Statsminister Ranil Wickremesinghe ble fredag offisielt innsverget av Sri Lankas justitiarius som landets fungerende president, etter at president Gotabhaya Rajapakse sendte inn hans formelle fratredelse fra Singapore, først som e-post og deretter via diplomatpost, etter at han hadde flyktet fra landet til Maldivene på onsdag, midt under de største demonstrasjonene og massestreikene i landets historie.

Wickremesinghe, den eneste valgte parlamentarikeren fra det høyreorienterte United National Party (UNP), ble 12. mai først utnevnt til statsminister av president Gotabhaya Rajapakse, etter at hans eldste bror Mahinda Rajapakse den 9. mai ble tvunget til å trekke seg fra premierskapet. Rajapakse utnevnte deretter onsdag 13. juli Wickremesinghe til fungerende president, da han selv i de tidlige morgentimene rømte fra Sri Lanka.

Wickremesinghe er en lengestående proamerikansk forsvarer av borgerlig styre, etter å ha vært Sri Lankas statsminister seks ganger siden 1993, og en innbitt supporter av innstrammingstiltakene forlangt av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Kort etter å ha blitt tatt i ed utstedte Wickremesinghe en pressemelding der han truet de pågående protestene sentrert rundt Galle Face Green i Colombo.

«Jeg vil ta umiddelbare skritt for å gjenopprette lov og orden i landet,» erklærte han, der han samtidig hevdet at han «ikke er imot den fredelige kampen». Det er imidlertid nødvendig, la han til, «å identifisere forskjellen mellom oppviglerne og demonstrantene».

Wickremesinghe refererte deretter til nylige sammenstøt mellom og militærpersonell og antiregjeringsdemonstranter, der 24 soldater ble skadet og to soldaters våpen angivelig ble stjålet. «Disse oppviglerne vil prøve å skape uro neste uke. Det kan vi ikke tillate,» sa han.

Wickremesinghe henviste til hans tidligere trekk, der han innvilget militæret og politiet fullmakter til å slå ned på demonstranter dersom de utfordret det borgerlige styret: «Jeg har utnevnt en komité som består av tjenestekommandører og IGP [Inspector General of Police; politiinspektøren]. De har ansvaret for å opprettholde lov og orden.»

Wickremesinghe koblet deretter kynisk «lov og orden»-situasjonen med den katastrofale økonomiske krisa, og den desperate situasjonen millioner av srilankere står overfor. «Et sammenbrudd av lov og orden vil ha konsekvenser for økonomien. Forsyningene av drivstoff, støm, vann og matvarer kan falle sammen,» erklærte han.

De pågående protestene fra arbeidere, ungdommen og bygdemassene over de skyhøye prisene på mat, drivstoff og matlagingsgass, og andre knapt tilgjengelige livsnødvendigheter, forverrer med andre ord denne krisa, og statsrepresjon er påkrevd for gjenoppretting av leveransene av livsnødvendigheter, og for å «gjenopprette orden».

Seinere samme dag besøkte Wickremesinghe, ledsaget av journalister, fotografer og fjernsynsteam, de 24 skadde soldatene som er innlagt på sykehus. Han kom ikke med noen referanse til de 84 demonstrantene som sist uke ble angrepet av representanter for politiet og hæren, og nå også er sykehusinnlagt, eller til den unge demonstranten som ble drept under disse sammenstøtene.

Næringslivssektoren, sivilsamfunnsorganisasjoner og det religiøse etablissementet, sammen med den amerikanske ambasaden og andre lands representasjoner, har sagt at konstitusjonen og det konstitusjonelle rammeverket må opprettholdes – kodeord for kapitaliststyret.

Den srilankiske konstitusjonen omfatter det utøvende presidentskapet som tillater Wickremesinghe å pålegge ei rekke repressive tiltak, deriblant loven om vesentlige tjenester [Essential Services Act], loven om forebygging av terrorisme [Prevention of Terrorism Act], forordningen om offentlig sikkerhet [Public Security Ordinance], og andre antidemokratiske handlinger, tiltak som allerede har vært tatt i bruk av tidligere president Rajapakse.

USAs ambassadør til Colombo, Julie Chung, meldte torsdag en tweet, der hun formante: «En fredelig overføring av makt innen SLs demokratiske og konstitusjonelle rammeverk er avgjørende.»

Samtidig som Chung ga uttrykk for disse «bekymringene» – en refleksjon av hennes nervøsitet for den ekstreme politiske ustabiliteten på Sri Lanka – manøvrerer hun og forskjellige «stille amerikanere» bak kulissene med landets politiske opposisjon, militæret og politiet, der de rådgir dem om hvordan de skal håndtere den pågående massebevegelsen som opponerer mot regjeringen.

Arbeidere, ungdommer og bygdemassene trosser truslene om bruk av militæret og politiet i et bredere anlagt tilslag, og fortsetter med deres protester. Onsdag truet lavtflygende helikoptre demonstrantene i Colombo, mens media på torsdag viste at enorme oppbud av politi- og militærtropper ble anbrakt nært protestlokaliseringen Galle Face Green.

