Ukraina skøyt i forrige uke ut minst ett missil inn i Polen, og drepte to sivile polakker, med det formål å klandre Moskva for hendelsen og trekke NATO direkte inn i krig med Russland.

Mens USA og andre NATO-medlemsland avviste Ukrainas påstand at missilangrepet ble lansert av Russland, har de europeiske landene i uka etter hendelsen økt deres engasjement i konflikten betydelig.

USA kunngjorde onsdag tildelingen av våpen til Ukraina for ytterligere $ 400 millioner, deriblant bakke-til-luft missiler av typen NASAMS, langtrekkende missiler av typen HIMARS, antistrålingsmissiler og hundrevis av militære kjøretøy.

Dette bringer verdien av de amerikanske våpenforsendelsene til Ukraina til dags dato til $ 19,7 milliarder, et tall Biden-administrasjonen i forrige uke foreslo å doble i en finansieringsforespørsel sendt til Kongressen.

Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace kunngjorde at Storbritannia ville sende et sett med Sea King-helikoptre til Ukraina, som markerer første gang London har sendt bemannede fly til landet.

Den polske forsvarsministeren Mariusz Błaszczak kunngjorde mandag at Tyskland vil stasjonere amerikanskproduserte Patriot-missiler på grensa til Ukraina, som reiser utsiktene for at et NATO-medlemsland potensielt kan skyte ned et russisk fly som opererer i ukrainsk luftrom.

«Jeg vil foreslå å utplassere dette systemet nært grensa til Ukraina,» sa Błaszczak i forkant av hans planlagte telefonmøte med den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht.

Błaszczak tvitret at «den tyske forsvarsministeren har bekreftet hennes vilje til å plassere Patriot-utskytere nær grensa» og sa han har mottatt tilbudet «med tilfredshet».

Tyskland og Nederland utplasserte i mars et Patriot-missilbatteri i Slovakia, som seinere fikk selskap av et amerikansk batteri.

Polen hadde tidligere forespurt om Patriot-missilbatterier fra USA, til en pris av $ 4,75 milliarder.

Utplasseringen av tyske missiler til Ukrainas grense var så provoserende at til og med New York Times, en ledende forfekter for amerikansk intervensjon i Ukraina, uttrykte bekymring.

I en artikkel med overskriften «Missiler for Polen reiser spørsmål om NATOs holdning i Ukraina-krigen,» skrev Times: «Akkurat hvor risikabel situasjonen fortsatt er, ble imidlertid satt i fokus denne uka da Polen kunngjorde at landet har akseptert et tysk tilbud om Patriot-luftforsvarssystemer og vil utplassere dem ‘nært grensa’ til Ukraina.»

Times bemerket: «Polens planer om å utplassere [missilene] nært konfliktsonen signaliserer økende bekymring for at landets egen sikkerhet kan være i fare, og at krigen i nabolandet kan spre seg, ved et uhell eller ved design.»

«Hva skjer dersom vår radar viser at raketter kommer og de må fanges opp inne i Ukraina?» spurte en militæranalytiker som uttalte seg til Times.

Han bemerket muligheten for at «Patriot-missiler som opererer i ukrainsk luftrom», som, kommenterte Times, «ville undergrave NATOs handene-vekk tilnærming til krigen, og alliansens sterke forpliktelse til å støtte Ukraina med våpen, samtidig som man for enhver pris unngår enhver involvering inne i landet som kunne anvendes av Moskva som et påskudd for å eskalere.»

Times sa spesifikt at avisa ikke kunne avgjøre om missilsystemene ville være under tysk eller polsk kontroll, og bemerket: «Forsvarsdepartementet i Warszawa responderte ikke på spørsmål om hvem som skulle ha ansvaret.»

USA bygger for tiden en militærbase i Redzikowo i Polen, som USA hevder utelukkende er for rakettforsvar. Anlegget vil ha kapasitet til å skyte offensive missiler, inkludert av typen Tomahawk.

Russiske embetsrepresentanter sa den amerikanske basen i Polen var en viktig årsak til krigen mellom Russland og Ukraina, med russiske embetsrepresentanter som hevdet at dersom Ukraina skulle tilslutte seg NATO vil landet bli et oppmarsjområde for våpen.

Russlands president Vladimir Putin advarte tidligere i år om at dersom Ukraina skulle bli med i NATO, «vil landet bli fylt med våpen. Moderne offensive våpen vil bli utplassert på landets territorium akkurat som i Polen og Romania.»

Selv mens USA og NATO fortsatte å anvende angrepet på Polen som et påskudd for å eskalere deres engasjement i krigen, fortsatte ubesvarte spørsmål å svirre rundt forrige ukes hendelse.

Associated Press kunngjorde at de hadde sparket James LaPorta, reporteren som angivelig utarbeidet en flash-nyhet den 15. november, basert på uttalelsen fra en ikke-navngitt etterretningsfunksjonær, om at Russland hadde avfyrt missilet.

Associated Press nektet å besørge flere detaljer om hvem den ikke-navngitte kilden var, eller hvem fra nyhetstjenesten som tok beslutningen om å publisere flash-nyheten.

Dagen etter angrepet, den 16. november, utstedte Associated Press en korrigering av deres tidligere rapportering, og skrev:

I tidligere versjoner av en beretning publisert 15. november 2022 rapporterte Associated Press feilaktig, basert på informasjon fra en høyt plassert offisiell amerikansk etterretningsfunksjonær som uttalte seg på betingelse av anonymitet, at russiske missiler hadde krysset inn i Polen og drept to personer. Påfølgende rapportering viste at missilene var russiskproduserte og mest sannsynlig avfyrt av Ukraina i forsvar mot et russisk angrep.

USA kunngjorde tirsdag utbetalingen av ytterligere $ 4,5 milliarder i økonomisk bistand til Ukraina. Dette fulgte en forespørsel fra Det hvite hus, utgitt samme dag som Ukraina skøyt ut missiler mot Polen, om å doble det totale beløpet USA har brukt på våpenforsendelser til Ukraina.

EU-parlamentet stemte onsdag for å utpeke Russland til en «statssponsor av terrorisme».

Samtidig fortsatte Russland sine pågående missilangrep mot ukrainske byer, som slo ut energiinfrastruktur og satte i gang ei bølge av strømavbrudd over hele landet.

Til tross for de åpenbare bekymringene innen deler av det amerikanske og europeiske politiske etablissementet over hvor raskt krigen eskalerer både i intensitet og geografisk skala, provokasjonen av en stor landkrig på det europeiske kontinentet risikerer å trekke hele kontinentet inn i den spinnende konflikten.