Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, anla den 2. juni en forfatningsinnsigelse for landets Forfatningsdomstol, das Bundesverfassungsgericht (BVerfG) i Karlsruhe, mot Tysklands hemmelige etterretningstjenestes (BfV) overvåkning og ærekrenkelse av partiet.
SGP anlegger en forfatningsinnsigelse for Forfatningsdomstolen i Karlsruhe etter at Forvaltningsdomstolen i Berlin, das Verwaltungsgericht Berlin, besluttet at landets hemmelige etterretningstjeneste BfV, Bundesamt für Verfassungschutz, hadde berettigelse for sin overvåkning av SGP, fordi ifølge BfV, venstreorientert kritikk av kapitalisme er forfatningsstridig i Tyskland.
Rettsbegrunnelsen for dommen i Forvaltningsdomstolen i Berlin refererte eksplisitt til, og bygget på ei autoritær argumentasjonslinje som gjenspeiler Bismarcks antisosialistlover og nazistenes kriminalisering av tenkning.
SGPs forfatningsinnsigelse er av enorm politisk betydning fordi regjeringen og domstolene ønsker å gjøre et eksempel av SGP. Stilt overfor med stedfortrederkrigen den tyske regjeringen fører mot Russland, den mest omfattende gjenopprustingen siden Hitler, og voldsomme angrep på arbeidere med en galopperende inflasjon, lønnsplyndring og masseoppsigelser, er målet å bringe til taushet enhver som uttaler seg mot denne aggressive klassepolitikken, eller endog kaller den ved rett navn.
Dersom Forfatningsdomstolen i Karlsruhe følger opp regjeringen og rettskjennelsen fra den lavere Forvaltningsdomstolen i Berlin, vil det være et skritt i retning av diktatur. Hver en streik av arbeidere, enhver protest mot gjenopprusting, og enhver demonstrasjon mot det ytre høyre vil kunne forbys som forfatningsstridig. Rettskjennelsen mot SGP har allerede blitt anvendt så godt som ordrett som begrunnelse i en dom [engelsk tekst] mot det venstreorienterte dagsavisa junge Welt.
Vi appellerer derfor til alle og enhver som ønsker å forsvare demokratiske rettigheter og som vil motsette seg den høyreorienterte faren, om å støtte SGPs forfatningsinnsigelse. Signer på vårt opprop på change.org, kontakt World Socialist Web Site og del denne uttalelsen med dine venner og bekjente.
Handlingene mot SGP
SGP ble første gang oppført som en «venstreekstremistisk organisasjon» i Verfassungsschutz’ årsrapport – das Verfassungsschutzbericht – utgitt i juni 2018. Navngivningen av et parti på denne måten går hånd i hånd med etterretningsagenturenes overvåkning av partiet, og er et fundamentalt angrep på partiets demokratiske rettigheter. Det er forløperen til et forbud.
SGP har ikke på noe tidspunkt vært siktet eller beskyldt for noen kriminell eller voldelig handling eller for å ha oppfordret til noen slike handlinger. Regjeringen og domstolene har faktisk bekreftet at partiet forfølger sitt mål om å vinne flertallet av befolkningen over til sosialistiske ideer utelukkende gjennom legale midler, som å delta i valg og holde offentlige arrangementer. Handlingene mot SGP ble berettiget utelukkende på grunnlag av partiets sosialistiske ideer og partiets avvisning av militarisme og nasjonalisme.
Dette fundamentale angrepet på partiets demokratiske rettigheter kom fra høyreekstreme nettverk innen statsapparatet. Hans-Georg Maaßen, daværende president for Verfassungsschutz, er en åpent høyreorientert ekstremist som ikke bare orkestrerte angrepet på SGP, men som også hetset skoldende om radikale venstreorienterte krefter i Tysklands Sosialdemokratiske Parti (SPD), rådga det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) og forsvarte heksejakta på flyktninger.
Mens de høyeste myndighetene dekker over for høyreekstremistiske terroristnettverk i statsapparatet, blir fascistpartiet AfD kurtisert av alle etablissementspartiene, og Verfassungsschutz går til handling mot enhver som opponerer mot høyreorienterte aktiviteter. SGP har blitt fanget i denne høyreorienterte konspirasjonens sikter fordi partiet er i fronten for kampen mot gjenkomsten av tysk militarisme, og besørger et sosialistisk perspektiv til arbeideres voksende opposisjon.
Da regjeringen i 2014 kunngjorde «slutten på Tysklands militære tilbakeholdenhet» og støttet det antirussiske kuppet i Ukraina, opponerte SGP mot denne gjenopplivingen av tysk stormaktspolitikk, og førte en kraftfull kampanje ved universitetene mot bagatelliseringen av nazistenes forbrytelser, som høstet betydelig respons langt utenfor Tyskland. De store mediene i Tyskland slapp deretter løs en uforlignelig bakvaskingskampanje mot de «veldig effektive trotskistene» (med formuleringen fra Frankfurter Allgemeine Zeitung). Dette ble i 2018 etterfulgt av SGPs inkludering i das Verfassungsschutzbericht.
