Denne artikkelen ble opprinnelig lagt ut på Twitter.
New York City Emergency Management Department har lagt ut et offentlig-tjeneste-varsel som rådgir innbyggerne om hva de burde gjøre i tilfelle et nukleært angrep.
Utrolig nok begynner videoen: «Så det har vært et nukleærangrep. Ikke spør meg hvordan eller hvorfor. Bare vit at den helt store har truffet.» Så kommer rådgivningen:
1) Kom dere innendørs; 2) Hold dere innendørs, hold dere unna vinduer, og dusj dersom dere er utsatt for radioaktivt nedfall; 3) Følg med, og hold kontakt.
Bare tenk på hvor mange liv som kunne vært reddet dersom folket i Hiroshima og Nagasaki hadde fulgt disse anviste trinnene! Hva fantastene som skapte videoen ikke nevner er at et angrep med ei hydrogenbombe ville redusere det meste av New York City til rykende ruiner i løpet av sekunder.
Titusenvis av mennesker ville umiddelbart fordampe. Minst 80 prosent av NYC-innbyggerne ville være døde i løpet av minutter etter det nukleære angrepet. Alle offentlige tjenester ville være ute av drift. De fleste av dem som overlevde den første eksplosjonen ville være døde i løpet av få dager.
NYC og omegn ville bli ubeboelig for tiår. Omfanget av den resulterende ødeleggelsen er hinsides beskrivelse. «Tsar Bomba» – ei hydrogenbombe Sovjetunionen detonerte i en nukleærtest for 60-år-siden – forårsaket ødeleggelser innenfor en radius på nesten 100 km.
Et angrep på NYC ville bare være del av en verdensomspennende nukleær utveksling. Ifølge en ny studie fra Louisiana State University, som brukte datasimuleringer, vil en atomkrig resultere i en global istid som fører til utryddelsen av liv på planeten.
Enda verre enn de forvirrede rådene er utsagnet: «Ikke spør meg hvordan eller hvorfor.» Men disse spørsmålene er nettopp dem som må stilles, skal en katastrofe kunne stoppes. Det kortfattede og konsise svaret på «hvorfor?» er at Washingtons hensynsløse politikk utløste en atomkrig.
Publiseringen av offentlig-tjeneste-varselet kan bare bety at offisielle NYC-representanter, som handler på informasjon de har mottatt fra Washington, tror en atomkrig nå er en distinkt og til-og-med overhengende fare.
Heller enn å trekke seg tilbake fra randen eskalerer Biden den hensynsløse krigen mot Russland. Kunngjøringen av offentlig-tjeneste-varselet er i tråd med amerikanske myndigheters og medias nylige bestrebelser på å bagatellisere konsekvensene av en atomkrig og framstille den som en hendelse man kan overleve.
I ei nylig publisert bok om Cuba-missilkrisa i 1962 skriver historikeren Serhi Plokhy at en atomkrig ble avverget, til tross for mange tabber og feilberegninger, fordi amerikanske og sovjetiske ledere erkjente de katastrofale konsekvensene. Han skriver:
Kennedy, Khrusjtsjov og deres generasjon av verdensledere og deres lands innbyggere, kom til skjells år og alder i skyggen av atombombingen av Hiroshima og Nagasaki ...
Den generasjonen var meget vel inneforstått med ødeleggelsene som atombomber og spesielt hydrogenbomber kunne forårsake på deres land og på menneskeheten som helhet. Hvert trekk fra de to lederne ... ble diktert av deres frykt for bruken av nukleære våpen ...
Det er liten tvil om at det i dag er verdensledere beredt til å innta en langt mer nonsjalant holdning til atomvåpen og atomkrig enn hva Kennedy og Khrusjtsjov representerte i 1962.
Dette er sant. Men hensynsløsheten er ikke ganske enkelt et problem med ledernes psykologi.
Betingelsene av intens kapitalistkrise – som foranlediger en følelse blant ledere av at desperate tiltak er nødvendige, og uunngåelige – resulterer i handlinger som i «normale tider» ganske enkelt hadde blitt avvist som «galskap».
Den eneste effektive og rasjonelle reaksjonen på kapitalistregimenes vanvittige politikk er deres omvelting av arbeiderklassen, og foreningen av menneskeheten på en progressiv basis gjennom sosialisme. Alternativene er, skrev Rosa Luxemburg, «sosialisme eller barbari».
Ta beslutningen om å stoppe krig, og slåss for sosialisme! Les World Socialist Web Site! Meld dere inn i Socialist Equality Party! Bygg Den fjerde internasjonale som Verdenspartiet for sosialistisk revolution.