Som et illevarslende tegn på de undertrykkende tiltakene som forberedes, stemte det srilankiske parlamentet i går for å forlenge den nåværende unntakstilstanden med ytterligere en måned. Unntakstilstanden gir militæret omfattende fullmakter til å forby protester og streiker, vilkårlig arrestere og internere hvem som helst, ransake eiendom og kjøretøy, og til å sensurere media.
Etter antidemokratisk å ha blitt installert som president ved en parlamentarisk avstemming i forrige uke, var Wickremesinghes første handling å autorisere sikkerhetsstyrkene til å spre antiregjeringsdemonstranter på Galle Face Green i det sentrale Colombo. Protestleiren hadde vært et sentralt fokus i de tre månedene med streiker og protester, drevet fram av landets uforlignelige økonomiske og sosiale krise, som har ført til kronisk varemangel og enorme prisstigninger for essensielle matvarer, drivstoff og medisiner.
Wickremesinghe innførte unntakstilstand per dekret etter å ha blitt utnevnt til fungerende president av tidligere president Gotabhaya Rajapakse, som 13. juli flyktet fra landet konfrontert med massiv folkelig motstand. Wickremesinghe, en erfaren politisk taskenspiller, nikkedukke for amerikansk imperialisme og forfekter av markedsvennlig restrukturering, ble i forrige uke antidemokratisk installert gjennom en avstemming i parlamentet, til tross for overveldende folkelig motstand.
Wickremesinghe, den eneste parlamentarikeren fra hans gjenværende del av United National Party (UNP), er nå fullstendig avhengig av Rajapakses parti Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP), som anvendte sitt parlamentariske flertall til å banke gjennom forlengelsen av unntakstilstanden. Avstemmingsresultatet var 120 mot 63, i det 225 medlemmer store parlamentet, med rundt 40 parlamentsmedlemmer som avsto.
Wickremesinghe er innsatt for å gjennomføre innstrammingskravene fra Det internasjonale pengefondet (IMF), som motytelse for nødsfinansiering og for å undertrykke arbeideres og de rurale sliternes utbredte motstand. IMF-tiltakene vil bety en ytterligere akselerering av prisøkningene, med eliminsering av subsidier, omfattende tap av arbeidsplasser i offentlig sektor, økt beskatning av dem som har minst råd til det, og ei hel rekke privatiseringer. Alt dette kommer på toppen av allerede utålelige livsvilkår, der store deler av befolkningen sulter og står overfor hungersnød.
Med hans utøvende presidentskap har Wickremesinghe vidtrekkende fullmakter, blant annet til å kalle ut militæret, til vilkårlig å avskjedige og utnevne ministre og regjeringer, og til egenhendig å ta på seg kabinettporteføljer. Han har gjenoppnevnt sin forhatte forgjengers kabinett tilnærmet uendret, men beholdt for egen forvaltning ei rekke departementer, deriblant nøkkelporteføljene for finans og forsvar, så vel som for teknologi, kvinners og barns affærer og for sosial styrking, havneanlegg, shipping og luftfart, og for promotering av investeringer.
Som forsvarsminister har Wickremesinghe overordnet kommando over statens undertrykkingsapparat, medregnet militæret, og vil ikke nøle med å anvende det for å slå ned på opposisjon. Wickremesinghe har gjenutnevnt pensjonert generalmajor Kamal Gunaratne som forsvarsdepartementets statssekretær, og dets øverste byråkrat, en mann først innsatt av Rajapakse.
Da parlamentet i går forlenget unntakstilstanden, kunngjorde politiet arrestasjonen av to antiregjeringsaktivister, Kusal Sandaruwan og Weranga Pushpika, på falske anklager om ulovlig forsamling. En tredje, studentlederen Dhaniz Ali, ble tirsdag kveld arrestert på Colombos internasjonale lufthavn der han på veg til å gå ombord et fly til Dubai.
Samtidig som Wickremesinghe er avhengig av SLPPs parlamentariske flertall blir han støttet av landets selskapselite, internasjonale investorer og kreditorer, og av stormaktene, inkludert amerikansk imperialisme, som den kårne politiske figuren for å pålegge agendaen for innstramminger og undertrykking.
