WSWS har støttet Will Lehman i hans valgkamp for UAW-president. For mer informasjon, besøk WillForUAWPresident.org.

Will Lehman, sosialistkandidat for president for United Auto Workers (UAW), holdt lørdag et online-møte for å bringe hans valgkamp til graduate-studentarbeidere og andre universitetsansatte som er medlemmer av UAW. Møtet hadde deltakelse av graduate-studenter og fakultet med fast ansettelse [‘tenured faculty’], så vel som arbeidere og supportere av Lehmans valgkamp fra hele USA.

Møtet fant sted midt under universitetsarbeideres pågående kamper både i California og New York. 48 000 UAW-medlemmer på tvers av University of California (UC) systemet [engelsk tekst] – deriblant arbeidende doktorgradsstudenter, akademiske forskere, veiledere, post-doktorgrad-studenter (postdocs) og andre ansatte akademikere – var per 30. september enten uten kontrakt eller under en kontrakt som hadde blitt forlenget. Det er også en pågående avstemming om autorisasjon for streik av adjunkter ved New York University (NYU), der UAW forlenget den forrige kontrakten med to måneder, der det nye kontraktsfristen er satt til å utløpe 30. oktober.

Ved starten av møtet oppsummerte Lehman – som er en second-tier arbeider [o. anm.: dvs. på lavere lønnsnivå enn fast tilsatte] ved Mack Trucks i Macungie, Pennsylvania, og den eneste sosialistkandidaten i UAW-valget – hans valgkamps oppfordring om å avskaffe det korrupte UAW-apparatet og sette makten i arbeideres hender.

UAW består av to distinkte sjikt, forklarte han: De grunnplanarbeiderne på fabrikkene og andre arbeidsplasser som betaler kontingenten, versus et byråkrati som sitter på finansielle eiendeler verdt $ 1,1 milliarder, som håndhever utsalgskontrakter og holder arbeidere splittet. UAW-byråkratiet aksepterer kapitalisme og er dypt knyttet til selskapene det hevder å slåss mot. To av de fire siste UAW-presidentene ble fengslet som del av en vidtrekkende korrupsjonsskandale, der store deler av fagforeningens ledelse ble vist å akseptere bestikkelser, eller underslå kontingentmidler.

Lehman sa at byråkratene «opererer innenfor rammeverket av kapitalismen, og tror de kan vinne på den måten. De tar helt feil. Det er grunnen til at vi må tvinge fram vår egen vei videre, og det kommer med sammenkobling, og det er kanskje ikke en tradisjonell måte.»

Som del av kampen for å forene og styrke arbeidere, tok Lehman til orde for etableringen av grunnplankomitéer som et virkemiddel til å holde seg informert og koordinere handlinger med andre arbeidere, enten de er UAW-medlemmer eller ikke. Arbeidere trenger et virkemiddel til å dele informasjon og forene deres kamper, sa han, og bryte ut av isolasjonen pålagt av UAW-apparatet.

«Jeg vil nevne eksemplet med HarperCollins-arbeiderne tidligere i år,» sa Lehman. «Deres administrerende direktør er milliardæren Rupert Murdoch. Ingen ble informert av UAW om HarperCollins’ én-dagsstreik, og det burde de alle ha blitt, vi burde alle ha vært informert. De skulle ha vært i streik til deres behov ble imøtekommet. De tjener $ 30 i timen, men så bor og lever de i New York City. Og jeg er sikker på at arbeidere fra University of California kan relatere seg til det, med noen av landets høyeste levekostnader.»

Der han responderte på en kommentar fra en UC-studentarbeider om at UAW Local 5810 (som inkluderer postdocs og akademiske forskere) angivelig igjen hadde forlenget deres forrige kontrakt med universitetet med ytterligere én måned fram til 31. oktober, sa Lehman: «De blir strukket ut på kontraktsforlengelser. Og dette er et typisk UAW-spill. Når en kontrakt går ut holder de arbeidere i arbeid, samtidig som de også appellerer til Det demokratiske partiet, som absolutt ikke har noen interesse i å fremme noe som helst for arbeiderklassen. Verken Det demokratiske partiet eller Det republikanske partiet er noen representant for arbeiderklassen.»

Han la til: «Veien videre fram vil ikke bli funnet i en appell til noen politiker fra Det demokratiske partiet, eller for den del fra noen politiker fra noen av de to partiene for styringsklassen. Den kommer til å gå gjennom kamp.»

Karsten, en arbeidende doktorgradsstudent ved New York University (NYU), snakket under møtet om UAWs svik mot NYU-graduate-arbeideres streik i 2021.

