».
New York Times, på sin side, berømmet ville-være diktatoren Donald Trumps oppfordring til utvidelse av amerikanske militære utgifter, og erklærte i en redaksjonell lederartikkel at Trump «ikke tok feil» ved å oppfordre til at Europa skulle bruke mer på militæret. Times konkluderte med å si: «I dette skjebnesvangre øyeblikket må NATO ta et seriøst blikk, ikke bare på det å avskrekke Russland, men også på seg selv, alliansens formål og dens beredskap til å virkelig å dele denne byrden.»
NATO-toppmøtet markerte også et betydelig skifte i bruken av krigen i Ukraina for mer aggressivt å målrette Kina. Det hvite hus la onsdag fem kinesiske selskaper til sin svarteliste, for angivelig å bistå den russiske krigsinnsatsen.
Handelsdepartementet hevdet at selskapene «fortsetter å inngå kontrakt for å levere russisk enheter som er oppført som sanksjonerte parter».
Alan Estevez, visehandelsminister for industri og sikkerhet, advarte om at dette bare var begynnelsen, og sa: «Dagens handling sender en kraftig melding til enheter og enkeltpersoner over hele kloden om at dersom de søker å støtte Russland, da vil USA kutte av dem også.»
NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg erkjente i en kritisk innrømmelse at NATO i årevis hadde utvidet sine styrker som forberedelse til konflikt med Russland, og erklærte: «Realiteten er også at vi har forberedt oss på dette siden 2014.… Det er grunnen til at vi har økt vår tilstedeværelse i den østlige delen av alliansen, hvorfor NATO-allierte har begynt å investere mer i forsvar, og hvorfor vi har økt [vår] beredskap.»
NATOs europeiske medlemmer, sammen med Canada, har faktisk økt deres militærutgifter med mellom 1 prosent og 6 prosent, hvert år siden det USA-støttede kuppet i Kiev i 2014.
Nå fem måneder etter utbruddet av krigen i Ukraina framkommer USAs og NATOs sentrale krigsmål klart og tydelig. CNN-moderator Jake Tapper spurte spurte utenriksminister Antony Blinken, i et intervju sist helg, om hvorvidt Russland «overtok» betydelige deler av landet.
Som respons bagatelliserte Blinken betydningen av at Ukraina mister hele sveip av sitt territorium, og erklærte: «La oss ikke forveksle det taktiske med det strategiske.»
Han la til, «Det som er virkelig viktig er det strategiske perspektivet, at Putin ikke vil lykkes med det han har prøvd å oppnå. ... Han har også prøvd å splitte NATO. Vi er i ferd med å dra til et NATO-toppmøte, der alliansen skal vise større enhet, større styrke enn hva jeg kan huske.»
Med andre ord, den «strategiske» målsettingen for USA i det å provosere Russland til å invadere Ukraina var å skape forutsetningene for en massivt gjenopprusting av Europa, under amerikansk aegis.
De umiddelbare målskivene for denne gjenopprusting vil bli Russland og Kina, men de enorme landstyrkene som blir mobilisert vil bli brukt like mye hjemme som i utlandet.