Bemerkelsesverdig er at USAs ambassadør til Colombo, Julie Chung, i går møtte Wickremesinghe for å forsikre ham om Washingtons støtte. Fra det som ble beskrevet av statseide Daily News som «en vennlig samtale», tvitret Chung at Sri Lankas økonomiske og politiske krise hadde blitt diskutert, og at hun hadde forsikret den srilankiske presidenten at de to landene ville «arbeide sammen for å navigere mot ei lysere framtid for alle». Chungs symbolske «bekymringer» om den brutale militær-politi-aksjonen mot protestleiren på Galle Face Green ble ikke nevnt.
Wickremesinghe var statsminister i «nasjonal enhets»-regjeringen som ble installert i den USA-orkestrerte regimeskifteoperasjonen som avsatte president Mahinda Rajapakse, Gotabhayas bror, under 2015-valget. Washington var fiendtlig innstilt til Mahinda Rajapakses avhengighet av og styrkede bånd til Beijing. Wickremesinghe var medvirkende til å forflytte Sri Lankas utenrikspolitikk inn i den amerikanske leiren, og til å integrere landet tettere inn i den eskalerende USA-ledede konfrontasjonen med Kina.
Mens opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB) kritiserte regjeringsutnevnelsen, og stemte mot å forlenge unntakstilstanden, ytrer partiet ingen motstand mot Wickremesinghes antiarbeiderklasseagenda. Alle SJB-lederne var helt fram til 2020 del av partiet UNP under ledelse av Wickremesinghe, og deres brudd med partiet var ikke resultat av noen grunnleggende politiske meningsforskjeller. I likhet med Wickremesinghe var faktisk SJBs kritikk av Rajapakse-regjeringen at den ikke tidligere hadde søkt nødhjelp fra IMF, med de påfølgende harde innstramningskravene.
SJB har sammen med andre opposisjonspartier – Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) og Tamil National Alliance (TNA) – vært desperate for å få støttet opp det borgerlige styret, samtidig som de febrisk bestreber seg på å gjete den folkelige masseopposisjonen inn bak kravet om en interimsregjering sammensatt av alle partiene. Et slikt regime ville implementere politiske retningslinjer identiske med Wickremesinghes.
SJB-parlamentarikeren Sarath Fonseka erklærte i går at han og hans parti ville melde seg med i den endelige kampen for å bli kvitt den nåværende korrupte regjeringen, og nominerte 9. august til et showdown med regjeringen, dvs. en duellerende konfrontasjon. Hovedårsaken til den nåværende krisa er ikke korrupsjon som sådan, men profittsystemet, som underordner alt til de få rikes profitter. Fonseka foreslår ganske enkelt en ny omrokkering av bestikkelige kapitalistpolitikere – å erstatte Wickremesinghe som president med den nåværende statsministeren, Dinesh Gunawardena.
Feltmarskalk Fonseka var tidligere militærsjef, der han samarbeidet med Mahinda og Gotabhaya Rajapakse i de blodige sluttoffensivene for Colombos langvarige kommunalistiske krig mot de separatistiske Frigjøringstigerne – Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE). Alle tre er ansvarlige for krigsforbrytelser, inkludert nedslaktingen av titusenvis av tamilske sivile i 2009, under krigens siste måneder.
Socialist Equality Party (SEP) er det eneste partiet som staker ut en uavhengig politisk kurs for arbeiderklassen og de rurale sliterne, for å løse den enorme sosiale og økonomiske krisa de står overfor. Partiet har oppfordret arbeidere og bønder til å etablere deres egne aksjonskomitéer, uavhengige av fagforeningene og opposisjonspartiene, for å slåss for deres sosiale og demokratiske rettigheter.
SEP lanserte, i sin uttalelse den 20. juli, en Demokratisk og Sosialistisk Kongress for Arbeidere og Landsbygdmassene, for å besørge virkemidler til politisk å motsette seg styringsklassens agenda. Uttalelsen hevder at en slik kongress «besørger arbeiderklassen med en politisk strategi for å konsolidere sine styrker, vinne landsbygdmassenes aktive støtte, og legge grunnlaget for sitt eget styre gjennom en arbeidernes og bøndenes regjering, forpliktet til å omstrukturere samfunnet langs sosialistiske retninglinjer. Jo raskere arbeidere og de rurale massene tar opp den politiske kampen for å bygge aksjonskomitéer, desto raskere kan en kongress av arbeidere og rurale slitere innkalles for å motsette seg katastrofen som styringsklassene forbereder. Vi tilbyr all mulig politisk bistand til dem som vil ta opp denne kampen.»