Lula valgt til president i Brasil, mens Bolsonaro er taus om resultatene

Luiz Inácio Lula da Silva, kandidat for Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), vant søndag presidentvalget i Brasil, og beseiret den sittende fascistiske presidenten Jair Bolsonaro. Lula fikk 60,3 millioner stemmer (50,9 prosent) mot Bolsonaros 58,2 millioner stemmer (49,1 prosent). Dette var den minste seiersmarginen i et presidentvalg siden 1989, det første valget etter slutten av militærdiktaturet fra 1964 til 1985.

Selv med begge kandidatene som fikk rekordstore antall stemmer, nektet en fjerdedel av d brasilianske valgberettigede å stemme, enten ved ikke å møte opp i stemmelokalene (20,57 prosent) eller ved å avgi en blank eller ugyldig stemmeseddel (4,59 prosent).

Brasils nyvalgte president Luiz Inácio Lula da Silva der han henvender seg til supportere i São Paulo [Foto: Rovena Rosa / Agência Brasil] [Photo: Rovena Rosa/Agência Brasil]

Bolsonaro, som er inspirert av USAs tidligere president Donald Trump og forsøker å gjenta et «Capitol Hill-scenario» i Brasil, har med støtte fra de væpnede styrkene gjennomført en systematisk kampanje for å diskreditere det brasilianske valgsystemet. Han vil utvilsomt forsøke å utnytte splittelsen som valget avslørte, med to måneder til rådighet for å eskalere hans diktatoriske konspirasjon fram til presidentinnsettelsen den 1. januar 2023.

Av de 27 brasilianske delstatene, inkludert Det føderale distrikt, vant Lula i 13 og Bolsonaro i 14. Lula oppnådde flest stemmer i de ni delstatene i Brasils fattige nord-øst, mens Bolsonaro vant i alle delstatene i midtvesten, i sør og i tre av de fire delstatene i sør-øst.

Søndagens presidentvalg inkluderte også valg av guvernører i 12 brasilianske delstater. Sammen med det høyreorienterte partiet União Brasil, Forent Brasil, som har opprinnelse tilbake til det regjerende partiet under Brasils militærdiktatur, var PT partiet med flest valgte guvernører. PT vant i de fire nordøstlige delstatene der partiet allerede regjerte, Bahia, Rio Grande do Norte, Piauí og Ceará. PTs guvernørkandidat, Fernando Haddad, ble beseiret av Bolsonaros allierte, Tarcísio de Freitas, i Brasils største og rikeste delstat São Paulo.

Lulas seier ble hyllet av imperialistmaktenes ledere og av de selverklærte «venstreorienterte» presidentene i Latin-Amerika, som de siste årene har sett en gjenkomst til makten i flere land, med borgerlig nasjonalistiske politikere tilknyttet den «rosa bølga».

«Gratulerer, kjære Lula, med ditt valg, som starter et nytt kapittel i Brasils historie,» meldte Frankrikes president Emmanuel Macron på Twitter. Tysklands forbundskansler Olaf Scholz’ tweet var: «Jeg ser fram til et nært og pålitelig samarbeid.» Lula møtte Macron og Scholz i november i fjor, på ei reise til Europa der han søkte de europeiske imperialistmaktenes legitimering av hans kandidatur.

USAs president Joe Biden skrev: «Jeg sender mine gratulasjoner til Luiz Inácio Lula da Silva med valget til Brasils neste president, etter frie, rettferdige og troverdige valg. Jeg ser fram til å jobbe sammen for å fortsette samarbeidet mellom våre to land, i månedene og årene framover.» New York Times hyllet også Lulas seier, etter å ha støttet hans kandidatur torsdag i en lederartikkel med tittelen «Brasilis presidentvalg vil avgjøre planetens framtid.»

Lula understreket i hans tale etter kunngjøringen av valgresultatet, at han har til hensikt å danne en nasjonal enhetsregjering med det politiske høyre for å «gjenoppbygge» Brasil. Han sa at hans seier var resultatet av «en enorm demokratisk bevegelse som ble dannet, over politiske partier, personlige interesser og ideologier, for at demokrati skulle framstå seirende.»

Han hevdet at kampen mot sult var prioritet nummer én for hans regjering, samtidig som han lovet å «gjenopprette dialogen mellom regjeringen, forretningsmenn, arbeidere og det organiserte sivilsamfunn» og å «gjenvinne landets troverdighet, forutsigbarhet og stabilitet, slik at investorer – nasjonale og utenlandske – vil gjenvinne tillit til Brasil.»

I erkjennelse av Lulas bestrebelser for å vinne støtte fra den delen av borgerskapet som opponerte mot ham, og for å danne «en regjering forbi bare PT», avsluttet São Paulo-aksjemarkedet opp den første dagen etter valget, og dollarkursen gikk ned.

Hva angår politiske orienteringer for Amazonas, kom Lula med et poeng i hans tale som var et signal til imperialistregjeringene, og spesielt de til Macron og Biden, som hadde kritisert Bolsonaros forvaltning av regnskogen. «Vi er åpne for internasjonalt samarbeid for å bevare Amazonas, enten det er i form av investeringer eller vitenskapelig forskning,» erklærte Lula.

