Det følgende er den online-hyllest David North leverte, som formann for Socialist Equality Party (US), i anledning bisettelsen av Sri Lankas SEP-formann Wije Dias, i Colombo, lørdag den 30. juli. Kamerat Dias døde den 27. juli av et hjerteinfarkt, i hans hjem, bare én måned før han fylte 81 år. En rapport fra bisettelsen er å lese her.
Kjære kamerater,
Jeg beklager at jeg ikke kan være sammen med dere i Colombo, der kamerat Wije Dias blir stedt til hvile. Men den fysiske avstanden reduserer ikke den dype følelsen av tap vi føler i dag, og den kan heller ikke forringe de kraftige solidaritetsbåndene som eksisterer mellom medlemmene av Den internasjonale komitéen over hele verden og seksjonen på Sri Lanka, som kamerat Wije de 35 siste årene har ledet, i en tredjedel av et århundre.
Alle som er samlet her i dag for å ta farvel med Wije Dias er inneforstått med at de er i nærvær av historie. Det kan utvetydig erklæres at Wije Dias spilte en monumental rolle, som strekker seg over seksti år, i kampen for å bygge trotskistbevegelsen. Når en biografi om Wije er skrevet vil den nødvendigvis omfatte hele Sri Lankas moderne historie. Han var 22-år-gammel da Partiet Lanka Sama Samaja (LSSP) forrådte de marxistisk-trotskistiske prinsippene som det var grunnlagt på, og gikk inn i Bandaranaikes borgerlige koalisjonsregjering. Wije skulle vie de resterende 58 årene av hans liv til å overvinne de tragiske konsekvensene av dette sviket, og for gjenopprettelsen av genuin revolusjonær trotskismes autoritet i arbeiderklassen.
Wije og en bemerkelsesverdig kader av unge trotskister, ledet av Keerthi Balasuriya, grunnla i 1968 Revolutionary Communist League – forgjengerpartiet til Socialist Equality Party. I forsvaret av trotskistiske prinsipper ble RCL tvunget, slik Trotskij en gang beskrev slike omstendigheter, til «å svømme mot strømmen». Men Wije, Keerthi, Ratnayake og deres kamerater gjorde det med urokkelig tillit til den historiske sannhetens makt, riktigheten av Den fjerde internasjonales perspektiv og program, og med forståelsen av arbeiderklassens revolusjonære rolle på Sri Lanka, og over hele verden.
Wije var en usedvanlig beskjeden mann, som – så vidt jeg kan huske – aldri forsøkte å rette oppmerksomhet mot hans egne bidrag til partiets lederskap. Men da RCL måtte konfrontere sjokket av kamerat Keerthis alt for tidlige død, den 18. desember 1987, aksepterte Wije å påta seg ansvaret for Revolutionary Communist League. Han ble partiets nasjonalsekretær midt under den blodige krigen som Colombo-regimet utløste mot det tamilske folket. Under hans lederskap forble RCL-SEP urokkelig i sin motstand mot den singalesiske rasismen promotert av Colombo-regimet og partiet JVP, samtidig som de nektet å komme med noen politiske innrømmelser til den småborgerlige nasjonalismen til LTTE.
Kamerat Wije måtte under praktisk talt hele sitt politiske virke slåss under betingelser der de reaksjonære kreftene var på offensiven, og arbeiderklassen – forrådt av LSSP, fagforeningene og andre opportunistiske organisasjoner – var på retrett.
Men i de siste månedene av hans liv var kamerat Wije vitne til arbeiderklassens gjenoppliving. Han ønsket anledningen til å gå på offensiven mot styringsklassen velkommen med entusiasme. Til tross for hans avtakende helse påkalte Wije alt av hans gjenværende styrke, og kalte på alt av hans enorme erfaring, for å besørge politisk lederskap til den kraftfulle spontane bevegelsen.
Så seint som den 9. juli deltok kamerat Wije i et møte i den politiske komitéen til Socialist Equality Party, for å formulere partiets respons på Rajapakse-regimets krise. Han uttalte seg kraftfullt mot å innvilge noen som helst politisk støtte til en kapitalistisk interimsregjering, og han argumenterte for at partiet skulle utstede en oppfordring om en Demokratisk og Sosialistisk Kongress for Arbeidere og Landsbygdmassene, for å legge grunnlaget for overføringen av statsmakt til arbeiderklassen.
Wije viet de siste dagene av sitt liv til å jobbe tett med SEPs politiske komité og Den internasjonale komitéen, i utarbeidelsen av en viktig programmatisk erklæring, som ble lagt ut på World Socialist Web Site den 20. juli [og på norsk dagen etter]. Der uttalelsen forklarte hvorfor SEP avviste enhver støtte til, eller deltakelse i en «interimsregjering», påkalte den en livslang politisk erfaring:
SEP baserte seg, med sin nekting av å delta i samtalene om å danne en interimsregjering, på de bitre politiske lærdommene fra det katastrofale sviket partiet Lanka Sama Samaja (LSSP) i 1964 begikk mot trotskismens essensielle politiske prinsipper. Midt i en økonomisk og politisk krise den gang, og konfrontert med arbeiderklassens kraftfulle «21 krav»-bevegelse, henvendte statsminister Sirima Bandaranaike, leder av det borgerlige partiet Sri Lanka Freedom Party (SLFP), seg til lederne av Lanka Sama Samaja Party (LSSP) for deres støtte for hennes kapitaliststyre. LSSPs inntreden i Bandaranaikes borgerlige «singalesere først»-regjering markerte slutten på «21 krav»-bevegelsen, men slett ikke bare det. Det demoraliserte også massene, der regjeringen promoterte etnisitets- og språk-baserte stridigheter over klassekamp, og banet vei for dominans av reaksjonær kommunalistisk politikk og deretter tiår av borgerkrig.
SEP har ikke, og vil heller aldri tre inn på LSSPs bedragerske kurs. Vi avviser alle former for direkte og indirekte støtte for kapitalistregjeringer. SEPs partipolitiske forgjenger, Revolutionary Communist League (RCL), ble grunnlagt i 1968 som en seksjon av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) i direkte opposisjon til LSSPs avvisning av sosialistisk internasjonalisme og en uavhengig klassepolitikk – grunnpilarene i kampen for arbeidernes makt.
I det som viste seg å bli den endelige politiske uttalelsen under Wijes lederskap, bare syv dager før hans død, erklærte Socialist Equality Party:
Vi melder en spesiell appell til arbeidere i India, og på tvers av hele Sør-Asia, så vel som internasjonalt, for en felles kamp for ei sosialistisk framtid for hele menneskeheten. Vi oppfordrer militante arbeidere og ungdommer på Sri Lanka om å tilslutte seg SEP, og innta deres plass i den revolusjonære kampen for sosialistisk internasjonalisme.
Hvor relevant det er at kamerat Wije skulle avslutte hans lange liv med en kraftfull appell for «den revolusjonære kampen for sosialistisk internasjonalisme».
Kamerat Wije Dias døde midt under kampen, der han i alderdommen opprettholdt sin ungdoms idealer, og det med uforminsket lidenskap. Hans arv – av mot, forpliktelse til trotskistiske prinsipper og hengivenhet til sosialisme – vil besørge et inspirerende eksempel for arbeiderklassen i de store klassekampene som vil avgjøre menneskehetens skjebne.
Lenge leve Wije Dias’ minne
Lenge leve Socialist Equality Party på Sri Lanka
Lenge leve Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale
David North