Advokater og journalister som besøkte WikiLeaks-utgiveren Julian Assange i den ecuadorianske ambassaden i London saksøker CIA og tidligere direktør Mike Pompeo for krenkelse av deres rettigheter i henholdt til den amerikanske konstitusjonens fjerde tilleggsendring – The Fourth Amendment – den garanterte retten mot ransaking og beslag av eiendeler uten gyldig rettskjennelse, og øvrige for krenkelser mot privilegert klient-advokat informasjon, under besøk i ambassaden.

Advokatene Margaret Ratner Kunstler og Deborah Hrbek, og journalistene John Goetz og Charles Glass saksøker tidligere CIA-direktør Pompeo, det spanske sikkerhetsselskapet UC Global og dets eier David Morales, for erstatning og for en rettsforordning [‘injuctive relief’]. Alle de fire saksøkerne er amerikanske statsborgere, og de besøkte Assange i den ecuadorianske ambassaden i perioden fra januar 2017 til mars 2018.

Deres søksmål ble anlagt mandag morgen ved rettinstansen Southern District of New York, og ble kunngjort på en live-streamet pressekonferanse kort deretter.

Richard Roth, fra advokatforetaket som har anlagt søksmålet, sa hans klienter hadde fått vite at da de besøkte Assange i ambassaden ble deres medbrakte utstyr «tatt, avbildet, og i tillegg ble det gjort opptak av deres samtaler med Assange, av et selskap under ledelse av CIA-direktør Mike Pompeo.

«Det er i en viss grad oppsiktsvekkende, i lys av beskyttelsen vi har i henhold til vår konstitusjons fjerde endringstillegg, at den føderale regjeringen faktisk ville gå fram på denne måten, og ta til seg denne konfidensielle informasjonen, som er privilegert advokat-klient informasjon, noe av den som var [fra] journalister, og sågår fra leger som besøkte Assange.»

Roth sa at CIAs «ondsinnede aktiviteter» hadde krenket hans klienters rettigheter og at de søkte erstatning, inkludert «tilbakeleveringen av all den informasjonen som ble feilaktig innhentet under besøkene hos Assange».

Robert Boyle, en advokat for sivile og konstitusjonelle rettigheter i New York, som er juridisk rådgiver i saken, forklarte dens betydning for amerikanske borgeres demokratiske rettigheter: «Den fjerde tilleggsendringen til den amerikanske Konstitusjonen beskytter amerikanske borgere fra å bli utsatt for ubegrunnet ransaking og beslag [‘unreasonable searches and seizures’]. Dette funamentale prinsippet gjelder for ransaking og beslag rettet mot amerikanske statsborgere begått av amerikansk rettshåndhevelse, hvor som helst i verden.

«Disse beskyttelsene under den fjerde tilleggsendringen ble blatant krenket. Innholdet i saksøkernes digitale enheter ble i hemmelighet kopiert av sikkerhetspersonell rekruttert av CIA, og denne informasjonen ble deretter overført til CIA. Dette var del av en bevisst plan.»

Den fjerde tilleggsendringen til Den amerikanske konstitusjonenen ble framlagt for Kongressen av James Madison i 1789, og ble ratifisert i 1791.

Boyle sa CIAs beslagleggelse og kopiering av digital informasjon fra saksøkernes enheter ikke bare hadde krenket deres rettigheter og Assanges rettigheter, men også hadde større konsekvenser: «Tenk på hva vi lagrer i våre telefoner og datamaskiner: Fødselsdager, bankinformasjon, fødselsdato, og alt dette ble det gjort opptak av som deretter ble overlevert til Central Intelligence Agency (CIA). Derfor var bruddene på personvernrettighetene her spesielt alvorlige.»

Assanges rettigheter til en rettferdig rettssak «har nå blitt tilsmusset om ikke umuliggjort,» sa Boyle. Han konkluderte med at bruddet på Assanges privilegerte kommunikasjon med hans advokater betydde at «det burde være sanksjoner, og helt opp til avvisning av disse anklagene, eller tilbaketrekkingen av en utleveringsforespørsel, som respons på disse blatant konstitusjonsstridige aktivitetene.»

Margaret Ratner Kunstler, en advokat for kriminalsaker og sivile rettighetsanliggender, og en av saksøkerne, forklarte: «Som en kriminaladvokat mener jeg ikke det er noe verre enn at din motpart lytter til hva dine planer er, hva du har til hensikt å gjøre, dine samtaler... Det er en helt forferdelig ting, og det blir behandlet av domstolene i USA som en forferdelig ting.»