Den siste tidens begivenheter bekrefter betydningen av SGPs kamp og viser hva saken egentlig handler om. Tyske stridsvogner ruller igjen mot Russland, [de væpnede styrker] Bundeswehr blir utrustet til å bli den tredje største hæren på planeten; krigens kostnader skal veltes over på arbeiderklassen og enhver som motsetter seg dette skal bringes til taushet. Gjenkomsten av militarisme er uforenlig med den bredere befolkningens demokratiske rettigheter.
Derfor har regjeringen helhjertet støttet Verfassungsschutz. Da SGP meldte inn en innsigelse mot at partiet ble navngitt i das Verfassungsschutzbericht, reagerte innenriksdepartementet med en 56-siders orientering, som mer enn et juridisk dokument var en harmdirrende raljering mot sosialistiske ideer, og kunne vært forfattet i AfDs partihovedkvarter. Regjeringen erklærer der all politikk som refererer til objektive klassemotsetninger, kritiserer hæren og de hemmelige tjenestene som udemokratiske, eller refererer positivt til Marx, Engels, Lenin eller Trotskij, for å være forfatningsstridig.
Forvaltningsdomstolen i Berlin støttet den 13. desember 2021 fullt ut denne autoritære argumentasjonen [engelsk tekst] og gikk sågar utover den. Den 9. mai 2022 avviste også den overordnede rettsinstans, das Oberverwaltungsgericht, SGPs innsigelse mot den avgitte dommen og stadfestet de autoritære og diktatoriske angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter. Dommen og dens stadfestelse mangler ethvert juridisk grunnlag og er reint politisk motivert.
Hva regjeringen og domstolene vil forby
Regjeringen og domstolene reagerer ekstremt nervøst på den voksende opposisjonen mot deres pro-krig-kurs, mot deres «profitt før liv»-politikk angående pandemien, mot den voldsomme inflasjonen, mot masseoppsigelser og de uholdbare betingelsene på sykehus og skoler. De vet at flertallet avviser disse politiske retningslinjene, og de frykter en sosial eksplosjon. Derfor tyr de til den autoritære statens mest nakne tradisjoner, og til deres tro på at de ganske enkelt kan forby denne opposisjonen. Den pseudo-juridiske berettigelsen for dette har røtter tilbake i tysk histories verste tradisjoner.
Regjeringen og domstolene erklærer ganske enkelt de følgende posisjoner som forfatningsstridige:
• Ifølge domstolene kan det ikke være noe parti i Tyskland som refererer positivt til Karl Marx eller Friedrich Engels. Fordi SGP «ikke engasjerer seg i historisk refleksjon, men forfølger en politisk agenda basert på skriftene til Marx, Engels, Trotskij og Lenin», er partiet innrettet mot den frie demokratiske grunnorden, ifølge Forvaltningsdomstolens dom.
• Helt spesielt er «marxistisk klassetenkning og forfektingen av klassekamp» erklært å være uforenlig med landets forfatning og grunnlov, das Grundgesetz. Der arbeidere over hele verden gjør opprør mot desperat sosial ulikhet, lønnsnedskjæringer, inflasjon og masseoppsigelser, skal alle som støtter og ønsker slike protester velkommen kriminaliseres. Etter denne standarden vil bare partier som sviker arbeidslivskampene, stikker dem i ryggen og undertrykker dem under påskudd av «sosialt partnerskapet» være legale.
• Forøvrig, enhver «agitasjon mot angivelig ‘imperialisme’ og ‘militarisme’» og enhver «avvisning av nasjonalstater og Den europeiske union (EU)» burde settes på indekslista over forbudte organisasjoner. Forvaltningsdomstolen erklærte det sågar forfatningsstridig å «nedverdige» (de væpnede styrker) Bundeswehr og den hemmelige etterretningstjenesten Verfassungsschutz «som udemokratiske og rettet mot befolkningen».
• Og sist men ikke minst, enhver som sår tvil om statsorganenes demokratiske legitimitet skal kriminaliseres. Da SGP erklærte at det ikke kan være noe demokrati uten sosialisme, og ingen sosialisme uten demokrati, bevitnet dette om en «forståelse av demokrati som avviker fra den frie demokratiske grunnorden», ifølge Den høyere forvaltningsdomstolen, das Oberverwaltungsgericht. På denne måten stempler domstolene og regjeringen som en forfatningsfiende alle og enhver som reiser anliggendet om bankenes og selskapenes makt over de politiske orienteringene, eller som forfekter en demokratisering av økonomien.
