Demonstranter samlet seg sist lørdag over hele verden for å opponere mot USAs regjerings bestrebelser for å få utlevert den modige journalisten og varsleren Julian Assange. WikiLeaks-grunnleggeren blir forfulgt for å ha avslørt enorme samlinger data som impliserer amerikansk imperialisme i forbrytelser som spenner fra forsøk på å undergrave utenlandske regjeringer til brutalitet påført befolkninger under militær okkupasjon over hele verden.
Mer enn 200 samlet seg utenfor det amerikanske justisdepartementet i Washington D.C. for å demonstrere og høre appeller fra ei rekke talere. Blant talerne var den Pulitzerprisvinnende journalisten Chris Hedges, Consortium News-redaktøren Joe Lauria, og John Kiriakou, varsleren fra Central Intelligence Agency (CIA).
Kiriakou avslørte i 2007 CIAs rolle i regjeringens torturprogrammer som opererte på forskjellige «black sites», hemmelige torturkammere spredt over hele verden.
Han var sentralt medvirkende til å avsløre CIA-torturen av Abu Zubaydah, en «høyverdi internert» for tiden holdt i Guantanamo Bay. Zubaydah forblir innesperret i fangeleiren til tross for bevis på den tortur han har vært påført. Kiriakou forklarte hans avsky mot behandling Zubaydah har vært utsatt for i en artikkel i 2018 publisert i Washington Post. Han skrev: «Jeg hadde et moralsk og etisk problem med tortur og det … jeg mente var illegalt. Det dessverre, det var mange mennesker i den amerikanske regjeringen som var altfor villige til å la denne praksisen fortsette.»
Til tross for at den amerikanske regjeringen fastslo at Kiriakou ikke brøyt noen lov med hans avsløring ble han i 2013 tiltalt av Demokrat-administrasjonen til Barack Obama, og han ble funnet skyldig og dømt [engelsk tekst] til 30 måneders fengselstraff, blant annet for å ha avslørt en CIA-offisers navn til en reporter. Kiriakou har gått hen til å bli en høyt respektert forsvarer av demokratiske rettigheter.
World Socialist Web Site fikk anledning til å snakke med Kiriakou om implikasjonene av USAs bestrebelser for å få Assange utlevert, forsvaret av demokratiske rettigheter og viktigheten av Assanges situasjon for arbeidende mennesker.
Det følgende intervjuet er redigert for klarhet og lengde.
***
WSWS: Kan du kaste litt lys over hva Assange har avslørt for offentligheten om den amerikanske regjeringen, og også snakke om den nåværende situasjonen, og hvordan dette har betydning for den politiske situasjonen i dag?
John Kiriakou: Gjerne. Assanges første vesentlige eksponering var Chelsea Manning-avsløringene tilbake i 2010. Dette var titusenvis av diplomatkabler. Diplomatkabler har nesten aldri noe med nasjonal sikkerhet å gjøre. De er vanligvis beretninger om samtaler mellom amerikanske diplomater og vertsnasjonenes myndighetsrepresentanter.
Julian bekjemmet, ved å frigi disse dokumentene, noen amerikanske ambassadører og embetsfunksjonærer i utenriksdepartementet. Men det var ingen skade for den nasjonale sikkerheten. Regjeringen har aldri påstått at det var noen skade for den nasjonale sikkerheten. Det var dette som fikk Julian på radaren til justisdepartementet.
Edward Snowden [tidligere kontraktør for signaletterretningsbyrået National Security Agency (NSA)] offentliggjorde i 2013 avsløringer [om NSAs spionering på den amerikanske befolkningen uten rettslige kjennelser] i samråd med journalistene Glenn Greenwald, Laura Poitras fra den britiske avisa Guardian og Barton Gellman fra Washington Post. Sett fra etterretningssamfunnets perspektiv var det litt mer skadelig. Likevel, det var ingen CIA-informasjon som ble kompromittert.
WSWS: Det er et vedvarende argument man hører fra forsvarere av regjeringshemmeligheter, at grunnen til at denne informasjonen ikke kan avsløres, det er for å redde livene til personer som arbeider fordekt, «bak fiendens linjer».
JK: Det sier de hele tiden: «Du har blodet fra amerikanske soldater på dine hender.» Nevn én amerikansk soldat, hvis blod er på mine hender. Det sa de til [tidligere NSA-representant og varsler] Thomas Drake. Han publiserte ugradert informasjon, og de sa han hadde blod fra amerikanske tropper på hans hender.»
Men, hva angår WikiLeaks, den avsløringen jekket organisasjonen opp til en «nivå én»-trussel. Så kom Hillary Clinton-avsløringene fram, fra Den demokratiske nasjonalkomitéen. Gjennom Julian Assange fikk vi vite at Hillary Clinton rigget Det demokratiske partiets primærvalg for å frarøve Bernie Sanders nominasjonen. Det vendte Demokratene mot WikiLeaks.
Men «Vault 7» skøyv tingene virkelig over kanten. Joshua Schulte, en hacker ansatt av CIA, ble påstått å ha tatt tusenvis av dokumenter som avslørte CIAs dagsaktuelle «kronjuveler».
