Tysklands forsvarsminister Christine Lambrecht gikk mandag offisielt av. Det ble rapportert at kansler Olaf Scholz (begge SPD) i løpet av tirsdag skulle kunngjøre en etterfølger.

Årsaken til Lambrechts fratredelse er ikke bagatellene hun i flere uker har blitt offentlig beskyldt for – en mislykket Nyttårsaften-video, at hun tok sønnen med seg på et offentlig tjenestefly, osv. Den reelle grunnen er at Sosialdemokrat-politikeren til tross for hennes beste intensjoner har vært utilstrekkelig hevdende i å fremme Tysklands militarisering raskt nok, og i å sikre at generalene får alt hva de vil ha.

Nyhetsmagasinet Der Spiegel publiserte i sin lørdagsutgave en lang forsidehistorie som kunne beskrives som et «generalenes manifest». Der listes det opp det ene kravet etter det andre, dels fra anonyme kilder, dels fra navngitte personer, som utgjør en massiv opprusting og forbedring av militæret. Kansler Scholz’ «tidsskille» som ble annonsert i vår er beskjeden i sammenligning.

Under et forsidebilde som viser en soldat med ei trerifle sittende på en grønn lekebil, komplett med et tankskanonløp, maler artikkelen et bilde av en skrantende hær som har mistet «sin kjernekompetanse: Det å slåss».

Dette understrekes med vulgære barakkevitser, som påstanden at forsvarsdepartementets anskaffelseskontor foreskriver verdier for luftkvalitet for tanksmannskaper som «strengt utelukker fare for ‘fostervannskader blant kvinnelige Puma-mannskap,’» og at gangveiene ombord i fregatter må være så brede at «to personer som bruker rullator lett kan passere hverandre».

Denne grove propagandaen tjener til å berettige en massiv opprustingskampanje i tradisjonen til Hitler og nazistene. De viktigste målene reist i Der Spiegel er:

• En tredobling av spesialfondet [engelsk tekst] (‘Sondervermögen’) for modernisering av Bundeswehr (de væpnede styrker) fra € 100 milliarder til € 300 milliarder

• Øke det årlige våpenbudsjettet fra målet på 2 prosent av BNP opp til 3 prosent av BNP, som vil tilsvare en økning fra dagens nivå på €50 milliarder, opp til €120 milliarder

• Innføring av en generalstab og elimineringen av sivil kontroll over Bundeswehr

• Øke troppestyrken og reaktivere verneplikten

• Styrking av våpenindustrien, som skal kunne levere våpen direkte til Bundeswehr uten anbudsrunder, ministerkontroll og godkjenning fra Forbundsdagen (Bundestag).

Spiegel-artikkelen er del av en bred kampanje. Avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) publiserte sist helg et intervju med Eva Högl (Sosialdemokrat, SPD), parlamentarisk forsvarskommissær, som blir omtalt som Lambrechts mulige etterfølger, og som stiller tilsvarende forlangender som Spiegel.

Högl oppfordrer også til en tredobling av Sondervermögen, spesialfondet for opprusting av Bundeswehr: «Du ville trenge € 300 milliarder for å kunne gjøre betydelige endringer i Bundeswehr.» Hun la til: «Dette ser ikke ut til å være trukket ut av løse lufta. Minst € 20 milliarder er nødvendig for å anskaffe bare ammunisjon. Nye fregatter, stridsvogner eller F-35-jagerfly koster også milliarder, og vi har ikke snakket om personalkostnader, energieffektiv renovering av bygninger, de nødvendige investeringene på € 50 milliarder i infrastruktur, eller engang inflasjonen.»

Der Högl refererte til Wolfgang Ischinger, den tidligere styrelederen for Sikkerhetskonferansen i München, som oppfordrer til introduseringen av en «krigsøkonomi» i Tyskland, førte Högl sak for «fundamentalt å revurdere de juridiske bestemmelsene som dekker Bundeswehr».

«Vi trenger enda mer vidtrekkende spesialrettigheter for Bundeswehr,» forlangte hun. «Vi kan ikke respondere adekvat på krig og de nye utfordringene for tysk forsvars- og sikkerhetspolitikk uten å endre det juridiske grunnlaget, i det minste midlertidig.» Anskaffelsesloven må «strømlinjeformes» og planleggingsprosessen «kortes ned» gjennom spesiallover, sa hun.

Den høyest rangerte generalen i Bundeswehr har også uttalt seg. Der Spiegel siterer fra generalinspektør Eberhard Zorns rapport om de væpnede styrkenes operative beredskap, som er gradert, men umiddelbart sirkulerte over hele hovedstaden.

