Slåss for deres rett til å streike nå! Grunnplankomitéen Railroad Workers Rank-and-File Committee avholder et hastemøte i dag onsdag 23. november 2022, kl. 19:00 EST / 16:00. PST (norsk tid: torsdag morgen 01:00). Registrer deg for påmelding her.

Jernbanearbeidere: Ta opp kampen for grunnplanets kontroll! Bli med i grunnplankomitéen Railroad Workers Rank-and-File Committee ved å sende en e-post til railwrfc@gmail.com, sende SMSer (314) 529-1064, eller ved å fylle ut skjemaet nedenfor.

President Biden er «direkte» involvert i kontraktssamtaler i jernbaneindustrien, etter mandagens avvisning av en Hvite hus-støttet avtale, av medlemmer av fagforeningen SMART-TD, den største jernbanefagforeningen, bekreftet Det hvite hus i en presseorientering på tirsdag.

Mens Det hvite hus har vært intimt involvert på hvert et trinn av prosessen, viser det faktum at pressesekretær Karine Jean-Pierre gjorde et poeng av å bekjentgjøre dette hvilket alvor regjeringen vurderer situasjonen med. De er fast bestemt på å forhindre en jernbanestreik, som Jean-Pierre beskrev som «ikke akseptabel». Hun hevdet kynisk at regjeringens kampanje for å innføre en substandard avtale er nødvendig for å beskytte «amerikanske familier» mot konsekvensene av en arbeidsnedleggelse.

Transportminister Pete Buttigieg understreket dette i gårsdagens kommentarer til News Nation. «Vi må komme til en løsning som ikke utsetter den amerikanske økonomien for trusselen om en nedstenging,» sa han. «Vi har ikke nok trailere, lektere eller cargoskip i dette landet til å kompensere for jernbanenettene.»

Buttigieg avsto fra å si om Biden, den selvbeskrevne «mest pro-fagforeningspresidenten i amerikansk historie,» ville støtte railroaders [som jernbanearbeiderne kaller seg] dersom de skulle gå til streik. «Jeg ønsker ikke å komme inn i et scenario over kamplinjer som ikke er fullt ut tegnet enda,» sa han. «Men jeg vil si at vi så absolutt tror på kollektive forhandlinger.»

Bidens strategi har faktisk vært å forhindre en streik og få tvunget gjennom en utsalgsavtale, gjennom et ferniss av «kollektive forhandlinger» med et fagforeningsapparat fullstendig integrert med selskapsledelsen og staten. I mellomtiden har Biden og Demokratene – sammen med Republikanerne – i flere måneder bak kulissene forberedt seg på kongressaksjoner for å blokkere en streik, og om nødvendig ensidig pålegge en avtale.

Men railroaders har allerede avlevert denne kampanjens offentlige fasade et alvorlig slag. Det hvite hus befinner seg nå i en tilsvarende situasjon som den sto overfor for to måneder siden, da Biden tidligere personlig intervenerte for å mekle en avtale, kort før den opprinnelige streiksfristen den 16. september. Det hvite hus innkalte forhandlere fra både fagforeningene og jernbanetransportørene, [selskapene som eier jernbanenettverkene og benevnes the carriers] til Washington for maratonsamtaler, som ble avsluttet først tidlig morgen 15. september, da Biden til stor fanfare kunngjorde en enighet fra Det hvite hus’ Rosehave. Deretter foretok han en seiersrunde i pressen, og hevdet han med hell hadde fått avverget en nasjonal jernbanestreik.

Arbeiderne var imidlertid i harnisk over avtalen, som var praktisk talt identisk med de upopulære anbefalingene i august fra det presidentoppnevnte Nødssituasjonsrådet, Presidential Emergency Board (PEB). Den eneste endringen var tillegg av tre ubetalte sykedager per år for legebesøk – opp fra ingen – som måtte planlegges mellom tirsdag og torsdag, minst én måned i forveien. To måneder med kontinuerlige forsinkelser og skremselstaktikk fra fagforeningsbyråkratiet, som presenterte fagforeningenes avstemminger som et «valg» mellom å akseptere avtalen eller å få den pålagt seg ved kongresspåbud, klarte ikke å dempe dette sinnet.

