Småbønder fra Palagoda i Tangalle, sør på Sri Lanka, dannet den 16. juli en uavhengig aksjonskomité for å slåss mot de pågående sosiale angrepene på deres levebrød, fra påfølgende srilankiske regjeringer.

Initiativet markerer en viktig milepæl for den srilankiske arbeiderklassens og de rurale arbeidernes utviklende massebevegelse mot regjeringen. Beslutningen om etablering av aksjonskomitéen er uttrykk for millioner av småbønders ambisjoner, som alle er hardt rammet av de økonomiske og politiske angrepene fra tidligere president Gotabhaya Rajapakse og hans regjering, og deltakerne gjorde det klar at de fast bestemte på å vinne deres grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter.

Etableringen av deres aksjonskomité – Tangalle Agrarian Action Committee – er viktig av to hovedgrunner: Den ble opprettet under den politisk ledelsen av Socialist Equality Party (SEP), som del av kampanjen for en Internasjonal Arbeiderallianse av Grunnplankomitér, som ble initiert i fjor av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). For det andre, aksjonskomitéen ble dannet i opposisjon til de forræderske fagforeningene, bondeorganisasjonene og andre borgerlige grupperingene, som alle konsekvent arbeider for å forhindre enhver massekamp fra småbønder og arbeidere som utfordrer det kapitalistiske profittsystemet.

Seksten bønder som arbeider som sharecroppers, dvs. som leilendiger, i landsbyen Palagoda, rundt 3 kilometer fra småbyen Tangalle i landbruksdistriktet Hambantota, deltok på stiftelsesmøtet. De fleste av de tilstedeværende er involvert i dyrking av landbruksprodukter, i tillegg til de strøjobber de måtte finne, for å få endene til å møtes.

Bøndene må selv påkoste alt av utgifter som inngår i deres småbruksvirksomhet, og i tillegg må de også overlate en fjerdedel av deres avlinger til godseierne. De må konfrontere avlingstap på grunn av flom i regntiden, manglende kunstgjødsel og diesel til tilgjengelige landbruksmaskiner. Landsbygdas ungdom står i tillegg overfor en høy arbeidsledighet.

Der han åpnet møtet sa G. B. Padmasiri, som hadde sammenkalt til aksjonskomitéens stiftelsesmøte, at de tradisjonelle, tidligere dominerende bondeorganisasjonene hadde demonstrert deres politiske fallitt, og han forklarte hvorfor nye uavhengige organisasjoner, som foreslått av SEP, nå er nødvendige.

«Som kamerater meget vel vet har vi opplevd hvordan [statlige landbruks-] representanter kommer hit, når de er innkalt av de offisielle bondeorganisasjonene, og hvordan vi engasjerer oss i debatter etter å ha presentert våre problemer for dem. Etter at disse møtene er avsluttet blir imidlertid ingen av løsningene realisert.

«Gjennom denne erfaringen forstår vi hvorfor bønder trenger en ny form for organisasjon, og et program for å finne løsninger på våre problemer,» sa Padmasiri.

Padmasiri ble kjent med SEP ved å lese World Socialist Web Site og noen av bøkene utgitt av partiet. Han ble tiltrukket av ideen om aksjonskomitéer, og han forsto hvorfor de var nødvendige for å etablere grunnlaget for en arbeider- og bonderegjering, forpliktet til sosialistisk politikk. Dette, innså han, var den eneste levedyktige løsningen for den arbeidende befolkningens og de landsbygdfattiges presserende sosiale behov.

Padmasiri inviterte, etter hans korte introduksjon, Ratnasiri Malalagama, medlem av SEPs politiske komité, til å tale til de frammøtte. Han begynte med å forklare den katastrofale situasjonen bøndene konfronterte i kontekst av den eskalerende økonomiske krisa.

Han påpekte at småbønder, som ikke har annet levebrød og derfor ikke kan forlate landbruket, samtidig har sett deres muligheter til å dyrke deres avlinger bli drastisk undergravd, og han refererte spesielt til Rajapakse-regjeringens importforbud for kunstgjødsel, insekt- og ugressmidler.

Malalagama sa at til tross for Rajapakse-regjeringens påstander om at den var bekymret for å forhindre nyresykdommer, så skyldtes de drastiske importforbudene faktisk manglen på valuta.

«Dere vet hvordan denne gjeldskrisa påvirker deres liv,» fortsatte han, men løsningen de kapitalistiske elitene søker det er Det internasjonale pengefondet (IMF).

«IMF vil at regjeringen skal tilbakebetale sine lån ved å kutte i de offentlige utgiftene. De økende kostnadene for drivstoff og alle matvarer, og ødeleggelsen av sykehustjenester og den offentlige utdanning, som det nå utføres, alt er det i tråd med dette,» sa han.

SEP-representanten forklarte at det folkelige opprøret som tvang ut Gotabhaya Rajapakse, som opprinnelig kom til makten med 6,9 millioner stemmer, har vist massemotstanden mot innstrammingene og den sosial ødeleggelsen. Han advarte imidlertid for at alle de kapitalistiske partiene og pseudo-venstre-gruppene samarbeider for å avlede denne bevegelsen inn bak en annen borgerlig regjering, en interimregjering sammensatt av alle partiene.