WSWS: Kan du forklare betydningen av Vault 7 [engelsk tekst], det er kanskje noen av våre lesere som er mindre informert om denne episoden?
JK: Vault 7 avslørte at CIA er i stand til, for eksempel, å knekke enhver krypteringsteknologi. CIA kan ta over ditt smart-fjernsynsapparat og gjøre det om til å fungere for dem som en mikrofon, selv når det er slått av. CIA kan fjernkontrollere bilen din. Av hvilken grunn? For å kjøre deg utfor ei klippe? Inn i et tre? Av ei bru? Hvorfor skulle de i det hele tatt trenge denne teknologien for å gjøre det? Det var da de bestemte seg for å straffeforfølge Assange.
Du har kanskje hørt en av talerne [på DOJ-stevnet] si at, så ille som Obama-administrasjonen var mot varslere – de tiltalte åtte av oss – tiltalte den likevel ikke Julian. Det var Trump-administrasjonen som tiltalte Julian. Faktisk, pådriveren bak denne tiltalen var [tidligere president Trumps CIA-direktør og utenriksminister] Mike Pompeo.
Husker du da Pompeo [i april 2017] kalte WikiLeaks en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste»? [engelsk tekst]. Det var en god grunn til at han gjorde det. Mange i media på den tiden skjønte ikke at dette var nøye utvalgte ord.
Grunnen til at han gjorde det er fordi dersom CIA går etter en utenlandsk etterretningstjeneste, statlig eller ikke-statlig, da gjør dette operasjonen til å være kontraetterretning. Operasjoner definert å være kontraetterretning er de eneste hemmelige operasjonene som ikke må rapporteres til tilsynskomitéene. Grunnen til det er for å gardere seg mot muligheten for at et medlem av komitéen er en utenlandsk spion.
Kontraetterretningsoperasjoner er de mest sensitive tingene CIA gjør. Jo færre som vet om dem, jo bedre. Dersom du ikke rapporterer dem til tilsynskomitéene, da er det ingen som kan fortelle deg at «dette kan du ikke gjøre».
Det er da du kommer fram med ideer, kanskje, om å myrde Julian Assange på åpen gate i London sentrum. Eller kanskje skyte ut dekkene på en russisk diplomatflygning, dersom han skulle komme seg om bord på en. Du kommer opp med alle disse cockamamie-ideene som helt klart er illegale, og det er ingen som kan fortelle deg «nei».
WSWS: Dette ble avslørt i fjor av Yahoo! News. Dusinvis av CIA-agenter innrømmet at planer var på plass for å kidnappe eller drepe Assange i Storbritannia.
JK: Jeg kjenner journalistene som skrev den historien. De intervjuet 36 nåværende og tidligere CIA-offiserer som hadde direkte kjennskap til komplottene. Dette var forbløffende. Jeg mener, du kan få én kilde som kan si noe. Dersom du får en kilde nummer to til å bekrefte det, da har du en historie å fortelle. Men det å få 36 personer til å bekrefte at denne operasjonen var under planlegging? Det er verdig en Pulitzer-pris.
WSWS: Det er regelrett umulig å benekte det.
JK: Ja, og de benektet det heller ikke. De sa bare «ingen kommentar».
WSWS: Kan du, i denne forbindelse, snakke om medias holdning til Assange? Nivået av demonisering er på et slikt punkt at USA teoretisk sett kunne myrde ham, og medias respons ville vært nesten total likegyldighet.
JK: Jeg spurte en jeg er nær, en fetter, om hvorfor de ikke er interessert i Assange-historien. De svarte: «Julian Assange? Er ikke det han russiske spionen?» Det får du høre hele tiden. Det er delvis på grunn av hovedstrømsmedia, som ikke er interessert i å dekke historien.
Jeg satt i et panel nylig, sammen med en journalist. Ett av spørsmålene stilt dem var: «Hvorfor er ikke du eller andre medlemmer av hovestrømsmedia villige til å støtte Julian Assange?»
** image 2; caption: WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange hilser tilhengere fra en balkong på Ecuadors ambassade i London, 19. mai 2017 [Foto: AP Photo / Frank Augstein]
Han sa, og dette var for meg bare så helt vilt: «Jeg ser ikke på Julian Assange som en journalist. Jeg ser på ham som en aktivist.»
Selv om du ikke ser på ham som en journalist, må du bare innrømme at han er en utgiver. Hvor mange historier ble skrevet basert på informasjonen han publiserte? Dersom Julian Assange går ned på grunn av spionasjeloven, da vil bokstavelig talt enhver journalist som jobber med nasjonal sikkerhet i Amerika bli underlagt tiltale bare for å ha kilder.
WSWS: De eneste som ville være tillatt å publisere noe ville være de offisielle stenografene for dem som sitter med ansvaret.
