Dødstallene fra de pågående stormene og oversvømmelsene på tvers av California og deler av Arizona, Nevada og Oregon steg onsdag til minst 18. Det nyligste dødsofferet var ei 43-år-gammel kvinne som druknet i bilen som ble stående under to-og-en-halv meter med vann. Ytterligere to dødsfall rapportert av California-guvernørens kontor for nødtjenester antas å være stormrelaterte, og tallet er forventet å stige når hele omfanget av skader avklares, med oversvømmelser som fortsetter.
Hundrevis flere måtte reddes fra oversvømte veier som ble avskåret, og truet jul- og nyttårshøytidens mange reisende. Tusenvis har mistet deres hjem, og hundretusener har de to siste ukene bare periodisk hatt elektrisitet. Rundt 4,5 millioner bebor områder fortsatt under flomvakt eller -varsler, ned fra de 20 millioner det gjaldt tirsdag, og skader er så langt estimert til $ 1 milliard.
Stormsystemet begynte den 26. desember da ei bølge av syv såkalte atmosfæriske elver – massive bånd av konsentrert luftfuktighet som dannes over havområder, og kan forflytte seg tusenvis av kilometer før de slipper fra seg det medbrakte vannet over land – begynte å flomme hele vestkysten. Oversvømmelsene begynte den 31. desember etter rekordnivåer av nedbør over hele delstaten, som blant annet inkluderte den nest våteste dagen registrert i San Francisco og den våteste dagen noen sinne i Oakland, og oversvømmet flomslettene og omdannet hele nabolag til innsjøer.
Og som tilfellet er under hver storm i USA er det i all hovedsak ingen økonomisk støtte til de som trenger å evakueres, verken de fattige, eldre eller hjemløse. Millioner har blitt overlatt til seg selv, der de har klatret opp på loft og opp på tak for å unnslippe de stigende vannmassene, og overleve etter beste evne.
California-oversvømmelsene er bare en av de siste vesentlige ekstremværhendelsene som har forårsaket massiv død og ødeleggelse i USA. En vinterstorm på tvers av USA fra 21. til 26. desember forårsaket snøstormer i Iowa, Michigan, Minnesota, New York, Ohio og Wisconsin, så vel som i Ontario, Canada. Stormen og den tilhørende kuldebølga krevde minst 98 menneskeliv, derav 41 i Buffalo, delstaten New York, der det i løpet av fem dager falt nesten halv-annen-meter snø.
Flommene forventes forøvrig å vedvare. Værmeldinger forutsier at paraden av atmosfæriske elver som skyller over California vil fortsette til-og-med den 23. januar. Selv om både California-guvernør Gavin Newsom og USAs president Joe Biden har erklært nødsituasjoner i de mest berørte områdene har ingen av dem gjort noe forsøk på å evakuere de som vil rammes (eller rammes på nytt) av stormene, eller besørge økonomisk bistand til de som har mistet deres hjem og levebrød. Alt Newsom så langt har tilbudt er å oppfordre californiere til å være «hyper-vaktsomme,» mens han bare åpner 11 krisesentre på tvers av delstaten, med ytterligere 20 på vent. Biden har autorisert den føderale nødetaten FEMA til å yte bistand til tiltak for stormskadekontroll.
Newsoms og Bidens likegyldighet overfor livene til de som er rammet av stormen gjenspeiler den amerikanske styringselitens breiere holdningen til menneskeliv generelt. Som med deres tilnærming til koronaviruspandemien, som bare i USA har forårsaket mer enn 1 million dødsfall, blir forutsigbare og forutsagte værrelaterte katastrofer tillatt å rase, og innbyggerne overlates til deres egen skjebne.
Slike fenomener avslører også den enorme avgrunnen av rikdom mellom arbeiderklassen og selskapsoligarkiet som eksisterer i USA, og spesielt i California. Delstaten er hjemstavn for 186 dollarmilliardærer, og den overskred i 2022 sannsynligvis Tysklands bruttonasjonalprodukt for å bli verdens fjerde største økonomi, bare etter Japan, Kina og USA som helhet. Samtidig er det bare foreslått $ 202 millioner til forebygging av flommer i delstatens budsjett, og eksisterende infrastruktur har fått forfalle i flere tiår.
Det har heller ikke vært noen reelle bestrebelser for å dempe klimaendringene, som er den sentrale pådriveren for slike massive oversvømmelser. En rapport publisert tirsdag av EU's Copernicus Climate Change Service viste at 2022 var det femte varmeste året som er registrert, og at de siste åtte årene alle har hatt globale gjennomsnittstemperaturer mer enn 1 grad Celsius over det førindustrielle gjennomsnittet.
Sagt på en annen måte, alle årene siden de angivelig «historiske» Paris-avtalene fra 2015 for å bekjempe klimaendringer har vist den hule karakteren av slike avtaler mellom kapitalistmaktene. Den tomme retorikken ble igjen stilt til skue under årets COP27-toppmøte, der oppfordringen om å redusere globale klimagassutslipp for å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, generelt ansett som klimakrisas «point of no return,» nesten var forlatt.
Det er også et mer faretruende og dystert aspekt relatert de vesentlige imperialistmaktenes fullstendige passivitet overfor farene ved klimaendringer, nemlig deres behov for fossile brensler for krig. Det amerikanske militæret er selv en av verdens største utslippere av klimagasser der tanks, båter, fly og andre kjøretøy utplasseres over hele verden for underkastelse og nedslakting. Krigene selv, som de mot Afghanistan og Irak, går man til for å sikre spesifikke olje- eller naturgassreserver for amerikanske storselskaper.
COP27-toppmøtet selv ble overskygget av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina, som til dels ble provosert fram for å tvinge Europa, og spesielt Tyskland, til å vende seg til USA for deres naturgassbehov. Tyskland har også, som resultat av krigen, revitalisert landets kullindustri og i stor grad forlatt deres løfter om en overgang til fornybar energi. Den amerikanske regjeringens imperialistinteresser har blitt vevd sammen med det å tvinge fram en økning av utslippene fra fossilt brensel.
Visepresident Kamala Harris skal idag, torsdag, tale ved University of Michigan for å pushe, ifølge Det hvite hus, «Biden-Harris-administrasjonens historiske og pågående arbeid for å bekjempe klimakrisa.»
Om denne påstanden var sann ville de hundrevis av milliarder dollar Det hvite hus bruker for å starte en krig i Øst-Europa vært rettet mot å få slutt på global oppvarming, og få stoppet de pågående og forestående klimakatastrofene.
I virkeligheten er Harris, Biden og deres like engasjert i «historisk og pågående arbeid» for å starte en tredje verdenskrig.
California-flommene er i siste instans nok et sterkt eksempel på uforenligheten mellom kapitalismen og samfunnets behov.
Det å hanskes med trusselen fra klimaendringene fordrer en global løsning. Men en slik løsning er ikke mulig under kapitalistsystemet, som er basert på nasjon-stater og organisering av samfunnet for finansoligarkiets egoistiske berikelse.
Om det skal forhindres at liv går tapt av flom, skogbranner, snøstormer, orkaner og andre ekstreme værhendelser forverret av klimaendringene, da må den internasjonale arbeiderklassen feie vekk den utdaterte kapitalistiske samfunnsorden, og omorganisere verdenssamfunnet på et vitenskapelig, humant, globalt og sosialistisk grunnlag.