Medlemmer av byrådet i München, en koalisjon av SPD og miljøpartiet Die Grünen (De Grønne), bestreber seg for å forhindre Pink Floyd-medgründer Roger Waters fra å fremføre hans show This Is Not a Drill i Olympiahalle den 21. mai 2023, en arena byen eier. Forhåndssalget til konserten har allerede startet.
Dieter Reiter (SPD), borgermester/byrådsleder i München, erklærte at han var veldig irritert over å høre at selskapet Olympia Park, som er eid av byen, hadde tildelt Waters deres fasiliteter, og sa han ikke hadde kjent til beslutningen. Reiter oppfordret selskapet til å revurdere og omgjøre avgjørelsen. Byens viseborgermestre, Verena Dietl (SPD) og Katrin Habenschaden (Die Grünen), uttrykte tilsvarende synspunkter.
Det å kansellere det programmerte showet i denne hallen, som har en kapasitet på over 15 000 tilskuere, ville være ensbetydende med å forby Waters fra å opptre i München, under betingelser der det ikke foreligger noen tilsvarende tilgjengelig arena. Dette blatante sensurforsøket er berettiget utelukkende basert på Waters’ politiske holdning, som strider mot interessene til styringseliten i Tyskland.
Som WSWS skrev om Waters’ konsertturné, som startet i USA i juli, omhandler nesten hver eneste av hans sanger «vår tids presserende spørsmål: Imperialistkrig, fascisme, nasjonalistisk gift, flyktningers situasjon, ofre for statsundertrykking, global fattigdom, sosial ulikhet, angrep på demokratiske rettigheter og faren for nukleær utslettelse.»
SPD og Die Grünen – begge partier, som i tillegg til å regjere i byen München, også er partnere i den føderale tyske regjeringen – er absolutt og hardnakket bestemt på å forhindre enhver diskusjon om disse spørsmålene, og vil ikke stoppe for noe for å få diskreditert Waters. De fordømmer ham som en antisemitt og en Putin-supporter, selv om slike beskyldninger beviselig er falske. Det konservative partiet Kristelig-Sosial Union (CSU; søsterparti til resten av Tysklands CDU), som regjerer i Bundesland Bayern, og de korporative mediene støtter også kampanjen mot Waters.
Byen München forsøkte allerede i 2018 å forhindre en Waters-konsert i Olympiahalle, men tapte saken i retten. Byen støttet seg den gang på en byrådsresolusjon fra året før, som slo fast at byen nektet tilgang til fasilitetene til organisasjoner og enkeltpersoner som – i likhet med Waters – støtter bevegelsen BDS – Boycott, Divestment, Sanctions – som slåss for palestinernes rettigheter. Borgermester/byrådsleder Reiter hadde allerede på det tidspunktet erklært at i framtiden ville ingen flere konserter av Waters bli tillatt i Olympiahalle.
Den føderale forvaltningsdomstolen i Leipzig besluttet imidlertid i januar 2022 i en annen rettssak at BDS-resolusjonen vedtatt av byrådet i München i 2017 var grunnlovsstridig og krenket den grunnleggende retten til ytringsfrihet. Tilgangen til offentlige rom kan begrenses for visse formål, men ikke på grunnlag av upopulære meninger.
Etter denne rettskjennelsen tildelte selskapet som forvalter Olympiahalle arenaen til Waters, etter først å ha forsinket enhver beslutning. Administrerende direktør Nils Hoch forklarte at selskapet måtte akseptere fordi det «juridisk ikke lenger var noen grunn til ikke å tilby datoen». Det at byrådet i München nå likevel forsøker å forhindre konserten demonstrerer med hvilken hensynsløshet det tråkker på retten til ytringsfrihet.
Når SPD og Die Grünen prøver å kneble Roger Waters kan man forestille seg hvordan de responder på mindre innflytelsesrike artister og politiske aktivister. Waters er internasjonalt berømt, og er en av de mest suksessrike musikerne de 50 siste årene.
Han er respektert ikke bare for hans musikalske kreativitet, men også for hans politiske aktivisme. I løpet av hans karriere, og helt spesielt de to siste tiårene, har han kombinert begge elementene til å framstå som en av verdens mest populære og innflytelsesrike musikere. Waters’ nåværende turné kalt This Is Not A Drill er forventet å trekke et samlet publikum på 1 million bare i Nord-Amerika.
Han er en av få artister som gjentatte ganger har fordømt den israelske regjeringens undertrykking av den palestinske befolkningen, og som kompromissløst har forsvart WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange mot klikken av USA-ledede imperialistmakter som bestreber seg for å få brakt ham til taushet og få ødelagt ham.
I 2018 var SPD-Grünen-kampanjen for å kneble Waters sentrert om hans motstand mot den israelske regjeringens reaksjonære politikk. Denne gangen har musikerens frittalende opposisjon mot krigen i Ukraina i tiltakende grad blitt utpekt for angrep. I tillegg til beskyldninger om «antisemittisme» blir Waters nå falskt anklaget for å være «pro-Putin» og for å ha utbredt «konspirasjonsmyter» (Miriam Heigl, leder av Byen Münchens kontor for demokrati i) om NATOs ansvar for krigen i Ukraina.
Som tidligere rapportert av WSWS har Waters skarpt fordømt USAs og NATO-landenes rolle i å oppildne til krigen i Ukraina, samtidig som han har gjort det klart at han ikke har noe til overs for den russiske presidenten.