JK: Har du hørt om [NBCs sjefreporter for nasjonal sikkerhet] Ken Dilanian? Han er en seriøs journalist, som tidligere var i New York Times, en finalist for Pulitzer-prisen. En venn av meg, Jason Leopold, gjorde en forespørsel basert på offentlighetsloven, Freedom of Information Act (FOIA), for all kommunikasjonen mellom CIAs Office of Public Affairs og journalister som jobber med nasjonale sikkerhetsanliggender. Det tok ham flere år og en rettssak for endelig å få informasjonen tilgjengelig. Den inkluderte en e-postutveksling mellom Ken Dilanian og CIA. Dilanian sendte hans artikler til CIA for godkjenning, før han sendte dem til hans egne redaktører. Det er ikke journalistikk. Det er propaganda.
Dette er ikke uvanlig. Vi ser det i Washington Post med [spaltisten for nasjonal sikkerhet] David Ignatius. Vi ser det i New York Times.
WSWS: Det du beskriver, hva det angår konsekvensene av en Assange-rettsprosess, er ikke så mye en «nedkjølende» effekt på journalistikk, men dens regelrette illegalisering. Under disse betingelsene ville Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon Papers, vært fengslet i dag. USA kunne ha forblitt i krig, med håndplukkede, «innlemmede» nyhetsreportere, som bare viste den siden av Vietnam som de ønsket at publikum skulle få se.
JK: Absolutt. Ellsberg sier dette hele tiden: Det som skjedde med ham, ville ikke skje i dag. I dag ville han blitt låst inn i et fangehull for resten av livet, og ingen ville noen gang hørt fra ham igjen.
WSWS: Vi har omtalt Julian Assange som en klassekrigsfange. Det vi mener med dette begrepet er at han først og fremst har blitt straffet på grunn av det han avslørte for at verdens befolkning fikk vite. Mens Washington Post og New York Times kunne ha forsvart disse rettighetene i retten for 50 år siden, har det nå tilfalt en bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, i en politisk massebevegelse, å forsvare ham og det han står for. Kan du si meg dine tanker om den uttalelsen?
JK: Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg kommer fra ei lang rekke av fagforeningsmedlemmer. Bestefaren min fortalte meg en gang for lenge siden ei historie om hvordan han risikerte å miste jobben på et stålverk i Pennsylvania fordi han tok seg en fridag for å dra til et proteststevne til forsvar for Sacco og Vanzetti. Dette har alltid vært veldig viktig for oss.
Selv om mine foreldre, som enhver familie, ønsket å oppnå «den amerikanske drømmen» om å eie et hjem og oppdra deres barn, mistet de aldri den klassebevisstheten. Noe av grunnen til at vi har problemer med å få ut Julians budskap, det er fordi så mange amerikanere dessverre har mistet den.
Men du har helt rett i at dette er noe som alle arbeidende mennesker kan og må ta opp, men det har de ikke. En av grunnene til at de ikke har det, er fordi hovedstrømsmedia har lyktes med å undertrykke denne historien.
Jeg ville si at de fleste i dette landet ikke forstår historien hans, eller hva han gjorde. Han avslørte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, som ingen person noen gang ble tiltalt for. USA myrdet Reuters-journalister med kaldt blod! Ikke bare ble ingen tiltalt, vi vet ikke engang navnene på helikopterpilotene og skytterne som utførte drapene. Etter alle disse årene vil CIA fortsatt ikke innrømme at byrået opererer et droneprogram!
Så vi må virkelig bringe folk sammen for å forlange Julian Assanges løslatelse, og at han får anerkjennelse for den offentlige tjenesten han har utført.
WSWS: Vi støtter valgkampen til Will Lehman [engelsk tekst], en arbeider som er sosialist og stiller til valg som president for fagforeningen United Auto Workers. Han fører valgkamp som en sosialist. Dette er enestående i UAWs historie. Jeg nevner dette fordi arbeidere nå blir trukket inn i disse diskusjonene om større anliggender.
Kanskje mitt siste spørsmål til deg er å spørre om du kanskje kunne forestille deg at du snakker med en bilarbeider, og forklarer ham hvorfor Det første endringstillegget [First Amendment] må forsvares, akkurat som deres lønninger også må?
JK: Wow. Det er veldig få ting, etter mitt syn, som er viktigere enn Det første endringstillegget til den amerikanske Konstitusjonen. Skulle vi miste det, da har vi mistet alt.
Jeg synes det er fantastisk å høre at en sosialist stiller til valg som president for United Auto Workers. Vi trenger noen som kan koble med andre arbeidere og trekke dem vekk fra denne farlige typen populisme som vi har opplevd de siste tiårene.
WSWS: Du sikter til amerikansk nasjonalisme?
JK: Ja. Disse «America First»-greiene, det er reint tull.
WSWS: Internasjonalisme er en sentral del av Wills kampanje. Han har som formål å forene arbeidere på tvers av landegrensene. Bilselskaper opererer internasjonalt, arbeidere kan ikke tillate at arbeidere i andre land blir satt opp mot dem.
JK: Absolutt ikke. Vi må stå i dette sammen. Dét er den eneste måten å vinne på.
WSWS: Mr. Kiriakou, takk for din tid og din innsikt.
JK: Takk.