For mer informasjon om Will Lehmans kampanje for UAW-president, besøk WillforUAWPresident.org.

Valgkampen til Mack Trucks-arbeideren Will Lehman for å bli president for bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers (UAW) fant voksende støtte ved store fabrikker i delstatene i Midtvesten og Appalachia-området den siste uka. Lehman, en sosialist og nivå-to-arbeider, oppfordrer til overføring av makten til arbeidere på fabrikkgulvet, avskaffelse av det korrupte UAW-apparatet og utviklingen av en massebevegelse på grunnplanet for å forsvare arbeidsplasser, anstendige levestandarder og trygge arbeidsbetingelser.

På tvers av Freightliner-fabrikker nær Charlotte, North Carolina; Volvo Trucks-fabrikken i New River Valley i Dublin, Virginia; det enorme General Motors-fabrikkanlegget i Spring Hill, Tennessee; John Deere sine Waterloo-anlegg; Ford Kansas City Assembly og GM Fairfax-fabrikkanleggene; og Stellantis Jeep-fabrikken i Belvidere, Illinois, delte supporter av Lehmans valgkamp ut tusenvis av løpesedler i forrige uke, der arbeidere ba om buntevis for å kunne distribuere inne i deres fabrikker.

Arbeidere begynte i forrige uke å stemme på UAWs nasjonale lederskap, med valget satt til å vare ut november. En rettsoppnevnt monitor, etablert som resultat av en omfattende korrupsjonsskandale i UAW, har uttalt at stemmesedlene må sendes inn innen den 18. november, for å være mottatt innen den endelige valgfristen som er satt til den 28. november.

Spring Hill: «Jeg fant ham på Facebook, og har ventet på at dere skulle dukke opp»

På GM Spring Hill-fabrikkanlegget ble kampanjeaktivister for Lehman fortalt, kl. 05:00, før vekslingen av morgenskiftet, av en arbeider som hadde flyttet fra Wentzville, Missouri: «Jeg fant ham på Facebook, og jeg har ventet på at dere skulle dukke opp.» Han var én av mange arbeidere som tok en stabel med løpesedler med inn på anlegget. «Jeg liker det han snakker om. Jeg kommer til å stemme på Will, fordi han høres ut som han kommer til å få ting gjort for oss. Dersom dét er sosialisme, da er det dét jeg er for.»

Spring Hill-fabrikkanlegget ble bygget i årene fra 1986 til 1990, og med et produksjonsareal på over 743 tusen kvadratmeter, har det både karroseristøping og sluttmontering. For to år siden kunngjorde selskapet at de ville bruke $ 2 milliarder på fabrikken for å bygge helt elektro-drevne kjøretøy, deriblant den luksuriøse modellen Cadillac LYRIQ.

Lehmans supportere møtte imidlertid en flom av unge arbeidere som hadde startet med fattigdomslønningen $ 16 i timen. UAW-byråkratiet har jobbet med selskapet for å splitte opp og underinndele arbeidsstyrken med flere nivåer og med midlertidige statuser, så vel som anvendelsen av organiserte og ikke-organiserte underleverandører inne på anlegget.

Chris, som jobber på fabrikkanlegget under en egen kontrakt for Ryder, sa han sterkt støtter Lehmans oppfordring om å avskaffe apparatet. «Jeg ville så gjerne få satt meg ned og snakket med Will, bare som en arbeider,» sa han. Han fordømte nivåene og de forskjellige lønnssjiktene og de forskjellige underkontraktene på fabrikkanlegget. «Ryder, TLI, GM, vi er da ikke forskjellige,» sa han. «Vi er folk som bare prøver å tjene ei anstendig lønn og et liv for våre familier. Vi er ikke forskjellige. Alle underleverandørene her inne blir sett ned på. Det burde ikke vært sånn. Vi prøver bare å få endene til å møtes.»

