Rekordhøy inflasjon og skyhøye energipriser kaster hundretusener av arbeiderfamilier i Tyskland ut i en desperat kamp for å overleve. Men den tyske regjeringens respons er å overøse de superrike med ytterligere pengegaver.

Det er kjernebudskapet i den såkalte «Loven om inflasjonskompensasjon», som den føderale finansministeren Christian Lindner (Fri-Demokratenes Parti; FDP) presenterte sist uke, og som i september skal godkjennes av kabinettet.

Selv økonomer nært regjeringen innrømmer at Lindners forslag akselererer omfordelingen av rikdom fra bunnen og opp til toppen. Veronika Grimm, medlem av Det tyske råd for økonomieksperter, sa til avisa Rheinische Post: «En reform der høyere inntekter nominelt får mer kommer ganske enkelt på feil tidspunkt.»

Jens Südekum, en økonomiprofessor i Düsseldorf og rådgiver for den tyske regjeringen, sa til nyhetsmagasinet Der Spiegel: «Denne pakka vil besørge lettelser for alle inntektsgrupper, og det er det rett og slett ikke rette tid for, i øyeblikket. Personer med høye inntekter tjener faktisk mest på tiltakene i absolutte tallstørrelser. De som tjener svært lite, blir ikke hjulpet av skattetiltakene. Med tanke på stigende inflasjon ville vi trenge en omfordeling fra toppen til bunnen, og ikke omvendt.»

Det var også isolerte kritiske røster fra de andre regjeringmedlemmenes rekker i «Ampel»-koalisjonen, dvs. «trafikklys»-koalisjonen, Det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) og miljøpartiet Die Grünen. Men det betyr ingenting. Som den konservative avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung kynisk kommenterte viser det snarere på en «nesten ideell-typisk» måte «hvordan trafikklyssystemet fungerer». «Alle reiser høylydt deres egne krav... men målet å komme til enighet fastholdes klart i sikte.»

Når individuelle regjeringsrådgivere og politikere offentlig kritiserer Lindner, er det på grunn av deres frykt for en «het høst». Professor Südekum gjør dette klart i intervjuet med Der Spiegel. Han frykter det vil bli protester ikke bare mot høye priser og fattigdom, men også mot Ukraina-krigen.

Som svar på spørsmålet fra Der Spiegel: «Forventer du politisk radikalisering og en het høst?» svarte han: «Selvfølgelig, radikale partier vil kannibalisere situasjonen. Men skulle gassprisen gå i taket til vinteren, og staten overlater fattigere mennesker til å klare seg selv, da vil også solidariteten med Ukraina smuldre vekk... Så vi må finne en sosial løsning som ikke spiller i hendene på Kreml.»

Regjeringen vil ikke la seg rokke av slike innvendinger. SPD-styreleder Lars Klingbeil fortalte kringkasteren ZDFs morgenprogram at selv om han for egen del hadde «forskjellige detaljideer», hadde Lindner med hans planer sendt det «riktige signalet».

Forbundskansler Olaf Scholz (SPD), som under kansler Angela Merkel selv var finansminister, støttet umiddelbart Lindner, og uttrykte hans «fundamentale velvilje». Der han uttalte seg til kringkasteren ARD sa Scholz at Lindners forslag var «veldig nyttig». Han sa at siden han selv hadde kompensert for skatteklasse-kryp, da han var finansminister, kunne dette «ikke være noen åpenbart feil idé».

Skatteklasse-kryp betyr at mellominntektsgrupper automatisk flyttes opp til en høyere skattesats når deres lønn øker, som etterlater ingenting av lønnsøkningen. Lindner anvender dette som en unnskyldning for å betjene sitt rike klientell.

Han ønsker å besørge tilsammen € 10 milliarder i avlastninger til 48 millioner skattebetalere ved å heve inngangsnivået for beskatning og satsene for toppbeskatning. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på € 192 i året, men som blir svært ujevnt fordelt. Toppinntekter med ei årsinntekt på over € 62 000 vil spare i underkant av € 500, mens høyttjenende ektepar vil spare opptil € 2 000. En familie med to barn og ei inntekt på € 30 000 vil derimot spare maksimalt € 300. De som tjener under € 10 350, terskelnivået for å betale inntektsskatt, står helt tomhendte igjen.

Lindners skattereform er bare toppen av isfjellet. Den nåværende inflasjonsraten, offisielt på 7,5 prosent, smelter vekk inntekter som isbreer utsatt for global oppvarming. Fagforeningene, som står i ledetog med regjeringen, gjør hva de kan for å holde lønnsoppgjørene langt under inflasjonsraten.

Spesielt med stigende gasspriser – det direkte resultat av sanksjoner og krigen mot Russland – står arbeiderklassens husholdninger overfor knusende byrder mens de store energiselskapene håver inn milliarder i profitter.

En gjenomsnittsfamilie må betale flere tusen euro ekstra for gass for boligoppvarming. Energileverandørene har allerede begynt å sende ut høyere energiregninger. Köln-energileverandøren Rheinenergie vil fra og med 1. oktober begynne å jekke opp prisene med 116 prosent. En gjennomsnittlig gassregning på € 2 800 i året vil sprette opp til over € 6 000, tilsvarende en månedlig økning på € 270.

Regjeringen hadde lovet å bøte på situasjonen. Men foreløpig har den kun bestemt seg for et engangstilskudd til sluttforbrukere på € 300, utbetalt i september og skattepliktig. Det er ment som kompensasjon for høye bensinpriser, og dekker ikke engang én måneds høyere energipriser.

Samtidig har regjeringen selv drevet gassprisen for oppvarming og matlaging ytterligere opp med vedtaket av en gassavgift som belastes alle forbrukere. Avgiften brukes til å kompensere tapene for kommunale leverandører, og energi-tradere som selskapet Uniper, som ikke umiddelbart kan velte økte innkjøpspriser over på deres kunder. Med det fosser pengene inn i de store energiselskapenes kasser, som høster superprofitter takket være de høye prisene på verdensmarkedet.

Lindners lov om inflasjonskompensasjon demonstrerer «Ampel»-koalisjonens klassekarakter, som uforbeholdent representerer kapitalistenes interesser mot arbeiderklassen.

For å forsvare tyske selskapers og bankers profitter, for å gjøre Tyskland til Europas ledende militærmakt og for å intensivere stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina, er regjeringen beredt til å gå over lik og knuse arbeiderklassens sosiale og demokratiske vinninger.