Malalagama fortsatte med å forklare at alle opposisjonspartiene støtter det å gå til IMF, og å implementere pengefondets krav om innstramminger. Han sa at arrangørene av Galle Face Green-protestene, deriblant partiene Frontline Socialist Party (FSP) og Janatha Vimukthi Peramuna (JVP), også avleder protestene inn i denne fella, som er for å «kjøpe tid» for styringseliten til brutalt å få undertrykt det folkelige opprøret.

Taleren forklarte at den sosiale katastrofen ikke er begrenset til Sri Lanka, og han refererte til kampen millioner av bønder førte i India i fjor, der de demonstrerte i New Delhi i nesten ett år mot Modi-regjeringens «pro-selskaps-landbruksreformer». Malalagama fortalte at srilankiske helsetjenestearbeidere, plantasjearbeidere og lærere hadde dannet deres egne aksjonskomitéer under masseprotesten mot Rajapakse-regjeringen, og han skisserte SEPs grunnleggende politiske orienteringer.

* For arbeidernes demokratiske kontroll over produksjonen og distribusjonen av alle essensielle varer og andre ressurser, som er kritisk viktige for menneskers liv! Nasjonaliser bankene, storselskapene, plantasjene og de andre store økonomiske nervesentrene!

* Avvis all utenlandsgjeld! Nei til innstrammingskravene fra IMF og Verdensbanken (WB) som representerer de internasjonale bankfolkene og finansinstitusjonene!

* Beslaglegg milliardærenes og storselskapenes kolossale rikdom!

* Slett all gjeldsbyrden til de fattige og marginale bøndene og småbedriftene! Gjeninnfør alle subsidier, inkludert subsidiene for kunstgjødsel til bøndene! Avskaff det føydale sharecropper-systemet! Gi landområdene til sharecroppers som faktisk dyrker dem!

* Garanter arbeidsplasser for alle, med anstendige og trygge arbeidsbetingelser! Indekser lønninger til levekostnadene!

Malalagama siterte fra SEPs uttalelse utgitt den 7. april: «Kampen for dette programmet besørger en vei videre, og vil gi arbeiderklassen selvtillit til dens egne kapasiteter og evner, vil trekke de rurale massene over til dens side og, gjennom utviklingen av et nettverk av Aksjonskomitéer, besørge de organisatoriske fundamentene for arbeiderklassen til å ta makten og etablere en arbeidernes og småbøndenes regjering, for å starte den sosialistiske omorganiseringen av samfunnet.»

Etter Malalagamas rapport var det spørsmål og svar rundt handlingsprogrammet. Det var også diskusjon om drivstoffmangelen som stopper for dyrkingen av rismarkene i Tangalle-området. Bøndene sa de ikke engang var i stand til å dyrke ris til deres eget forbruk.

Møtedeltkere sa at selv om [den offisiell landsbyrepresentanten] Grama Niladhari og hans assisterende landbruksoffiserer hadde innmeldt brev som bekreftet bøndenes behov for drivstoff, så hadde de ikke gjort noe for å besørge leveranser av drivstoff. Bøndene sa at hver eneste offisielle representant og institusjon hadde snudd ryggen til dem, og forlatt deres ansvar. De sa også at direktivene myndighetene hadde kommet med, som påla dem umiddelbart å begynne å dyrke for å overvinne matmangelen, under de nåværende omstendighetene ikke var mulig å etterkomme.

Møtedeltakerne sa seg enige om at det var nødvendig å danne et nettverk av aksjonskomitéer, for å utvikle en forent aksjon rundt problemene bøndene konfronterer. På dette grunnlaget bestemte tilhørerne at møtet skulle appellere for opprettelsen av tilsvarende aksjonskomitéer i de andre provinsene, på initiativ og veiledning av Tangalle Agrarian Action Committee.

SEP-representanter intervenerte i diskusjonen, der de forklarte behovet for å bygge aksjonskomité-allianser mellom arbeiderklassen og bøndene, i kampen for løsninger på problemene de står overfor.

Følgende vedtak ble framlagt, diskutert og enstemmig vedtatt.

«Livsbetingelsene til millioner av mennesker har drastisk forverret seg, på grunn av landets stadig dypere økonomiske krise. Bøndene har blitt hardt rammet av brutale angrep, utløst på vegne av den internasjonale kapitalen, inkludert av IMF.

«Tangalle Agrarian Action Committee vil slåss for å løse de utallige problemene, inkludert manglene på drivstoff, kunstgjødsel og relevanter priser for deres avlinger, basert på et skikkelig program. For dette formålet inviterer vi bønder i andre provinser, og arbeidere i forskjellige bransjer og de slitende massene, til å danne et nettverk av slike aksjonskomitéer.»

«Denne Agrar-Aksjonskomitéen har ingen relasjon til noen av kapitalistpartiene, som alle i flere tiår har utsatt massene for enorme vanskeligheter. Samtidig advarer vi for at den såkalte all-parti-regjeringen som skal dannes, med deltakelse av alle kapitalistpartiene, vil videreføre angrepene utløst av de tidligere regjeringene. Vi motsetter oss en slik regjering.

«Vi uttrykker vår fulle støtte til byggingen av en demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og de rurale massene, for å slåss for å bringe en sosialistisk regjering av arbeidere og bønder til makten, da bare den har evnen til å besørge reelle løsninger på problemene massene står overfor.»