Hun forklarte at krenkelser av klient-advokat privilegiet ofte hadde ført til at en sak har blitt henlagt: «Jeg kan gi dere ett eksempel. I Wounded Knee-saken var det en FBI-agent som lyttet ved døra og rapporterte. Han gjorde også et par andre ting, som å forholde seg til et vitne. Dommeren i den saken avviste tiltalen for å være basert på grov uredelighet [‘gross misconduct’]. Og grov uredelighet er akkurat det som har funnet sted her, og jeg forstår ikke hvordan CIA kunne tro de kunne gjøre dette, annet enn gjennom Pompeos galskap. Dette er så opprørende at det er hinsides min fatteevne.»

Debra Hrbek, en medieadvokat som har representert WikiLeaks-journalister og videografer, talte til pressekonferansen som en av saksøkerne: «Jeg besøkte Julian Assange i Ecuador-ambassaden i London og noen få ganger under hans opphold, for å diskutere sensitive juridiske anliggender. Ved ankomst var det en streng protokoll, for Julians beskyttelse ble vi fortalt. Pass, mobiltelefoner, kameraer, bærbare datamaskiner, opptaksenheter og annet elektronisk utstyr ble levert til sikkerhetsvaktene i ambassadelobbyen.»

«Vi lærte langt seinere gjennom en kriminaletterforskning under tilsyn av domstolen i Spania, at mens besøkende som meg traff Julian i ambassadens konferanserom, tok vaktene i rommet ved siden av fra hverandre våre telefoner og fjernet og kopierte SIM-kort, og vi tror også nedlasting av data fra vårt elektroniske utstyr.»

Hrbek forklarte hvordan David Morales’ sikkerhetsforetak UC Global ble rekruttert av CIA, gjennom medarbeidere til Trump-donoren Sheldon Adelson, under en teknologikonferanse i Las Vegas: «Morales foretok regelmessige turer til Washington DC, New York, Las Vegas, angivelig for å overlevere datalagringsenheter [‘thumb drives’] og motta ytterligere instruksjoner fra hans handlers, dvs. føringsoffiserer, på vegne av den amerikanske regjeringen.»

«Med andre ord, under våre møter med Julian på ambassaden ble opptak av våre konfidensielle samtaler og innholdet på våre elektroniske enheter overlevert i hendene på USAs regjering.»

«Jeg er en advokat i New York. Jeg har rettigheten å kunne se at den amerikanske regjeringen ikke lytter til mine private og privilegerte samtaler med mine klienter, og at informasjon om klienter i andre saker som jeg kan ha på min telefon eller bærbare datamaskinen er sikret mot myndighetenes illegale innsyn. Dette er ikke bare en krenking av våre konstitusjonelle rettigheter. Dette er uhyrlig.»

John Goetz, også en av saksøkerne, er etterforskningsredaktør for den tyske allmennkringkasteren NDR. Han jobbet med Assange i perioden fra 2011 til 2017: «Vi var ofte partnere med WikiLeaks da det kom til å lage forskjellige historier». Goetz besøkte Assange i ambassaden ved flere anledninger, og NDR saksøkte seinere UC Global for spanske domstoler «for å ha lyttet til våre samtaler. Og vi fant i den prosessen en serie dokumenter som de utarbeidet om mine møter med Assange.»

Han konkluderte: «Jeg synes det er veldig urovekkende. Jeg trodde vi var beskyttet, spesielt som en amerikansk statsborger, av den fjerde tilleggsendringen.»

Søksmålet anlagt mot CIA understreker kollapsen av juridiske og demokratiske normer i USA og Europa. Til tross for innrømmelser om at CIA planla å kidnappe og myrde Assange i London, forblir han fengslet uten siktelse i Londons høysikkerhetsfengsel Belmarsh Prison. Hans utlevering til USA ble i midten av juni godkjent av Storbritannias innenriksminister Priti Patel.

Assange står overfor 18 siktelser i henhold til USAs spionasjelov, med en mulig fengselsstraff på 175 år. Hans rettsforfølgelse for modig journalistikk, som avslørte krigsforbrytelser begått av den amerikanske regjeringen i Irak og Afghanistan, er kulminasjonen av en ti-år-lang kampanje av statsforfølgelse startet under Obama-administrasjonen, utdypet under Trump og fortsatt under Biden.

Nathan Fuller, fra Assange Defense Committee i USA, oppsummerte diskusjonen: «Vi vil utdanne offentligheten om farene denne rettsforfølgelsen reiser for alle våre grunnleggende rettigheter, våre journalisters rett til å publisere det som er i offentlighetens interesse, og vår egen rett til å vite hva våre regjeringer gjør i vårt navn.»

«Offentligheten må få vite hvor langt deres egen regjering er villig til å gå for å få brakt journalisten til taushet som publiserte beskjemmende informasjon for regimet, som har spionert på hans samtaler, beslagla hans besøkendes enheter, og sågar planla å kidnappe og drepe ham, som Yahoo News rapporterte, alt mens han var Ecuadors politiske asylant. Dette burde bekymre enhver som verdsetter gravende journalister og journalistikk, og vi må være klar over den uforlignelige trusselen denne rettsforfølgelsen utgjør.»