Railroad Workers Rank-and-File Committee er onsdag 14. september kl. 19:00 Eastern Time (torsdag morgen kl. 01:00 norsk tid) vertskap for det offentlige møtet «Organiser til forberedelse for en nasjonal streik!» Alle railroaders og deres supportere oppfordres innstendig til å delta og registrere seg for møtet her. For å kontakte komitéen, eller delta i den, send en e-post til railwrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet nederst på denne siden.

Kongressen har til hensikt å gripe inn for å forhindre en nasjonal jernbanestreik, og ensidig få pålagt en konsesjonskontrakt, fortalte Steny Hoyer, den nest høyest rangerte Demokraten i Representantenes hus, til Bloomberg News på mandag.

«Kongressen har en rolle dersom de faktisk ikke klarer å komme til enighet,» sa Hoyer til Bloombergs fjernsynsnyhetsstasjon. «Vi kan om nødvendig vedta lovverk.» Han la til: «En jernbanestreik på nåværende tidspunkt ville være usedvanlig skadelig for vår økonomi og for det amerikanske folk, og det ønsker vi å unngå.»

Det amerikanske handelskammeret, US Chamber of Commerce, utstedte også en uttalelse som forlanger Kongressens intervensjon i det tilfelle at en avtale ikke blir inngått innen fristen fredag, dvs. midnatt torsdag, da den lovpålagte «nedkjølingsperioden» utløper klokka fredag kl. 00:01. Dette er den siste offentlige uttalelsen fra ei stor industrigruppe som forlanger at Kongressen griper inn for å håndheve en kontrakt per fiat, dvs. per dekret, og river opp de demokratiske rettighetene til 100 000 railroaders som er så godt som énstemmig imot en avtale, og pusher på for streikeaksjoner.

Hoyers kommentarer, om ikke uventede, er en betydelig eskalering av statens bestrebelser for å ensidig å pålegge railroaders en pro-selskapskontrakt. De følger opp Bidens utnevnelse av et Nødssituasjonsråd for jernbanene, Presidential Emergency Board (PEB), som la fram et forslag til en avtale som inkluderer lønnsøkninger under inflasjonen, økte egenandeler for helsetjenester og ingen endringer i det forhatte oppmøtereglementet som holder tog-crew på oppkallsvakter 24/7.

Railroaders har siden 1926 vært underlagt disiplineringen av den reaksjonære jernbaneloven Railway Labour Act (RLA), som er utformet for så godt som avskaffelse av streiker. Den amerikanske regjeringen har imidlertid fra enda lengre tid tilbake enn dette, ikke nølt med å anvende rettslige påbud, så vel som direkte vold mot trusler om streik på jernbanene. Eugene Debs, sosialistlederen fra det tidlige 1900-tallet og en railroader som ledet Pullman-streiken i 1894, beskrev statens reaksjon på streiker som «regjering ved rettslige påbud». Den siste gangen Kongressen greip inn i en jernbanestreik var i 1991, da Representantenes hus stemte med 400 mot 5 for å forby en nasjonal streik mindre enn 24 timer etter at den hadde startet.

Hoyers påstand om at Kongressen ville handle for å forsvare «vår økonomi» drypper av hykleri. Mens Wall Street og finansens politiske agenter kynisk anvender utsiktene til mangler for å prøve å piske opp en opinion mot en streik, har amerikanske selskaper tjent enormt på kostnadsøkninger som har gått til værs under pandemien, og som de ville tape på i tilfelle en streik. [Den amerikanske sentralbanken] US Federal Reserve, med politikernes bifall, jekker opp styringsrentene for å undertrykke en lønnsvekst, som anses for høy selv om den ikke kommer i nærheten av å matche de stigende levekostnadene.

Kongressen selv, som meningsmålinger viser er én av landets mest hatede institusjoner, består i vesentlig grad av millionærer. I 2020 var halvparten av medlemmene i både Huset og Senatet millionærer, og median nettoformue var rundt $ 1 million. Ved å prøve å få blokkert en streik ville de også forfølge deres nakne egeninteresser. Berkshire Hathaway, majoritetseier av operatøren BNSF Railway, er kongressmedlemmers åttende-mest-omsatte aksje, ifølge capitoltrades.com. 32 kongressmedlemmer på tvers av begge partiene har siden 2018 gjennomført totalt 236 aksjehandler i det Warren Buffett-eide investeringsselskapet, handler for nesten $ 9 millioner.

