En nylig FN-rapport fra høykommissærens kontor for menneskerettigheter (OHCHR) har bekreftet at Ukrainas hær bevisst og med hensikt setter sivile i fare som «menneskelige skjold», der den slåss mot russiske styrker for kontroll over den østlige Donbass-regionen.
Den ukrainske regjeringen beskyldte i mars russiske styrker for dødsfall av mer enn 50 eldre og funksjonshemmede beboere på et pleiehjem i landsbyen Stara Krasnyanka, i den østlige provinsen Lugansk. Ifølge ukrainske embetsfunksjonærer brøyt det ut en brann i anlegget etter russiske styrkers angivelig uprovosert angrep på de uskyldige ofrene.
I virkelighetens verden – i en sak FN-rapporten fant å være «emblematisk» for krigen – hadde ukrainske styrker den 7. mars inntatt posisjoner innen pleiehjemmets strukturer, som var dager før angrepet inntraff, «ettersom det hadde en strategisk verdi på grunn av dets nærhet til en viktig vei». Pleiehjemmets tidligere forespørsler til lokale ukrainske myndigheter om å få evakuere beboere ble avslått, med begrunnelsen av det faktum at Kiev hadde minelagt området rundt, og avsperret veier, som derved forhindret enhver fra å kunne flykte.
To dager seinere, den 9. mars, da russiske styrker nærmet seg pleiehjemmet, utvekslet de to sidene beskytning. OHCHR-rapporten sier: «Det er fortsatt uklart hvilken side som først åpnet ild».
Den 11. mars var fortsatt 71 pasienter med funksjonshemninger og 15 ansatte igjen inne på pleiehjemmet uten tilgang til strøm eller vann, til tross for de ukrainske styrkenes fortsatte tilstedeværelse. De gjorde tilsynelatende ingen anstrengelser for å evakuere dem, i møte med den forestående kampen. Russiske styrker, som på det tidspunktet var inneforstått med tilstedeværelsen av ukrainske militære i bygningene, angrep i løpet av formiddagen med «tunge våpen», som førte til at det brøyt ut en brann. Noen ansatte og beboere var i stand til å flykte til et nærliggende skogholt der de ble seinere «møtt av russisk-tilknyttede væpnede grupper, som besørget dem hjelp,» rapporterer OHCHR.
Avsnittet i rapporten om Stara Krasnyanka-saken avslutter med stadfestelsen: «Ifølge forskjellige beretninger overlevde minst 22 pasienter angrepet, men det nøyaktige antallet drepte er fortsatt ukjent.»
Som FN-dokumentet tydelig viser angåendet tilfellet Stara Krasnyanka var det de ukrainske styrkene «som tok opp posisjoner enten i boligområder eller i nærheten av sivile objekter, hvorfra de lanserte militære operasjoner uten å iverksette tiltak for beskyttelsen av sivile tilstedeværende». Slik taktikk er spesifikt forbudt av Artikkel 28 i Genève-konvensjonen IV, og Artikkel 51(7) i tilleggsprotokollen I, og utgjør en krigsforbrytelse.
Men til tross for rollen spilt av Kiev i disse situasjonene, sivile dødsfall i disse kontekstene beskrives som produkt av «vilkårlig» vold begått av russiske «orcs». Dette blir bredt publisert i vestlige korporative nyhetskanaler, som ytterligere eksempler på et inngrodd russisk barbari, som angivelig bare kan forhindres ved forsendelsen av flere våpen og ytterligere bistand for milliarder til Ukrainas regjering.
Sivile beskyldte de ukrainske styrkene fra nynazibataljonen Azov, for under den russiske beleiringen av Mariupol bevisst å skyte på flyktende biler og for å kidnappe sivile innbyggere for å få dem til å tjene som menneskelige skjold, der de bunkret seg inne i fabrikkanlegget Azovstal.
Natalia Usmanova, en tidligere ansatt ved Azovstal-anlegget, som med sine barn og hennes ektemann hadde søkt tilflukt der fra kampene, fortalte i mai til Tysklands nyhetsmagasin Der Spiegel at ukrainske styrker hadde forbudt dem å forlate området, og seinere gjemte seg bak den tilfangetatte sivilbefolkningen i Azovstal da kampene brøyt ut.
«De (ukrainske soldater, og Azov-krigere) holdt oss i bunkeren. De gjemte seg bak det faktum at de visstnok var bekymret for vår sikkerhet. De skreik til oss (da vi prøvde å rømme) og sa: Kom dere tilbake til bunkeren!» fortalte Usmanova Der Spiegel i en video som seinere ble tatt ned. Et fullstendig intervju med Usmanova var lenge tilgjengelig på YouTube, men ikke lenger i dag.
FNs OHCHR hadde per 12. juli registrert 5 024 drepte og 6 520 skadde sivile i løpet av den NATO-framprovoserte krigen.
Kiev forbereder for tiden et motangrep med nylig leverte vestlige våpen i landets nå okkuperte territorier i sør og øst. Den ukrainske regjeringen erkjenner at vanlige mennesker er i faresonen.
Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk talte i forrige uke på nasjonal fjernsyn der hun advarte sivile i den russisk-okkuperte sørlige regionen Kherson om å evakuere, ellers å risikere å bli drept av ukrainske styrker.
«Det er klart det vil bli kamper, det vil bli artilleribeskytning ... og vi oppfordrer derfor innstendig (folk) til rask evakuering,» sa Veresjtsjuk. Hun la til: «Jeg vet med sikkerhet at det ikke bør være kvinner og barn der, og at de ikke må la seg bli brukt som menneskelige skjold,» og gjorde det dermed klart at Russland ville klandres for eventuelle dødsfall forårsaket av USA-leverte ukrainske missiler og bomber.
De NATO-støttede regjeringene til tidligere president Petro Porosjenko og seinere Zelenskyj gjennomførte i over åtte år, fra og med 2014, en krig mot den separatistiske Donbass-regionen. I løpet av den åtte-år-lange regelmessig beskytning og bombing ble mer enn 14 000 mennesker drept. Begge de påfølgende ukrainske regjeringene, med støtte fra USA og NATO, nektet blankt å gjennomføre vilkårene i de omforente Minsk-fredsavtalene, ratifisert av FNs sikkerhetsråd, som oppfordret til en forhandlingsløsning på konflikten.