Den første runden av Brasils presidentvalg, som fant sted søndag, har ført til en andre valgrunde mellom landets nåværende fascistiske president Jair Bolsonaro og tidligere president Lula da Silva fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT). Lula fikk 48,4 prosent av stemmene, mot 43,2 prosent for Bolsonaro.

Resultatet ble et tilbakeslag for PT-kandidaten, der meningsmålingene kort før valget viste at han kunne vinne en mulig seier allerede i første valgrunde, med opptil 51 prosent. Framfor alt overgikk imidlertid Bolsonaros oppnåelse forventningene. Meningsmålingene hadde ham, helt til det siste øyeblikk, på fra 36 til 38 prosent av sannsynlige velgere.

Den kommende perioden, fram til den andre valgrunden den 30. oktober, vil bli en periode med intensivering av den akutte politiske krisa som overskygger de brasilianske valgene.

Den fascistiske presidenten, som har erklært han ikke vil akseptere noe annet resultat enn hans seier, vil bruke den neste perioden til å promotere ei rekke manøvrer med det siktemål å undergrave valgene og forbli ved makten, uansett resultatene.

Der Bolsonaro ble intervjuet søndag kveld etter at landets valgdomstol, Tribunal Superior Eleitoral (TSE), kunngjorde at det ville bli en andre valgrunde, nektet han å svare på journalisters spørsmål om han trodde «det var svindel» i stemmetellingen, og om han stolte på de annonserte resultatene. I stedet uttalte han: «Jeg vil avvente de væpnede styrkers vurdering ... Det er opp til min forsvarsminister.»

For første gang i Brasils nåværende sivile regimes historie gjennomførte militæret en parallell stemmetelling. General Paulo Sergio Oliveira, forsvarsminister og hovedkollaboratør i presidentens diktatoriske konspirasjon, ble invitert til å følge arbeidet i rommet der stemmetellingen gjennomføres, som Bolsonaro kalte et «hemmelig rom» og pekte på som inkubatoren for et valgbedrag.

Verken general Oliveira eller noe annet militært organ har så langt uttalt seg om resultatene fra første valgrunde. Denne tausheten, etter at militæret tilrante seg rollen som valgets voldgiftsdommer, avslører den politiske ustabiliteten som vil prege den kommende perioden.

På presidentens høyreekstreme supporteres sosiale medier begynner det å dukke opp plansjer som viser et progressivt fall i Bolsonaros ledelse under stemmetellingen. De insinuerer at dreiningen til fordel for Lula var resultat av svindel. Det samme uredelige argumentet ble anvendt av Donald Trump i hans forsøk på å undergrave det amerikanske 2020-valget, som fungerer som en modell for Bolsonaros konspirasjon i Brasil.

Lula går en langt tøffere andre valgrunde i møte enn det var forventet. Selv om han blir valgt vil han se sin innsettelse utfordret av den nåværende presidenten, som er støttet av deler av staten og militæret, som vil tvinge ham til å inngå ei rekke avtaler med disse høyreorienterte elementene før han kommer til makten. Men hans problemer stopper ikke der.

PT og partiets allierte led et overveldende nederlag for det ytre høyre i parlamentsvalgene. Mens valgblokka bestående av PT, det maoistiske Partido Comunista do Brasil (PCdoB) og miljøpartiet Partido Verde (PV) vant 79 kongressrepresentanter, vant Bolsonaros parti Partido Liberal (PL) 99 og vil ha den største gruppa i det nedre kammeret, Câmara dos Deputados, (en posisjon som så langt var holdt av PT). Mer enn 300 av de 513 valgte kongressrepresentanter tilhører partier på den ekstreme høyresiden av det brasilianske politiske spekteret.

Dette utviklingsforløpet gjør enda mer konkret den analysen Socialist Equality Group (Brazil) – Grupo Socialista pela Igualdade (GSI) – foretok, som konkluderte med at en potensiell ny PT-regjering fra første stund vil ha en dypt reaksjonær og politisk ustabil karakter.