De frenetiske bestrebelsene til SPD og Die Grünen i München for å knuse opposisjonen mot krigen i Ukraina er ikke begrenset til bare rock-musikeren Waters. Byrådet i München sparket i mars i år Valery Gergiev, sjefdirigenten for München filharmoniske orkester, for ikke eksplisitt å ha fordømt Russlands president Vladimir Putin. Mer nylig avskjediget byrådet det samme orkesterets førstefiolinist Lorenz Nasturica-Herschcowici, etter at et medlem av Münchens parti Die Grünen, Florian Roth, hevdet at Nasturica-Herschcowici var «en del av Putins propagandamaskineri».
Den politiske offensiven for å få brakt Roger Waters til taushet har også bakking fra landets ledende medier. Dagsavisa Süddeutsche Zeitung, som publiseres i München, har utgitt ei rekke artikler som gjentar byrådsleder Reiters bakvaskelser, og gjenspeiler påstanden at Waters «støtter Putin». Süddeutsche-journalisten Moritz Baumstieger baktalte Waters i en kommentar publisert 12. oktober ved å lage en assosiasjon mellom sistnevnte og reaksjonære figurer som den amerikanske sangeren og Trump-tilhengeren Kanye West, og den tyske sangeren og høyresidesupporteren av konspirasjonsteorier, Xavier Naidoo.
Magasinet Süddeutsche publiserte i 2018 et fleresiders intervju med Waters der han berettiget hans avvisning av den israelske regjeringens politikk. «BDS nekter ikke Israels rett til å eksistere,» sa han. Han la til at bevegelsen forfølger tre mål: «Slutt på militærstyret over palestinere i de okkuperte områdene, som begynte i 1967,» «full likhet for palestinske statsborgere i Israel» og «håndheving av den internasjonalt anerkjente retten til retur for palestinske flyktninger, som ble fordrevet fra deres hjem ved opprettelsen av Israel, og deretter.» I dag, midt i det tiltakende krigshysteriet mot Russland, ville publiseringen av dette intervjuet vært utenkelig.
Tysklands ledende radionyhetsstasjon, Deutschlandfunk, meldte seg også med i kampanjen. Deutschlandfunk-reporter Susanne Luerweg gjentok i stasjonens regelmessige «Corso»-program påstandene om at Waters var antisemittisk og pro-russisk, og gikk skamløst hen til å beskrive Waters som en «frustrert hvit gammel mann».
Tyske mediers hysteriske reaksjon på en artist som konsekvent og modig hadde advart om faren for at USA-NATO-proxy-krigen i Ukraina skulle mutere til en tredje verdenskrig, bekrefter til fulle Waters egen vurdering, etter den nylige kanselleringen av to programmerte konserter i Polen. Waters skrev: «Hovedstrømsmediene i Vesten virker hardnakket innstilt på å oppmuntre til offentlig støtte til eskalering av proxy-krigen mellom USA og Den russiske føderasjonen som raser i Ukraina, helt opp til punktet å ville spille nukleær duellering (‘nuclear chicken’).»
Merkverdig er også at Deutschlandfunk-rapporten også koblet sine svertinger av Waters til den nylige kampanjen [engelsk tekst] for å stenge ned den verdensberømte kunstutstillingen Documenta, basert på påstander om at en håndfull utstilte verk var antisemittiske.
Angrepene på kunst, kultur og avvikende synspunkter i Tyskland tar former som ikke har vært sett i landet etter den andre verdenskrig. Et kort blikk inn i tysk historie bekrefter at sensur av opposisjonen alltid var integrert med forberedelser for nye kriger. I München fant det sted bokbål på byens sentrale torg Königsplatz i mai 1933, på nasjonalsosialistenes oppfordringer, der bøkene til forfattere ansett som progressive og mot krig ble brent. Fire år seinere var München det første anløpet for nazistenes utstilling av såkalt «Entartete Kunst», «Degenerert kunst», som nedverdiget alle de tyske kunstnerne som den gang var imot krig.
Waters gjorde også den sammenligningen i hans intervju med Süddeutsche Zeitung i 2018: «Det å ville bringe meg til taushet, som byrådslederen hadde gjort om han kunne, er det samme som å brenne ei bok. Bøker brennes for å fordømme forfattere til taushet og ødelegge ideer.»
Beslutningene som ble truffet av SPD og Die Grünen i München om å sensurere all motstand mot krigen i Ukraina har utvilsomt blitt koordinert med deres partikolleger i landets hovedstad. I Berlin kjører den føderale trafikklyskoalisjonen ledet av kansler Olaf Scholz (SPD), visekansler Robert Habeck (Die Grünen) og utenriksminister Annalena Baerbock (Die Grünen) hensynsløst fram med Tysklands intervensjon i Ukraina-krigen.
Regjeringskoalisjonen kunngjorde [engelsk tekst] den 12. oktober at den ville sende luftvernutstyr til Ukraina som del av dens raske overgang til å bli direkte part i krigen. Tysk presse rapporterte samme dag at voldgiftsdomstolen i Berlin hadde besluttet at vrakrestene av russiske stridsvogner ødelagt av ukrainske tropper provoserende kunne plasseres foran den russiske ambassaden i Berlin.
Kampanjen mot Waters avslører også den løgnaktige påstanden om at støtten til Ukraina-krigen er basert på å forsvare rettsstaten og demokratiet. Mens president Putin stadig blir beskyldt for å undertrykke dissens er faktum det at de samme formene for undertrykking finner sted her.
Mot bakteppet av økende sosial krise, skyhøy inflasjon og voksende motstand mot krig er SPD og Die Grünen fast bestemte på å få brakt all kritikk av deres politikk til taushet. Dette ligger til grunn for de frenetiske bestrebelsene for å få brakt Roger Waters til taushet. Kampen mot SPDs og Die Grünens sensur av kunst og kultur må bli en sentral komponent i en ny antikrigbevegelse av arbeiderklassen og ungdommen.