På spørsmål hadde verken Jean-Pierre eller Buttigieg i går noen forklaring på hvorfor arbeiderne avviste en avtale som Det hvite hus hadde hevdet var en stor seier for arbeiderne.

Arbeidere i de 11 andre jernbanefagforeningene hyllet kontraktsavvisningen. «Jeg er glad for at de ikke foldet sammen og kastet kortene, som de andre fagforeningene. Jeg står med dem!» sa en arbeider. En pensjonert railroader sa: «Fortsett å slåss! Jeg husker hvordan jeg ble skrudd av utsalgsfagforeningene. På fagforeningsmøter var det mest kjente ordtaket: ‘Du er ikke på linje, bror!’»

Kona til en lokomotivkonduktør [sikkerhetsansvarlig ombord på godstog] sa: «Det å avvise kontrakten, eller den foreslåtte enigheten, det var det riktige trekket. Jeg mente hele tiden at de burde ha streiket fra starten av. De må ta et standpunkt og få det til å smerte. Vise dem at de er seriøse. Dette er deres levebrød. Dette er deres velvære.»

«Alle var i ferd med å gå til streik [i september], og så kom de på magisk vis opp med en tentativ avtale. Men den fikk vi ikke se på flere uker. De løy eller var med hensikt tvetydige og bedragerske, for å unngå en streik rett før [midtperiode-] valgene.»

Splittelser over hvordan å gå videre

Nåværende frist for en nasjonal streik, som er selvpålagt av fagforeningene, er den 9. desember, litt mer enn to uker fra nå. En streik ville potensielt få tilslutning av medlemmer av fagforeningen SMART-TD, som avviste kontrakten på mandag, Brotherhood of Railway Signalmen (BRS), Brotherhood of Maintenance of Way Employes (BMWED) og International Brotherhood of Boilermakers (IBB), som til sammen utgjør nesten halvparten av den nasjonale arbeidsstyrken på godsjernbanene, som er på 120 000. Den ville imidlertid ha samme effekt som en streik av hele arbeidsstyrken fordi railroaders i de åtte andre fagforeningene ville respektere streikevaktene.

En streik under oppløpet til julehøytiden ville ha en spesielt kraftig innvirkning, og ville stanse de 40 prosentene av cargotransporten som sendes på jernbanene og ville koste anslagsvis $ 2 milliarder dagen. Selskapspressen har forsøkt å mobilisere opinionen mot railroaders ved å mane fram bilder av massive mangler. En streik ville imidlertid få massestøtte i arbeiderklassen, som ville bli styrket og oppmuntret til å presse på for deres egne krav, i andre bransjer.

Fagforeningene, Det hvite hus og carriers er alle fast bestemt på å forhindre en streik, og få pålagt en avtale på den ene eller den andre måten, inkludert om nødvendig, gjennom kongresspåbud. Men det ser ut til at det er uenighet om hvordan man best skal gå fram.

Det hvite hus, samtidig som de der forbereder seg på å støtte Kongressens handling, har gjort det klart at deres foretrukne resultat er en avtale vedtatt av fagforeningene, før den kommer til det punkt å måtte involvere Kongressen. Dette er i tråd med Biden-administrasjonens foretrukne strategi om å bruke fagforeningsbyråkratiet til å håndheve arbeidsdisiplin, som administrasjonen i år også har brukt for å blokkere streiker i oljeraffinerier og på Vestkystens havneanlegg.

Dette avhenger imidlertid delvis av carriers’ vilje til å oppnå en ny avtale. Her er det ikke et spørsmål om å gi opp store innrømmelser til arbeiderne, men om å lappe på den samme kontrakten akkurat nok verdiløse fikenblader til at fagforeningene kan hevde de har oppnådd «gevinster». Denne strategien ble brukt denne måneden til å få gjennom avtalen for jernbanemaskinistene, etter at de tidligere hadde avviste kontrakten, i september.