Men der analytikere i de borgerlige media er raske til å erklære konsolideringen av den «høyreorienterte bølga» blant den brasilianske befolkningen, besørger det politiske systemets høyredreining bare et grovt forvrengt og ensidig uttrykk for klassekonfliktene som modnes i Brasil.

Et fenomen som vokser år etter år, i et land der det er obligatorisk å stemme i valg, er brasilianske velgeres høye fraværsrate. Den nådde i år over 21 prosent, det høyeste tallet på 24 år. Bak det ligger det en utbredt avvisning av det kapitalistiske politiske og økonomiske oppsettet, som enda ikke har funnet en direkte politisk form.

En undersøkelse foretatt av Latinobarómetro i 2018 rapporterte det utbredte synet blant latinamerikanere at deres respektive land er styrt «av noen få mektige grupper, for deres egen gagn». Denne oppfatningen ble delt av 90 prosent av brasilianere. Undersøkelsen rapporterte også at bare 6 prosent av befolkningen anså den økonomiske fordelingen som rettferdig.

Siden Bolsonaros valg i 2018, da undersøkelsen ble utført, har krisebetingelsene arbeiderklassen står overfor blitt betydelig forverret. Titalls millioner har blitt presset ned under fattigdomsgrensa, mens de kriminelle politiske orienteringene vedtatt av regjeringen som respons på Covid-19-pandemien har resultert i et offisielt tapstall i Brasil på 686 000 døde, som i sin helhet kunne vært forebygget, det nest-hardest rammede landet etter USA.

Det faktum at PT og partiets pseudo-venstre-allierte har vist seg ute av stand til å styrke deres innflytelse midt i den forhatte Bolsonaro-regjeringens krise, er en indikasjon på deres politiske bankerott og den massive fiendtligheten mot dem innen arbeiderklassen.

Lulas presidentvalgkamp var fundamentalt innrettet på å vinne støtte fra de kapitalistiske og tradisjonelle borgerlige politiske kreftene som er dypt foraktet og avvist av de brasilianske massene. PT har gjort klart, ved å alliere seg med høyreorienterte figurer de tidligere presenterte som arbeiderklassens verste fiender, eksempelvis Lulas visepresidentkandidat Geraldo Alckmin, sin intensjon om å bevare et utbyttingssystem som har blitt utålelig for massene.

Stemmene for Lula representerte framfor alt en avvisning av Bolsonaro. På den annen side, Bolsonaros plutselige styrking, der han fanget opp stemmer bestemt for kandidater presentert som agenter for Brasils «fornyelse», uttrykker den konsoliderte avvisningen av PT, etter partiets 13-år-lange styre i kapitalismens tjeneste.

Uansett hvilken regjering som inntar makten, arbeiderne vil møte politiske orienteringer innrettet på å utdype kapitalistangrep på deres levestandarder, og framveksten av fascistkreftene som har til hensikt å gjeninnføre et diktatorisk regime i Brasil.

Disse truslene kan ikke konfronteres ved valgurnene den 30. oktober, men bare av den brasilianske og den internasjonale arbeiderklassens massekamper, som er på dagsorden.

Et viktig skritt i den bevisste forberedelsen for en slik uavhengig bevegelse av arbeiderklassen, ble tatt av Grupo Socialista pela Igualdade (GSI) – Socialist Equality Group (Brazil) – med gruppas online-event avholdt kort før valget, «Demokratiets krise i Brasil, og perspektivet for sosialistisk revolusjon».

[O. anm.: innleggene er på portugisisk, og ett på engelsk. For norsk teksting aktiver ‘cc’ (rød understreking); velg ‘hjulet’ (Settings); velg ‘Subtitles’; velg ‘Auto-translate’; velg ‘Norwegian’ i språklista]