«De brukte kontigentene våre til å bygge seg en veldig fin bygning, med basketballbane i full størrelse, treningsstudio og alt det andre. Dette kommer ikke ut av andres lommer enn våre. Stemte vi på det, og sa ‘hei, ja, det vil vi ha’? Så absolutt ikke! Som Ryder-ansatte fikk vi i 2019 ikke engang streikelønn. … Om vi er i samme fagforeningen da burde de beskytte oss og ta vare på oss.»

«Det skjedde ikke. Alt de gjør det er å ta pengene våre, og ekstra penger også ... Kontingenten vår skal være $ 44 i måneden, og i flere måneder tok de ut $ 66. Vi prøvde å få pengene tilbake. De sa hele tiden at det var selskapet. Selskapet sa hele tiden det var fagforeningen. Ingen kunne gi oss et klart svar, og jeg har enda ikke fått tilbake pengene mine.»

«Om de ikke hadde brukt disse pengene på denne fancy fagforeningen, så hvis vi går til streik da kunne de bruke pengene til å betale oss for å bistå oss, til å støtte oss og våre familier.»

Belvidere: «De presser bevisst ut mange folk med høyere ansiennitet og høyere betaling ved å drive dem utover deres fysiske grenser»

Fiat Chrysler og etterfølgerselskapet Stellantis, har siden 2019 eliminert to skift og tusenvis av arbeidsplasser ved Jeep-fabrikken i Belvidere i Nord-Illinois, og redusert arbeidsstyrken til mindre enn tusen, og reist utsikter for permanent nedstenging av anlegget. «Økonomien går til helvete i ei håndkurv,» ble valgkampaktivistene fortalt av en arbeider med 26 år på Belvidere Assembly.

«Vi har et system med økonomisk slaveri. Det er ikke en hvit-og-svart ting, dette er rik-og-fattig. Politikerne i Washington, akkurat som dem i UAW, de ser dette som en familiebusiness. Vi, arbeiderne, klorer oss forbi for å få penger til å sende barna våre på skolen, og de gir barna deres maktposisjoner. Jeg måtte flytte familien min fra Fenton, Missouri, for å beholde jobben min.»

«Det var helt forferdelig. Jeg måtte dra barna mine ut av skolen, få dem til å forlate deres venner og flytte ut av hjembyen vår. Dette har skjedd med mange av mine fagforeningsbrødre. Jeg håper og ber om at de ikke kommer til å stenge ned dette anlegget.»

I en nylig uttalelse og et Zoom-event som oppfordret til en grunnplanbevegelse for å forsvare arbeidsplasser og bekjempe innrømmelser, forklarte Lehman at dersom selskapene nekter å besørge godt betalte, trygge jobber og et anstendig levebrød for alle arbeidere, da har de tapt retten til privat å skulle eie og drive fabrikkene, og de må i stedet settes under offentlig eie og under arbeidernes demokratiske kontroll.

Kampanjeaktivister for Lehman sa de hadde møtt mange arbeidere som var rasende over de farlige betingelsene ved anleggene og den konstante økonomiske usikkerheten de står overfor.

«Det er ingen fagforening der inne,» sa en annen Belvidere-arbeider som ble tvunget til å pensjonere seg fordi han nektet å flytte til et fabrikkanlegg hundrevis av kilometer unna. «UAW blir betalt av med millioner av dollar. Selv om jeg har funksjonshemminger og leger satte strenge fysiske begrensninger på meg, satte selskapet meg på hovedsylinderlinja hvor jeg måtte utføre arbeid høyt over skulderhøyde.»

UAW-byråkratiet nektet å forsvare ham etter at han i flere tiår hadde betale fagforeningskontingent, sa han, og ledelsen skrev ham opp. «De presser bevisst mange med høyere ansiennitet og høyere betaling ved å drive dem utover deres fysiske grenser. En arbeider ved navn Travis Baker [engelsk tekst] døde på anlegget i august, og det har aldri vært noen etterforskning av hvordan han døde, verken fra rettsmedisineren, fra UAW eller fra ledelsen. Det er en forbrytelse. Dette må etterforskes.»