Ti år etter at Wikileaks-utgiveren Julian Assange ble tvunget til å søke tilflukt ved den ecuadorianske ambassaden i London og tre år etter at han ble arrestert og utsatt for isolasjon, har redaktørene og utgiverne av New York Times, Guardian, Le Monde, El País og Der Spiegel utstedt et åpent brev som oppfordrer USAs president Joe Biden om å avslutte rettsforfølgelsen av Assange.
Langt om lenge har disse publikasjonene endelig erkjent at materialet publisert av Assange var av livsviktig offentlig interesse og betydning, og bemerker at det han publiserte «avslørte korrupsjon, diplomatiske skandaler og spionasjeaffærer av internasjonal målestokk» og «beslutninger som kostet landet særdeles tungt i liv og penger».
De skriver at selv nå «fortsetter journalister og historikere å publisere nye avsløringer ved bruk av den unike samlingen av dokumenter».
Brevet hevder: «Den 12. april 2019 ble Assange arrestert i London basert på en amerikansk arrestordre, og han har nå blitt holdt i tre-og-et-halvt-år i et britisk høysikkerhetsfengsel vanligvis brukt for terrorister og medlemmer av organiserte kriminelle grupper. Han står overfor utlevering til USA og en dom på opptil 175 år i et amerikansk høysikkerhetsfengsel.»
Forfatterne motsetter seg anvendelsen av «en gammel lov, spionasjeloven Espionage Act av 1917 (utformet for å rettsforfølge potensielle spioner under den første verdenskrig) mot Assange, en lov som aldri har blitt brukt til å rettsforfølge en utgiver eller kringkaster.»
Brevet konkluderer med at dette «skaper en farlig presedens, og truer med å undergrave USAs First Amendment [Konstitusjonens første endringstillegg] og pressefriheten. Innhenting og utlevering av sensitiv informasjon når det er nødvendig av hensyn til allmennhetens interesse er en sentral del av journalisters daglige arbeid. Skulle det arbeidet bli kriminalisert blir vår offentlige diskurs og våre demokratier betydelig svekket … det er på høy tid at den amerikanske regjeringen avslutter sin rettsforfølgelse av Julian Assange for å ha publisert hemmeligheter.»
Det åpne brevet gjør det klart at Assange har vært offer for en monstrøs kampanje av statsforfølgelse, som har kostet ham år av hans liv og gode helse, for å ha avslørt statskriminalitet, designet for å sette et skremmende eksempel for andre.
Men dette reiser spørsmålet: Hva tok så lang tid? Hvorfor tok det 10 år før New York Times og Guardian oppfordrer til at Assanges rettsforfølgelse avsluttes?
Disse avisenes opptreden det siste tiåret har vært tvers igjennom forkastelig. Deres bestrebelser for å forgifte opinionen mot Assange, for å gi troverdighet til de falske påstandene og anklagene mot ham, tilrettela for den amerikanske statens forfølgelse av denne prinsippfaste og modige journalisten.
Storbritannias Guardian var den første avisa som jobbet med WikiLeaks for publiseringen av diplomatkablene. Avisa brøyt relasjonene innen en måned etter at de ble publisert, og lanserte raskt en karaktermordkampanje som ble tatt opp på tvers av verdens media, og bestrebet seg for å gjøre Assange til en internasjonal paria.
Avisa forklarte sitt tidligere samarbeid med Wikileaks i en redaksjonell lederartikkel fra desember 2010, «WikiLeaks: Mannen og ideen,» der de skrev at avisa hadde gått med på å publisere bare «et lite antall diplomatkabler» og framhevet deres møysommelige «prosess med redigering, kontekstualisering, forklaring og redaksjonell evaluering». Avisa hadde med andre ord handlet for å kontrollere konsekvensene av dokumentenes detaljer om drap, tortur, spionasje og korrupsjon.
Da dette var oppnådd dreide Guardian og andre publikasjoner seg ondskapsfullt imot Assange, og sentrerte deres angrep om en fabrikkert svensk etterforskning av seksualovergrep og en utleveringsforespørsel – designet for å sverte hans navn, sikre hans pågripelse og forberede hans videre overføring til USA.
Den saken har siden blitt grundig avslørt og forlatt, men den tjente til å sikre Assanges syv-år-lange effektivt sett vilkårlige forvaring, der han var tvunget til å hevde asyl i den ecuadorianske ambassaden i London, med en pågripningsstyrke fra politiet i påvente utenfor. Denne perioden, der Assange ble utspionert av amerikansk etterretning og var gjenstand for planer om kidnapping og attentat, er utelatt fra det åpne brevet.
Hele tiden fortsatte karakterangrepene på Assange. Guardian gikk så langt som å dikte opp et møte mellom Assange og Donald Trump-allierte Paul Manafort – rapportert som en eksklusiv beretning – som del av kampanjen for å implisere ham i en angivelig russisk regjeringskonspirasjon for å blande seg inn i det amerikanske presidentvalget i 2016.
Selv da hele omfanget av den amerikanske saken mot Assange i april 2019 ble avslørt, var Guardian’s første respons igjen å foreslå utlevering til Sverige som en måte å få brakt ham til taushet, som ikke reiste vanskeligheter med anvendelsen av den amerikanske spionasjeloven, Espionage Act.
Brevet gjør det klart at redaktørene og utgiverne av disse avisene helt fra begynnelsen av forsto at Assange fungerte som journalist, uskyldig i enhver forbrytelse.
Dersom Guardian, New York Times, et. al., i en vesentlig kuvending, nå eksplisitt motsetter seg forfølgelsen av Assange, er det av bekymring for at en rettssak mot en journalist som avslørte amerikanske krigsforbrytelser skal utløse ei vesentlig politisk krise for Biden-administrasjonen.
Enhver rettssak mot Assange ville møte massiv folkelig opposisjon og ville kaste ytterligere lys over forbrytelsene begått av amerikansk imperialisme, inkludert under Demokrat-administrasjonen til Barack Obama, der Biden tjente som visepresident.
Denne avsløringen av amerikanske krigsforbrytelser ville komme på et tidspunkt der USA utvider sin proxy-krig mot Russland i Ukraina, solgt til allmennheten med den begrunnelse at amerikansk intervensjon er nødvendig for å forhindre russiske grusomheter.
Forøvrig, enhver rettssak ville kaste lys over den forkastelige rollen New York Times og Guardian har spilt i å tilrettelegge for Assanges forfølgelse.
Arbeiderklassen må fordoble sin kamp for å tvinge fram Assanges løslatelse og frihet. World Socialist Web Site advarte for at den amerikanske regjeringen har forsøkt å «skape betingelsene for rettsforfølgelse av journalister, utgivere og aktivister overalt», men også at Assange var «offeret for en monstrøs kriminell konspirasjon, som har involvert de mektigste regjeringer i verden, etterretningsbyråene, og deres talerør i selskapsmedia.»
Bevegelsen for Assanges forsvar må bli basert på den internasjonale arbeiderklassen, en styrke som er mektigere enn alle regjeringer, etterretningsbyråer og selskaper til sammen, som må gjøre hans forsvar til samlingspunktet for en motoffensiv mot militarisme, og mot alle angrep på demokratiske og sosiale rettigheter. Der krigen mellom NATO og Russland fortsetter – med den entusiastiske støtten fra New York Times, Guardian og resten – er denne kampen viktigere enn noen gang.