Innen timer etter at britiske husholdningers årlige energiregninger på fredag skøyt til værs med svimlende 80 prosent, opp til £ 3 549, kom de siste prognosene fra uavhengige energianalytikere som foruter brutale stigninger per januar på opp til £ 5 400, og innen april opp til £ 7 200.

Denne siste prisøkningen gjør allerede regningene uoverkommelige for mange. Det årlige energipristaket var så seint som i januar 2019, på £ 1 137.

Pristaket blir satt av energiregulatoren Ofgem, og er basert på det typiske forbruket for en default-tariff (standard variabel). Men i realiteten er det ingen øvre grense for de 24 millioner husstandene i England, Skottland og Wales. Det er forutsett at for mange husholdninger, spesielt store familier med ekstra energibehov, kan kommende aprils heving av energipristaket føre til at de må betale opp til £ 10 000 [NOK 114 281] eller mer for deres årlige energiforbruk.

Ifølge forskning utført av [det sentrale fagforbundet] Trades Union Congress (TUC) vil energiregningene for de tre siste månedene av inneværende år stige 35 ganger raskere enn lønningene, og 57 ganger raskere enn trygdeytelsene. Mens de månedlige regningene for dem med en gjennomsnittstariff i januar kan bli på rundt £ 500; vil regningene imidlertid stige enda raskere for de rundt 4 millioner hovedsakelig fattige husholdningene som må forhåndsbetale fordi de har tariffer basert på den typen strømmåler. Tankesmia Resolution Foundation forutser at for brukere av forhåndsbetalingsmålere, vil «typiske energiregninger bare for januar kunne bli opp til £ 714 [NOK 8 160] – mer enn halvparten av deres månedlige disponible inntekt.»

En lavinntektsfamilie vil bli tvunget til å avse 46 prosent av sin inntekt til strømregninga, fire ganger mer enn i fjor. For en enslig forsørger med lav inntekt vil 66 prosent av inntekta gå til energi. En pensjonist vil tape 40 prosent av sin disponible inntekt til energiregninger, og en enslig voksen med lav inntekt står overfor et stup ut i forgjeldelse, med et beregnet inntektstap på svimlende 120 prosent for å kunne dekke energiregningene. Sårbare sjikt, deriblant de 75 prosent av allerede forgjeldede husholdninger med et funksjonshemmet medlem, vil rett og slett gå under.

Direktører fra Det nasjonale helsevesenet (NHS) kom i forrige uke med en ekstraordinær intervensjon, der de advarte Conservative-regjeringen for at tusener vil dø [engelsk tekst] på grunn av uoverkommelige energiregninger. Minst 10 000 personer dør allerede årlig i Storbritannia som følge av «brenselfattigdom».

Veldedighetsorganisasjonen for brenselsfattigdom, National Energy Action (NEA), uttalte at sammenlignet med for et år siden vil i oktober antallet husholdninger som befinner seg i brenselsfattigdom dobles, opp til 8,9 millioner. NEAs administrerende direktør, Adam Scorer, advarte: «Vi vil ha én million flere hjem som ikke vil bli oppvarmet denne vinteren ... som fører til mer dårlig helse, det fører til flere dødsfall.»

Finanseksperten Martin Lewis advarte både i april og i mai for at, med mindre folk ble besørget tilstrekkelig med mat og i stand til å holde varmen, da ville det bli sivil uro. Hans prognose i mai var basert på anslag om regningsøkninger «ved midten av oktober, og opp til £ 2 600 midt på vinteren...» Den kunngjorte prisstigningen i oktober, opp til £ 3 549, overskygger allerede Lewis’ worst-case-prognose, og den forventede hevingen i januar opp til £ 5 400, vil bringe millioners påførte lidelser til uhørte nivåer.

Lewis uttalte seg fredag til BBC Radios program Today, der han sa: «Jeg har blitt beskyldt for å være ‘katastrofal’ om denne situasjonen. Vel, grunnen til at jeg har vært ‘katastrofal’ er at dette er en katastrofe, enkelt og greit.»

Økningen av energiregningene er en betydelig faktor for stigningen av inflasjonen, der det mest nøyaktige målet er RPI [Retail Price Index; detaljprisindeksen] som nå er på nesten 12,5 prosent, med estimater fra den amerikanske finanstjenestegruppa Citi, som sier at inflasjonen vil skyte opp til 21 prosent i første kvartal 2023.

Prisstigningen kaster mange husholdninger ut i ytterste nød, der de ikke kan handle, varme opp deres hjem, eller engang få vasket seg.