Disse forbudene ville ikke bare ramme SGP, men utallige organisasjoner og partier. Helt fram til 1989 erklærte fortsatt sågar SPDs partiprogram: «Sosialisme blir bare realisert gjennom demokrati, demokrati oppnås gjennom sosialisme.» Forøvrig, bokhandlere som distribuerer marxistisk litteratur, arbeidere som streiker for høyere lønninger, eller for den del fredsaktivister, alle kan de med et pennestrøk bli kriminalisert.
Stanken av fascisme
Ved å forby marxisme og klassekamp følger regjeringen og domstolene opp det samme resonnementet som Bismarck en gang anvendte for å berettige hans antisosialistlover mot SPD. Disse var rettet mot enhver organisasjon der «sosialdemokratiske, sosialistiske eller kommunistiske aspirasjoner innrettet på omvelting av den eksisterende staten eller sosiale orden, er manifestert på en måte som setter den offentlige fred i fare, og spesielt harmonien mellom befolkningens klasser».
Denne statspålagte klasseharmonien var også kjernen i nazistenes Volksgemeinschaft, det rasemessig reine «folkefellesskapet». Ved bokbrenningen i mai 1933 var et av slagordene som ble ropt ut da flammene tok tak: «Mot klassekamp og materialisme, for Volksgemeinschaft og en idealistisk innstilling til livet! Herved overlater jeg Marx’ og Kautskys skrifter til flammen.»
Regjeringen og domstolene er i dag, i likhet med deres historiske forfedre, ikke bare imot sosialistiske ideer, men også de grunnleggende prinsippene i et demokratisk samfunn, som er uforenlige med deres pro-krig-politikk, og med plyndringen av arbeiderklassen. De erklærer dermed at selv et flertall av befolkningen kanskje ikke skal kunne fundamentalt endre statsorganene, da disse representerer «hele folkets vilje». SGPs forlangender om å opprette nye, virkelig demokratiske organer blir derfor dømt å være forfatningsstridige.
Denne hårreisende logikken «plasserer staten i sentrum, og ikke menneskeverdet», i motsetning til das Grundgesetz, som SGP bekrefter i begrunnelsen for partiets forfatningsinnsigelse. Den følger fascismens logikk, som setter statens ubetingede autoritet over borgernes demokratiske rettigheter.
Forsvar SGP!
Gjenkomsten av disse fascisttradisjonene er direkte tilknyttet regjeringens militaristiske stormaktspolitikk. Dette må sees i kontekst av den internasjonale dreiningen mot diktatoriske styreformer. Styringselitene i alle land påtvinger deres upopulære programmer for krig og sosiale angrep ved stadig mer åpent å ty til autoritære tiltak. Donald Trumps kuppforsøk og Demokratenes nekting av å handle mot det viser hvor framskreden denne prosessen allerede er i USA.
Regjeringen i Tyskland setter programmet til fascistpartiet AfD ut i livet, med sin rigorøse antiflyktningepolitikk, prinsippet om «profitt før liv» hva angår pandemien, og de abnorme utgiftsnivåene for gjenopprusting. Med initiativet «Samlet Handling» – die Konzertierte Aktion – som forbinder regjeringen, næringslivet og fagforeningene, skaper den en ny versjon av Hitlers Tysk Arbeiderfront – die Deutsche Arbeitsfront – som skal håndheve og gjennomføre massivt lønnstyveri og vidtrekkende masseoppsigelser mot arbeiderne.
Angrepet på SGP er del av denne offensiven. Det er ment å forhindre arbeidere fra å snu seg over til et sosialistisk perspektiv i deres kamper. Forsvaret av SGP er derfor en sentral komponent i kampen mot reallønnsnedskjæringer, flokkimmunitetspolitikken for bevisst masseinfeksjon, og framfor alt i kampen mot krig og gjenkomsten av tysk militarisme.
De grunnleggende demokratiske rettighetene i Tyskland måtte det alltid kjempes hardt for, mot den autoritære staten – og nettopp av den marxistiske arbeiderbevegelsen, som nå igjen skal kriminaliseres. Selv Weimar-republikkens begrensede parlamentariske orden kunne først opprettes i 1919 etter at arbeider- og soldatrådene hadde styrtet keiseren – Kaiser Wilhelm II. I siste instans var det bare arbeidernes partier som stemte mot utnevnelsen av Hitler til Reichskanzler. På den tiden forfektet trotskistene et perspektiv for en forent front, og mobiliserte arbeidere lojale mot både SPD og KPD (Kommunistpartiet), som ville vært i stand til å stoppe nazistene.
Også i dag er forsvaret av grunnleggende demokratiske rettigheter betinget av en bred mobilisering. Vi appellerer derfor nok en gang til alle som ønsker å forsvare demokratiske rettigheter og konfrontere den høyreorienterte faren om å støtte SGPs forfatningsinnsigelse. Signer vårt opprop på change.org, kontakt World Socialist Web Site og del denne uttalelsen med dine venner og bekjente.