Perspective

Trumps drapstrussel mot McConnell og Det demokratiske partiets taushet

USAs tidligere president utstedte fredag i forrige uke en klar og utvetydig drapstrussel rettet mot Mitch McConnell, lederen av Det republikanske partiet i Senatet.

Donald Trump angrep på hans sosialmedieplattform McConnell for å ha stemt for et lovforslag for å finansiere den føderale regjeringen fram til midten av desember. Trump sa McConnell må ha stemt for lovgivningen «fordi han hater Donald J. Trump … han har et DØDSØNSKE».

Etter å ha antydet at McConnell fridde til døden gikk ekspresidenten umiddelbart over til et rasistisk angrep mot Elaine Chao, senatorens kone og Trumps tidligere transportminister, som han omtalte som McConnells «Kina-elskende kone, Coco Chow!»

Trump truer Senatets minoritetsleder Mitch McConnell på Truth Social, den 30. september 2022. [Foto: Donald J. Trump / @realDonaldTrump] [Photo: Donald J. Trump/@realDonaldTrump]

Drapstrusselen mot McConnell finner sted i kontekst av fascistiske stevner organisert av Trump i forkant av midtperiodevalgene, en måned fra nå. Disse stevnene presenterer, blant andre, Georgia-kongressrepresentanten Marjorie Taylor Greene, en selverklært «kristen nasjonalist».

Før hun ble valgt omfavnet Greene på hennes sosialmediekontoer fascistiske og antisemittiske konspirasjonsteorier, og beskyldte George Soros for å finansiere «migrantkaravaner», og hun «likte» kommentarer som oppfordret til henrettelsen av Demokrat-politikere, deriblant Barack Obama, Hillary Clinton og Nancy Pelosi. Hun stemplet i fjor New York-kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez [engelsk tekst] og andre Demokrater som tilhørende #JihadSquad, og hevdet at de næret «terrorist» sympatier.

Trumps stevner, som generelt har hatt sparsom deltakelse, har promoteert den fascistiske «erstatningsteorien», oppfordret til massehenrettelser av «narkohandlere» og presentert orkesterversjoner av sanger og salutter assosiert med QAnon-bevegelsen og fascisten Nicholas Fuentes’ gruppe «America First».

I kjølvannet av Trumps angrep mot McConnell og Chao har ikke en eneste av Republikanernes senatorer, ikke engang «moderate» Republikanere som Alaska-senator Lisa Murkowski eller Mitt Romney, Republikanernes presidentkandidat i 2012, fordømt Trump for å ha tilskrevet McConnell et «DØDSØNSKE».

Dette inkluderer tidligere Florida-guvernør og nåværende senator Rick Scott, som i to forskjellige fjernsynsintervjuer sist søndag ikke bare nektet å fordømme Trumps «DØDSØNSKE»-bemerkninger, og dermed implisitt støttet Trumps oppfordring til vold, men sågar forsøkte å bortforklare Trumps rasistiske utsagn mot Chao, som bare et «kallenavn».

Denne ukas utvikling understreker i hvilken grad Det republikanske partiet har blitt forvandlet til en fascistisk organisasjon.

Biden selv erkjente såpass, for bare én måned siden, i en nasjonalt kringkastet fjernsynstale, der han sa Det republikanske partiet «er dominert og intimidert av MAGA [Make America Great Again] Republikanere» som «ikke respekterer Konstitusjonen» eller «godtar resultatene av et fritt valg».

World Socialist Web Siteskrev i en kommentar til talen [o. anm.: teksten er litt revidert etter at norsk oversettelse var publisert]:

Det faktum at én av tvillingpilarene for kapitalistpolitikk i USA ledes av en fascist, støttet hans avvisning av resultatet av 2020-presidentvalget, og både skjult og åpenlyst støttet det voldelige kuppforsøket den 6. januar 2021, betyr at en betydelig seksjon av styringsklassen aktivt går inn for å omvelte Konstitusjonen, og en rask og voldelig overgang til diktatur.

De stevnene Trump har holdt i løpet av den siste uka, som kulminerte med hans oppfordring til politisk vold mot opponenter, bekrefter denne uttalelsen.