Railroaders er fast bestemte på å streike mot flere tiår med fallende lønninger og arbeidsvilkår. Spesielt er de opprørte over PEBs kontraktsforslag som Kongressen med all sannsynlighet vil forsøke ensidig å pålegge dem dersom den intervenerer.

Arbeidere er også mer og mer i åpent opprør mot det pro-korporative fagforeningsbyråkratiet, som fortsatt jobber desperat for å utarbeide en avtale etter PEB-mønster for å avverge en arbeidsnedleggelse.

Fagforeningene prøver bevisst å tappe styrken til engineers og conductors [o. anm.: en engineer er en lokfører, og en freight conductor har hovedansvar på et godstog for sikkerhet og oppdragets gjennomføring, hva angår tidsplaner og kommunikasjon med togets crew] ved å oppnå separate fagforeningsavtaler basert på PEB-mønsteret, med de mindre yrkeskategoriene som er splittet opp i 10 separate fagforeninger. En avstemming av arbeidere organisert i International Association of Machinists (IAW) avsluttes tirsdag, der arbeidere rapporterer en overveldende motstand.

«Jeg mener at for å oppnå noen som helst resultater må vi stå sammen opp mot selskapet, fagforeningene og regjeringen,» skrev en arbeider til WSWS. «Fagforeningene gjør bakromsavtaler med the carriers [dvs. operatørselskapene], men forteller oss noe helt annet, fordi de er tjent med at vi stemmer «ja». Nok er nok, og vi må holde stand og stå på vårt.»

«Dette er ikke den første kontrakten som har blitt dyttet ned halsen på oss,» observerte en annen arbeider. «Men, dette ville bli den kontrakten som for alltid ville bryte vår kombinerte styrke. Jeg stemmer for streik. NÅ!»

En tredje arbeider erklærte: «Hver eneste arbeiderklasseansatt, uansett hvilken bransje, må planlegge å legge ned arbeidet den 16. september. Vi har rett når vi sier at vi er den absolutte makten i siste instans. Problemet er at vi enda ikke har vist verden det!»

«Jeg oppfordrer alle i arbeidslivet til å legge ned arbeidet denne dagen. Arbeidsstokken har gitt etter for konsesjonskontrakter så altfor lenge. Dette er arbeidsstokkens time. Den 16. september...»

En uttalelse utgitt søndag av Railroad Workers Rank-and-File Committee, ei uavhengig gruppe arbeidere fra rundt om i landet, som slåss både mot jernbanene og fagforeningsbyråkratiet, har blitt lest tusenvis av ganger av railroaders. Komitéen selv blir i tiltakende grad erkjent som en autoritativ opposisjonsstemme, både av arbeiderkolleger og av railroaders’ fiender.

En nasjonal jernbanestreik ville ha en kraftfull innvirkning. Jernbaneindustrien anslår at en streik vil koste dem $ 2 milliarder per dag, selv om til og med denne summen sannsynligvis er en stort underdrivelse. Mye av produksjonsvirksomheten i USA ville stoppe opp, så vel som arbeid både oppstrøms og nedstrøms langs forsyningskjedenes skinner, ikke minst på havneanleggene og i landets varelagre. Biden-administrasjonen intervenerer allerede på Vestkysten for å forhindre arbeidsstans flere måneder etter den siste kontrakten utløp der. På grunn av de høyst globaliserte produksjonsnettverkene ville en streik også raskt få en enorm innvirkning over hele verden.

Mest av alt, en streik ville få enorm støtte fra arbeiderklassen som helhet. Jernbanene, der Wall Streets investeringsselskaper har drevet opp profittene til rekordnivåer ved opptrapping av utbyttingen, er et mikrokosmos av de sosiale betingelsene arbeidere i alle bransjer konfronterer. Etter å ha holdt ut tiår med lønnskutt og deindustrialisering har arbeidere under pandemien blitt presset til det ytterste, mens profitter og aksjekurser har svevet til historiske høyder.

I jernbanenes styrerom er det en voksende fornemmelse av at en eller annen form for arbeidsstans kan bli uunngåelig, fordi deres tillit til fagforeningenes evne til å få gjennom en avtale etter PEB-mønster åpenbart er svekket. Jernbanene manøvrerer åpent i retning av en lockout i håp om at Kongressens intervensjon ensidig vil påtvinge det som ikke kan vedtas ved medlemsavstemminger.