Bortsett fra utplasseringer til Mali, Kosovo og, i noen tilfeller, Litauen, er trafikklyset satt til gult eller rødt overalt, melder Spiegel. Deretter følger ei lang liste med ammunisjon, våpen og reservedeler som Bundeswehr har akutt behov for. Rapporten refererer bare til «de mer enn 20 000 menn og kvinner som p.t. er planlagt for oppdrag, og for forpliktelser for NATO, EU og FN». For de 163 000 soldatene som p.t. ikke er planlagt for utplassering er situasjonen langt verre, sa han.

«For Bundeswehrs’ kjerneoppdrag, ‘nasjonalt forsvar og allianseforsvar,’ må operativ beredskap gjenopprettes for helheten av de væpnede styrker,» heter det i generalinspektørens rapport. Framfor alt er det «mangler på nødvendig materiell (for eksempel moderne stor-skala utstyr, kommando- og kontrollutstyr, ammunisjon, reservedeler og reservedeler) som må dekkes». Bare fullt utstyrte og bemannede styrker er «kaldstart-kapable,» og dermed «nøkkelen til Alliansens troverdige avskrekking, på grunn av deres korte responsevne.»

Styrkenes «fulle materialutstyr» krever en enorm mengde finansmidler, konkluderer Spiegel. «Spesialfondets € 100 milliarder vil ikke være nok til dette. Dersom Bundeswehr’s ‘kapasitetsprofil,’ som fortsatt er gyldig, men allerede fire år gammel, ble fullt ut implementert, da ville omtrent tre ganger så mye være nødvendig.»

Der Spiegel anser generalenes manglende innflytelse i forsvarsdepartementet for å være et sentralt anliggende. «Tyskland kan nå være det eneste landet i verden som har væpnede styrker som ikke ledes av en generalstab, eller et tilsvarende militært organ,» heter det i artikkelen.

Thomas de Maizière (Kristelig-Demokrat, CDU), forsvarsminister fra 2011 til 2013, hadde oppløst de væpnede styrkers kommando- og planleggingsstab, «skjøvet ut» inspektørene (de øverste sjefene for de væpnede styrkers greiner) fra departementet, og skapt «tre sentrale monstermyndigheter». For omverdenen er «generalinspektøren fortsatt styrkens ansikt,» men vedkommendes domene omfatter nå bare tre av departementets ti avdelinger, sier nyhetsmagasinet.

Lambrecht nektet å endre dette. «Hun avviser kategorisk store reformer,» klaget Der Spiegel. Hun foretrakk «å dreie på ‘små justeringsskruer’ i stedet for det store hjulet». Selv målet som ble avtalt i 2018 om å øke troppestyrken fra dagens 183 000 til 203 000 innen 2031 vil ikke bli oppnådd, klager nyhetsmagasinet. «Fordi Bundeswehr ikke vokser, stagnerer de.»

For å erstatte de 20 000 menn og kvinner som forlater militærtjenesten hvert år og samtidig øke troppestyrken med 18 000, måtte Bundeswehr hvert år rekruttere 22 000 nye rekrutter, en «Mission Impossible,» ifølge Der Spiegel. I tillegg «finner Bundeswehr ingen midler for å redusere det hardnakket høye frafallet blant vanlige soldater og frivillige vernepliktige».

Selv om Der Spiegel ikke nevner det eksplisitt, er det åpenbart forberedelser i gang for å reaktivere den obligatoriske militærtjenesten, som i 2011 ble suspendert, men ikke avskaffet.

Dette er tilsynelatende de reelle grunnene til at Lambrecht måtte gå. Under henne har «forsvarsdepartementet og Bundeswehr-ledelsen henfalt til en dyp sløvhet,» klaget Der Spiegel. Pengene fra «tidskillet» kom sakte fram til troppene, men ånden kom ikke. Nå «fordres det ikke mindre enn en revolusjon».

Endringen på toppen av forsvarsdepartementet forbereder et nytt nivå av eskalering av tysk militarisme. Dette bekrefter advarselen fra World Socialist Web Site og Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, om at Ukraina-krigen tjener som et påskudd for styringsklassen for å gjenopplive deres gamle militaristiske tradisjoner, og sette i gang den mest omfattende militære oppbyggingen siden nazidiktaturet.

For igjen å bli den ledende militærmakten i Europa, for å underlegge seg Russland og forfølge den tyske imperialismens globale interesser, vender de tilbake til deres kriminelle militaristiske tradisjoner og risikerer en kjernefysisk verdenskrig.

Alle partier representert i Forbundsdagen står bak denne politikken, som har liten folkelig støtte. Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) er det eneste partiet som motsetter seg denne faren. SGP stiller i delstatsvalget i Berlin og gjør valget til et referendum mot den forhatte krigspolitikken. Sammen med sine søsterpartier i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) bygger SGP en verdensomspennende bevegelse som forener arbeiderklassen på grunnlag av et sosialistisk program i kampen mot krig og kapitalisme.