Det som er mest signifikant med Trumps trusler, er imidlertid Det demokratiske partiets taushet. Ikke én eneste ledende Demokrat har fordømt dem. Biden selv har ikke sagt noe om trusselen, mens han anvendte et besøk til Florida i kjølvannet av ødeleggelsene forårsaket av orkanen Ian som en anledning for en foto-op og forevisning av enhet med Republikaner-guvernøren Ron DeSantis.

Siden Biden holdt hans tale til nasjonen for en måned siden har verken han eller andre ledende Demokrater sagt noe om Trump og Det republikanske partiets fortsatte omfavnelse av fascisme.

Den fascistiske transformasjonen av Det republikanske partiet har på hvert punkt blitt hjulpet og støttet av Det demokratiske partiet.

Det er 20 måneder siden kuppforsøket den 6. januar 2021, som forsøkte å blokkere Bidens valgsertifisering. Biden responderte på denne oppstanden ved å oppfordre til et «sterkt Republikaner-parti». Forut for selve kuppet var komplottet mot Michigan-guvernøren Gretchen Whitmer og andre Demokrat-guvernører. Demokratene responderte med å dekke over komplottets betydning, som var en generalprøve for den 6. januar.

Det demokratiske partiets respons gjennom hele Trumps kuppkonspirering, før og etter den 6. januar, har vært motivert av to hensyn. For det første, som et parti av og for Wall Street og militæret, er det fast bestemt på å smi en enhet med Det republikanske partiet, eller en seksjon av det, bak den eskalerende USA-NATO-krigen mot Russland, og planene for krig mot Kina.

For det andre, Det demokratiske partiets hovedbekymring er ikke trusselen om fascisme og diktatur, men veksten av arbeiderklassens opposisjon nedenfra.

Biden har siden han kom til makten i alt av det essensielle ført den samme innenrikspolitikken som Trump, spesielt i relasjon til pandemien, som Biden har erklært å være «over» til tross for at mer enn 400 amerikanere dør hver dag. Han benytter fagforeningsapparatets tjenester for å undertrykke klassekampen og underordne arbeiderklassen til en krigspolitikk som truer med å utløse en nukleær katastrofe.

Det er nødvendig å understreke at det ikke er noe massegrunnlag for fascistdiktatur i USA. Den relativt lave deltakelsen på Trumps stevner understreker dette faktum. Støtte til Trump, utenfor seksjoner av styringsklassen og militær-statsapparatet, er i stor grad et produkt av det faktum at det ikke finnes noen mekanisme innen det politiske etablissementet for den brede massen av befolkningen til å kunne artikulere sine interesser.

Som WSWS skrev for en måned siden: «I USAs forankrede to-partisystem støtter seksjoner av arbeidere og middelklassen Det republikanske partiet, ikke av overbevisning, men som default [standardvalg]. ... I den grad Trump har en massebase opprettholdes to tredjedeler av den, om ikke tre fjerdedeler, av hans demagogis hete luft. Utviklingen av klassekampen vil stikke hull på ballongen hans.»

Dette er det kritiske spørsmålet. Får Biden og Det demokratiske partiet det som de vil blir det ingen seriøs kamp mot fascisthøyre, og faren vil fortsette å vokse, uansett valgresultatene 8. november.

Bare i den grad arbeiderklassen bryter ut av begrensningene den har blitt pålagt kan skitten og reaksjonen som har steget opp til toppnivåene av amerikansk politikk bli avslørt og motarbeidet.

Klassekampens vekst – blant jernbanearbeidere, Amazon-arbeidere, servicearbeidere, lærere og pedagoger, helsetjenestearbeidere og andre seksjoner av arbeiderklassen – bringer for dagen den sosiale kraften for å motsette seg diktatur og krig.

Denne sosiale kraften må imidlertid bli: 1) organisert og forent gjennom utviklingen av grunnplankomitéer uavhengig av fagforeningsapparatet, som Will Lehmans valgkamp som presidentkandidat for UAW er det høyeste uttrykket for; og 2) styrt av et politisk perspektiv, fremmet av Socialist Equality Party, for å forene alle seksjoner av arbeiderklassen i USA og internasjonalt, på grunnlag av et program for sosialisme, mot alle former for kapitalistutbytting og imperialistkrig.

Loading