Angivelig har carriers imidlertid nektet å vike en tomme i de siste rundene med samtaler. Fagforeningen BMWED ga mandag ut en uttalelse der de anklager carriers for å involvere seg i kollektiv avstraffelse. «Det er vår oppfatning at jernbaneselskapenes ledelse rett og slett søker å straffe deres ansatte for å forsøke å utøve deres demokratiske rettigheter til å avvise en tentativ avtale, og delta i kollektive aksjoner for å få betalte sykefraværsdager. De vil ikke at denne kampanjen skal lykkes fordi det ville bevise at solidaritet fungerer.»

Dette er imidlertid også en fordømmende tiltale av BMWED selv, og de andre fagforeningene på jernbanene, som med deres bevisste sabotasje av railroaders bare har oppmuntret carriers i deres stivsinn. Tidligere denne måneden forlenget BMWED plutselig streikefristen fra den 19. november, som selv ble pålagt gjennom en hemmelig avtale inngått med jernbaneselskapene i forkant av den første avstemmingen i tilfelle arbeidere skulle avviste avtalen, nå til 9. desember, mens de falskt antydet at arbeiderne ikke kunne streike uten Kongressens eksplisitte tillatelse.

BMWED-president Anthony Cardwell langet i forrige måned ut mot opposisjonen fra grunnplankomitéen Railroad Workers Rank-and-File Committee, som motsatte seg utsettelsene som et overtramp mot på medlemskapets vilje, der han truet med å etterlate arbeidere på egenhånd dersom de skulle engasjerte seg i «ikke-sanksjonerte» streikeaksjoner.

SMART-TD-president Jeremy Ferguson forutså mandag kveld i kommentarer til Politico Kongressens intervensjon som det mest sannsynlige utfallet, og la til at en ny avtale «egentlig ikke er i kortene». Men Ferguson har i flere måneder presentert regjeringsintervensjon som et fait acompli, for å få presset arbeiderne til å akseptere en avtale, og har til og med falskt likestilt muligheten for et kongresspåbud med et konstitusjonelt forbud mot streiker.

Til tross for borgerkrigsatmosfæren i Washington, så vel som at begge partiene ikke oppnådde et populært mandat i de nylige kongressvalgene, er det så godt som sikkert at både Republikanere og Demokrater i Kongressen raskt vil komme sammen for å vedta et påbud, som de i 1991 gjorde i løpet av timer for å få stengt ned den forrige nasjonale jernbanestreiken.

Dette vil imidlertid være beheftet med alvorlige politiske farer, og framfor alt, den potensielle responsen i arbeiderklassen på ethvert trekk for åpenlyst å rive opp railroaders’ demokratiske rett til å streike. I motsetning til i 1991 besørger nå et massivt innestengt sinne og opposisjon i arbeiderklassen næring til ei bølge av streiker over hele USA, og rundt om i verden. Det er faktisk langt fra sikkert at et påbud, om det ble utstedt etter at en streik er innledet, ville lykkes med å få railroaders tilbake til arbeid.

Utfallet vil i siste instans bli bestemt i kamp. Dette fordrer to ting. For det første, grunnplanets railroaders må organisere seg for å motsette seg fagforeningsbyråkratiets sabotasje, og melde deres motkrav til beslutninger som bryter med railroaders’ vilje. For det andre, hele arbeiderklassen må mobiliseres for å komme til railroaders’ forsvar for å tvinge Kongressen til å trekke seg tilbake.

Slåss for deres rett til å streike nå! Grunnplankomitéen Railroad Workers Rank-and-File Committee avholder et hastemøte i dag onsdag 23. november 2022, kl. 19:00 EST / 16:00. PST (norsk tid: torsdag morgen 01:00). Registrer deg for påmelding her.