Jernbanene avvikler allerede gradvis deres operasjoner, i forventning av en nedstenging på fredag. Ei industrigruppe kunngjorde sist fredag at de ikke lenger ville transportere farlig last. Jernbaneoperatøren Norfolk Southern kunngjorde at de begynner beredskapsplaner som blant annet inkluderer at de nekter å akseptere ny cargo fra og med 13. september.

Fagforeningene The Brotherhood of Locomotive Engineers and Trainmen (BLET) og SMART-TD, de to siste av de 12 nasjonale jernbanefagforeningene til å akseptere tentative avtaler, har respondert med å trygle og be jernbanene om å forhandle fram en avtale med dem. Én fagforeningstalsperson sa i en uttalelse til CNBC på mandag: «Dersom kontrakten presenteres for våre medlemmer i dens nåværende form, da vil den avvises. Arbeiderne er sinte. De vil se bevegelse på oppmøtereglementet og de vil kunne ta en sykedag eller en feriedag uten frykt for oppsigelse. Avtalen vil ikke bli ratifisert før dette er håndtert.» Dette tyder på at fagforeningene selv i tiltakende grad frykter at de ikke vil kunne forhindre en arbeidsnedleggelse.

Samtidig er det krisestemning i Washington. Biden ringte mandag personlig til fagforenings- og jernbanefunksjonærer for innstendig å oppfordre dem til å oppnå en avtale før fristen, ifølge Washington Post. Arbeidsminister Marty Walsh har kansellert en planlagt tur til Irland for å fokusere på jernbanene.

Det å basere seg på kongressintervensjon er fullt av farer, både for styringsklassen som helhet og for Det demokratiske partiet spesielt.

For det første, selv om det er sannsynlig, er det slett ikke garantert at begge partiene i Kongressen, som er rammet av den dypeste krisa siden Borgerkrigen og nå står bare uker fra kritiske mellomperiodevalg, vil være i stand til å finne sammen for å vedta et juridisk påbud. Og selv om de skulle oppnå det, ville det imidlertid være en politisk fiasko nå på terskelen til midtperiodevalgene, og ville spesielt avsløre rollen til Demokratene og Biden i det å basere seg på fagforeningenes tjenester for å undertrykke klassekampen.

For det andre, selv om et juridisk påbud skulle bli vedtatt, og spesielt dersom at en lockout eller en streik allerede er igangsatt, er det ingen garanti for at det kunne håndheves gitt atmosfæren av opprør blant railroaders. Lærere i Vest-Virginia, Oklahoma og andre delstater trosset i 2018 antistreikelover der de gjennomførte delstatsdekkende arbeidsnedleggelser, stort sett organisert uavhengig av fagforeningsapparatet. Under lignende betingelser med spinnende inflasjon som dreiv fram eksplosive kamper i arbeiderklassen i 1977, trosset titusenvis av kullgruvearbeidere i Appalachia med hell president Jimmy Carters Taft-Hartley-rettspåbud, i en streik de til slutt vant.

Uansett hvordan situasjonen de kommende dagene utvikler seg, det kritiske anliggendet for jernbanearbeidere er å utvikle deres uavhengige organisering og initiativ. Som Railroad Workers Rank-and-File Committee (RWRFC) skrev i deres uttalelse: «Ingen tillitt til fagforeningsapparatet, som gjennomgående har samarbeidet med ledelsen og regjeringen for å tvinge gjennom en kontrakt på deres premisser. Dette er grunnen til at det er nødvendig at vi organiserer oss, bygger streikekomitéer på grunnplanet hos alle jernbaneselskapene [‘carriers’] og på alle arbeidsplasser rundt om i landet.»

Railroad Workers Rank-and-File Committee er på onsdag 14. september kl. 19:00 Eastern Time (torsdag morgen kl. 01:00 norsk tid) vertskap for det offentlige møtet «Organiser til forberedelse for en nasjonal streik!» Alle railroaders og deres supportere oppfordres innstendig til å delta og registrere seg for møtet her. For å kontakte komitéen, eller bli med i den, send en e-post til railwrfc@gmail.com, eller fyll ut skjemaet under.