En artikkel i den engelskspråklige avisa Island på fredag, med overskriften «Nikk avgitt for bruk av dødelig makt,» rapporterte at de væpnede styrker hadde blitt beordret til å «anvende dødelig makt om nødvendig, for beskyttelse av offentlig eiendom, nøkkelinstallasjoner, sårbare punkter og menneskeliv».

Den intensiverende politiske uroen er drevet fram av den forverrende sosioøkonomiske krisa, forsterket av koronaviruspandemien og den USA-ledede NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.

Hundretusenvis av nødstedte mennesker fortsetter å vente flere dager av gangen i drivstoffkøer. Antallet dødsfall som har funnet sted i disse køene steg på torsdag til totalt 19.

Helsetjenester og offentlige sykehus bryter sammen på grunn av mangler på medisiner, utstyr og personell, der helsetjenestearbeidere, også leger, må stå i drivstoffkøer for å skaffe seg transportmuligheter til deres arbeidsplasser. Skolenedstenginger opprettholdes og den offentlige transporten er lammet på grunn av drivstoffmangelen. Nesten 75 prosent av befolkningen må nå stå over måltider, og sulter på grunn av de skyhøye matvareprisene. I forrige måned nådde den offisielle matinflasjonsraten, kalkulert på årsbasis, 80 prosent.

Parlamentetspresidenten Mahinda Yapa Abeywardena sa fredag at parlamentet skal velge en ny president den 20. juli, men at han bare skal innha embetsstillingen til slutten av 2024.

Det finner sted en mengde fram og tilbake mellom politiske aktører på bakrommene, og pågående forhandlinger innen det politiske etablissementet og ledere for både presidentskap og premierskap.

Sagara Kariyawasam, generalsekretær for Rajapakses fraksjonerte regjeringsparti Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP), som sitter med det største antallet parlamentariske seter, kunngjorde at SLPP ville støtte Wickremesinghe for presidentskapet. SLPP-lederen G.L. Peiris erklærte imidlertid at partiet måtte støtte partiets egen kandidat. SLPP-parlamentarikeren Dullas Alahapperuma har annonsert hans kandidatur til presidentskapet.

Andre presidentkandidater inkluderer Sajith Premadasa, leder av opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB), ei utbrytergruppe fra Wickremesinghes UNP. Det har også blitt foreslått å dele presidentskapet og premierskapet mellom Premadasa og Alahapperuma. Andre av de parlamentariske partiene, som Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), Tamil National Alliance (TNA) og flere til, har enda ikke avgitt noen uttalelse om det forestående presidentvalget.

Etableringen av en interimregjering, sammensatt av alle partiene, først etter valgene av statsminister og presidentskap, er av avgjørende betydning for at Sri Lankas styrende eliteklasse skal kunne begynne å påtvinge innstrammingsagendaen diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF), som det fortsatt forhandles om. Denne agendaens tiltak vil bare legge nye byrder på de arbeidende massene, blant annet gjennom nedskjæringer av gjeldende subsidier, ytterligere privatiseringer, og hevede skattesater og en bredere beskatningsbase.

Sentralbanksjefen Nandalal Weerasinghe ga en stemme til styringsklassens nervøsitet der han uttalte til internasjonale medier at med mindre en stabil regjering snart etableres på Sri Lanka vil landet gå helt i stå.

Fagforeningene fortsetter å spille en totalt reaksjonær rolle. Deres respons på den største øy-dekkende antiregjeringsprotesten i Sri Lankas historie, den 9. juli, og den påfølgende massestormingen av presidentens og statsministerens residenser, har vært å blokkere alt av arbeiderklassens uavhengige handling.

De sentrale fagforbundene Trade Unions Coordination Center (TUCC) og Trade Unions and Mass Organization Collective (TUMOC) erklærte at de ville lansere en generalstreik, i parallell med en hartal (nedstenging av alt av næringslivsvirksomhet og småforretninger) den 14. juli, dersom Rajapakse og Wickremesinghe ikke hadde trukket seg innen den 13. juli. Da det ikke skjedde, erklærte de at de ville organisere en aksjon for den 18. juli.

Selv om det skulle skje vil streiken, i likhet med alle de andre én-dagsgeneralstreikene de ble tvunget til å kalle for – 28. april og 6. og 10. mai – nok en gang anvendes for å slippe ut damptrykk og lede arbeidere inn bak oppfordringer om en interimregjering, sammensatt av alle partiene.

Socialist Equality Party (SEP) oppfordrer, i opposisjon mot denne prokapitalistagendaen, arbeiderklassen til å gripe uavhengig inn i denne politiske situasjonen, samle ungdommen og de fattige på landsbygda, for å slåss for deres egne revolusjonære løsninger på deres brennende behov, basert på en sosialistisk politikk.

For dette må arbeidere og de fattige på landsbygda raskt danne deres egne aksjonskomitéer, på hver eneste arbeidsplass og fabrikk, på plantasjene og i hvert av byenes nabolag, og i de rurale områdene, uavhengige av alle borgerlige partier og deres fagforeningsagenturer. Nettverk av disse aksjonskomitéene må etableres, og kobles sammen med Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitér – International Workers Alliance of Rang-and-File Committees (IWA-RFC) – for å ta denne kampen videre.