«I fjor streiket vi i tre uker,» sa Karsten. «Og vi var ikke bare i en kamp med universitetet, men en mot UAW også, som isolerte streiken og tvang gjennom en fullstendig råtten kontrakt, som har blitt promotert bredt som denne ‘historiske avtalen’. Men egentlig er dette en avtale som ikke oppfylte noen av kravene til grad-studentarbeiderne. Det er en seksårig avtale med en ingen-streik-klausul.»

«Det ble stor hurlumhei over det faktum at timelønnede arbeidere gikk opp fra $ 20 til $ 26 i timen for skoleåret 2020 til 2021. Men dette er $ 20 eller mer under det som er ei lønn til å leve av i New York City, en av de dyreste byene i verden, og essensielt sett et lønnskutt, nå med inflasjonen på over 8 prosent.»

«Det viktigste er at fagforeningen droppet kravet om ‘enhet-erosjon’, som i hovedsak ville ha forhindret universitetet fra å kutte stillinger. For at eventuelle økninger i lønninger som universitetet gjorde ikke skulle ha noen innvirkning på universitetets budsjetter, fordi de da kan kutte stillinger. Og det samme gjaldt ved Columbia University, der arbeidende graduate-studenter streiket på samme tid, men våre kamper ble isolert og holdt fra hverandre av UAW.»

En professor fra New School, som også er i New York City, ga uttrykk for hans solidaritet med deltidsfakultetet ved hans universitet – som er UAW-medlemmer og i tre år har jobbet under en utløpt kontrakt – så vel som med studenter som sliter med studentlångjeld. Der han påpekte at 87 prosent av veilederne på hans universitetet er deltidsansatte, spurte han: «Hvordan samler vi ikke-fagorganiserte heltidsfakultet og deltidsfakultet på min skole i New York City? Hvordan blir vi kvitt adjunktstatus, fullt og helt?»

Lehman svarte: «Det er poenget med å bygge grunnplankomitéer overalt. Når du ser på det [adjunktstatus], er det en slags ulikhet, det er et nivå [‘tier’]. Og den eneste måten vi kan eliminere den slags er gjennom kamp.»

«Hvis du anerkjenner ulikhetene, og du har andre medarbeidere som anerkjenner disse ulikhetene og dere vil gjøre noe med det, jeg vil si, dét er grunnlaget for en grunnplankomité akkurat der. Når vi er organiserte og forente om ting, det er der vår makt skal kunne forfektes.»

UAW og andre fagforeninger har kontinuerlig promotert Det demokratiske partiet, sa Lehman. Men realiteten er at Demokratene representerer kapitalistklassens interesser, og fører politikk som er fiendtlig mot arbeiderklassens interesser.

«Da Biden stilte for å bli president kom han med alle slags løfter, inkludert om gjeldssletting for studenter med studiegjeld. Så gikk det ned til $10 000 i tilgivelse, og nå har han også gått tilbake på det. Han sa at han ville stoppe Covid, hvilket han ikke gjorde. Nå sender de penger til regjeringen i Ukraina og fremmer krig med Russland og Kina.»

Han fortsatte: «Vi må fremme våre egne interesser, ikke interessene til kapitalistklassen.»

Lehman understreket også at UAWs nasjonaliststrategi fundamentalt sett spiller i hendene på de transnasjonale selskapene. I motsetning til dette, må grunnplankomitéene være del av arbeidernes internasjonale bevegelse, tilknyttet International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC), som hans kampanje støtter.

Der han oppsummerte sa han at UAW-apparatet har tillatt «utallige dødsfall av arbeidere og utallige yrkesskader» å finne sted under deres tilsyn. Disse forholdene er resultat av «systemet vi er under, kapitalismen, hvor det er menneskelig utbytting bare for noen ytterst fås rikdommer. Jeg snakker om arbeidere som erkjenner at det er dette som er fienden. Og vi må slåss mot det, og enhver form det tar.»

Lehman sa kapitalistklassen og dens representanter, i deres bestrebelser for å holde arbeidere splittet og for å forhindre dem fra å utvikle en enhetlig massebevegelse, anvender hudfarge- og kjønnspolitikk. Han oppfordret studenter og universitetsansatte til å avvise slik identitetspolitikk, som uopphørlig blir promotert på college campus, og han avsluttet med en kraftig appell for arbeiderklassens internasjonale enhet, uansett hudfarge, kjønn og nasjonalitet.

Arbeidere må motsette seg «enhver måte de prøver å splitte oss, på gulvnivå, enten det er etter kjønn, eller vår hudfarge, til og med hvilket land vi kommer fra», sa han. «Det hele er irrelevant. Delene vi har til å lage biler av er fra hele verden. Og vi må erkjenne at vi er del av en global klasse, og vi har makten til å gjøre endringer globalt.»