I mellomtiden betyr prishaukingen at Storbritannias viktigste energileverandører har håvet inn superprofitter på over £ 15 milliarder bare så langt i år. Edinburgh-baserte Harbour Energy PLC, Storbritannias største uavhengige olje- og gass-business, har registrert en gigantisk 12-dobling av sine profitter. Selskapet kunngjorde forleden uke at halvårsprofittene for 2022 var $ 1,3 milliarder, og at de ville betale ut $ 200 millioner ekstra til deres aksjonærer.

En rapport fra fagforeningen Unite, med tittelen «Corporate Profiteering and the Cost of Living Crisis,» bemerket: «Selv om man ser bort fra energiselskapene, økte profittene til Storbritannias største børsnoterte selskaper med 42 %... Gjennomsnittsprofitter for de 230 ikke-energiselskapene registrert på indeksen FTSE 350 som nå har levert 2021-resultater, der investeringsfond også er unntatt, steg i 2021 opp til £ 385 millioner, opp fra £ 271 millioner i 2019.»

Energikostnadene øker eksponentielt på tvers av hele Europa, men de britiske selskapene er fortsatt anomalier. Nettstedet Euronews rapporterte: «Selv før dagens prisøkning ble annonsert sto britiske husholdninger overfor noen av de høyeste prisene i Europa – nesten det dobbelte av i Frankrike. Bare Tsjekkia hadde høyere priser enn Storbritannia, etterfulgt av Italia og Estland.»

Den britiske styringseliten er totalt avvisende for ethvert forlangende om tilgjengeliggjøring av en umiddelbar bistand for å lempe på lidelsene, samtidig som energikonglomeratene nekter blankt å gi slipp på en penny. Styringsklassens melding er: «Det er en krig i Europa som Storbritannia er opp til haka i, vi leverer milliarder i militærbistand til Ukraina og den må betales av arbeiderklassen.»

Avtroppende statsminister Boris Johnson talte fra Kiev sist onsdag, der han var for å markere den ukrainske uavhengighetsdagen og for å velte seg i videreføringen av NATOs stedfortrederkrig, og erklærte: «Vi vet at dersom vi betaler for Vladimir Putins ondskap med våre energiregninger, så betaler Ukrainas befolkning med deres blod.»

Forsvarsminister James Heappey sa at det å støtte Ukrainas krig mot Russland betyr at en «virkelig dyr vinter ligger forut», og den må bæres av den arbeidende befolkningen, «uansett hva den kortsiktige smerten og kostnaden måtte bli».

Finansminister Nadhim Zahawi forskanset seg forrige søndag på damme posisjonen, der han erklærte: «Virkeligheten er den at vi alle må se på vårt energiforbruk. Dette er en vanskelig tid. Det er krig på vårt kontinent ... Vi må forbli standhaftige.»

Thatcher-klonen Liz Truss, som om ei ukes tid forventes utnevnt til ny Tory-leder og med det erstatter Johnson som statsminister, tilbyr ingenting i møte med titall millioners utarming. Sågar tabloidavisa Sun, som støtter Det konservative partiet, ble tvunget til å kritisere hennes energi-«plan», som er basert på skroting av noen få grønne avgifter, og vil spare husholdninger for hele £ 11 i året!

De eneste foreliggende planene er for represjon, etter hvert som raseriet vokser blant millioner, uttrykt i ei stigende streikebølge. Rupert Murdocks tabloidblekke skrev: «Med i den spinnende krisa kan the Sun on Sunday avsløre at ministre planlegger for ei levekostnadskriminalitetsbølge og for mulige opptøyer.»

«Offisielle regjeringsfunksjonærer har utarbeidet planer for å hanskes med masseuroligheter når energiregningene går til værs.»

Socialist Equality Party (SEP) forfekter en politikk som setter sosiale behov foran selskapsprofitter.

• Det må pålegges en umiddelbar effektiv frysing av husholdningenes energipriser, og det må implementeres et genuint pristak, slik at ingen husholdninger står overfor ruinerende energikostnader.

• Superprofittene bokført av olje-, gass- og andre energiselskaper må eksproprieres og plasseres i et offentlig kontrollert fond, for den umiddelbare lindringen av de fattigste husholdningene.

• Den britiske befolkningen, og arbeidere over hele verden, blir holdt som gisler for enorme energikonglomeraters glupske appetitter, som truer kloden med synkende levestandarder, miljøødeleggelser og krig. Dette kvelertaket må brytes ved å transformere de viktigste energikonglomeratene til offentlig eide og demokratisk kontrollerte leveranseselskaper [‘utilities’].

• I motsetning til at det baseres på finansoligarkiet berikelse må letingen, utviklingen og anvendelsen av energiforsyninger styres av en rasjonell internasjonal plan, som er offentlig debattert og demokratisk godkjent av arbeiderklassen. Denne planen må imøtekomme behovene til verdens mennesker for enerigløsninger til lave kostnader, som er trygge for miljøet og er basert på fornybarhet.