På avenyen Avenida Paulista i São Paulo, der Lulas supportere feiret PT-kandidatens seier, sa Lula også: «Hvor som helst i verden ville den beseirede presidenten allerede ha ringt meg for å innrømme hans nederlag, men så langt har han ikke gjort det. Jeg vet ikke om han vil ringe. Og jeg vet ikke om han vil erkjenne det.»

Bolsonaro hadde 24 timer etter Lulas seier på søndag kveld, fortsatt nektet å kommentere valgresultatet. Hans illevarslende taushet kommer på toppen av militærets nekting av å presentere konklusjonene fra deres «parallelle opptelling» av stemmene før innsettelsen av den nye presidenten. Denne intervensjonen fra de væpnede styrkenes side ble initiert på grunnlag av falske påstander om en «risiko for svindel» ved valglokalene.

De kommende ukene vil bli preget av en eskalering av politiske spenninger innen den brasilianske staten og i samfunnet.

Uka før valget hadde allerede sett nye forsøk fra Bolsonaros supportere på å så tvil om valgresultatenes legitimitet. Bolsonaros kampanjearrangører og hans kommunikasjonsminister Fabio Faria påsto forrige mandag at radiostasjoner i nordøst hadde sluttet å kringkaste deres valgmateriale, hvilket derfor var til PT-kandidatens fordel. Politikere tilknyttet den fascistiske presidenten, blant dem hans sønn Eduardo Bolsonaro, brukte disse påstandene som et påskudd for å forlange at valget måtte bli utsatt. Den øverste valgdomstolen, Tribunal Supremo Eleitoral (TSE) fant at beskyldningene ikke var støttet av noe som helst bevismateriale.

I et flagrant forsøk på å gjøre det vanskeligere for velgerne å nå fram til valglokalene på valgdagen, gjennomførte Det føderale trafikkpolitiet, Polícia Rodoviária Federal (PRF), mer enn 600 operasjoner mot den offentlige transporten, halvparten av dem i delstatene i nordøst. Beslutningen om å organisere blokadene kom den 19. oktober direkte fra presidenten, som møtte justisministeren som fører tilsyn med PRF.

En rettskjennelse fra Alexandre de Morares, president for valgdomstolen (TSE), som dagen før valget forbød operasjoner som forstyrret transporten av velgere, ble provoserende ignorert av trafikkpolitiet (PRF). TSE har forsøkt å unngå en konfrontasjon ved å erklære at de ulovlige operasjonene ikke endret valgresultatet.

Både Bolsonaro og militæret leter etter et påskudd for å fremme deres autoritære agenda etter hans valgnederlag.

Det høyreekstreme nettstedet Gazeta do Povo publiserte i forrige uke en artikkel med tittelen «Militæret bekymret for uro på gatene etter søndagens stemmeopptelling.» Artikkelen sa:

«Oppfatningen blant aktive militære og reservepersonell som uttalter seg til Gazeta do Povo er at et eventuelt nederlag for Bolsonaro ved valglokalene kan oppildne velgernes sentimenter ytterligere, og føre dem ut på gatene i demonstrasjoner og protester mot TSE og mot Supremo Tribunal Federal (STF) [Høyesterett].» I så fall, fortsatte rapporten, «ville de væpnede styrkene ha ansvar for å etablere orden ved hjelp av en Operasjon for å garantere lov og orden [dvs. en innenlandsk intervensjon fra militæret].»

Pensjonert general Maynard Santa Rosa, tidligere sjef for Republikkens presidentskaps sekretariat for strategiske anliggender, ved begynnelsen av Bolsonaro-administrasjonen, ble sitert i artikkelen: «Ikke bare tror jeg det er mulig, men sannsynlig. Dersom det er en atmosfære av opprør og konflikt som kommer ut av de sivile myndighetenes kontroll, da er det mulig det vil bli en deltakelse av tropper. Det er bekymringsfullt. Jeg tror vi er i en atmosfære med potensiell krise.»

Initielle demonstrasjoner av denne karakteren begynte kort tid etter kunngjøringen av valgresultatet, der Bolsonaro-tilhengere blokkerte veier på tvers av landet, spesielt i regioner dominert av seksjoner av agribusiness og selskaper knyttet til den fascistiske presidenten. Tidlig mandag ettermiddag var det registrert 81 protester på motorveier i 14 forskjellige delstater over hele Brasil. Demonstrantene, noen identifisert som lastebilsjåfører, har en inngripen fra militæret som deres hovedforlangende.

I Brasilia ble trafikken på Esplanada dos Ministérios blokkert av Det føderale distriktets sekretariat for offentlig sikkerhet, etter å ha «identifisert en mulig handling planlagt for stedet, på sosiale nettverk». I tillegg til lokaliseringene til regjeringens lovgivende og utøvende grein, ligger Høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), et av hovedmålene for Bolsonaros trusler, også på Esplanada.

Skulle Lula klare seg gjennom de urolige begivenhetene som er forventet de kommende månedene, vil han lede en regjering enda mer til høyre enn hans to tidligere administrasjoner (2003 til 2011), og en regjering preget av dyp politisk ustabilitet.

De siste utviklingstrekken bekrefter advarslene fra Socialist Equality Group (Brazil) – Grupo Socialista pela Igualdade (GSI) – om de alvorlige farene den brasilianske arbeiderklassen står overfor. De forsterker GSIs oppfordring til en mobilisering av arbeiderklassen, uavhengig av PT og partiets pseudo-venstre-apologeter, for å motvirke de eskalerende farene for diktatur.

Loading