Angrepet på jobber i teknologibransjen har blitt brakt til et nytt nivå med kunngjøringen fra Googles morselskap Alphabet om 12 000 oppsigelser. Antallet tech-jobber som har blitt eliminert i løpet av det nye årets tre første uker har allerede nådd en tredjedel av de totalt mer enn 241 000 oppsigelsene i bransjen i 2022.
Mange av disse jobbnedskjæringene er konsentrert i USA, men angrepet på teknologiarbeidere er samtidig av en global karakter. Administrerende direktør Sundar Pichai skrev i en e-post sendt til Google-ansatte fredag at sparkingen av 6 prosent av arbeidsstyrken vil ramme internasjonalt, og «skjære på tvers av konsernet Alphabetet, alle produktområder, funksjoner, nivåer og regioner».
Pichai sa også at oppsigelsene ble foretatt «for å sikre at våre ansatte og roller er på linje med våre høyeste prioriteter som selskap.» Alphabet-ansattes jobber ofres med andre ord på finansoligarkiets forlangende, for å sikre lønnsomheten til det globale teknologikonglomeratet verdsatt til $ 1,27 billioner.
Ingen burde undervurdere hensynsløsheten selskapseliten går til verks med, i dens angrep på arbeidsplasser og levestandarder. Samtidig som Pichai skrev «Vi har allerede sendt ut en egen e-post til berørte ansatte i USA,» rapporterte arbeidere i New York City at de fikk vite om deres oppsigelse da de kom på jobb fredag morgen, og ble nektet adgang til konsernets selskapskontorer.
Med Alphabet-kunngjøringen nådde antallet slettede tech-jobber hittil i år mer enn 75 000, ifølge tech- Layoff Tracker, som blir vedlikeholdt av TrueUp. Blant de andre masseoppsigelsene som er annonsert i 2023 er Amazon (18 000 jobber), Microsoft (10 000 jobber), Salesforce (7 000 jobber) og Cloud Software Group (2 000 jobber).
Oppsigelsene hos mer enn 200 andre teknologiselskaper – deriblant 1 100 jobber hos Capital One, 950 jobber hos CoinBase, 900 jobber hos spillselskapet Black Shark og 800 jobber hos Crypto.com – utgjør de resterende 50 000 eliminerte stillingene.
Den stigende bølga av tech-oppsigelser er både sjokkerende og ødeleggende. En rapport i fredagens New York Times sa: «Millennials og Generasjon Z, født i perioden fra 1981 til 2012, startet deres tech-karrierer under en tiår-lang ekspansjon da jobbåpningene multipliserte like raskt som iPhone-salget. … Få av dem har opplevd vidtrekkende oppsigelser.»
Samtidig tar det lengre tid for sparkede arbeidere i alle av økonomiens sektorer å finne nye jobber. Ifølge det amerikanske arbeidsdepartementet økte i desember antallet arbeidsledige som har vært uten jobb fra 3-1/2 til 6 måneder til 826 000, opp fra 526 000 i april.
Arbeidsplassmassakren i teknologibransjen er spydspissen for styringsetablissementets bevisste politikk for å tvinge inflasjonskrisa over på arbeiderklassens rygg. Biden-administrasjonen og [sentralbanken] US Federal Reserve Bank – sammen med kapitalistregjeringer og sentralbanker internasjonalt – har hevet styringsrentene i et uforlignelig tempo, for å igangsette en resesjon, øke arbeidsledigheten og slå tilbake arbeideres krav om lønnsøkninger som holder tritt med de stigende levekostnadene.
Jerome Powell, styreleder for US Fed, uttalte denne politikken eksplisitt i en tale den 10. januar, da han sa: «Det å gjenopprette prisstabilitet når inflasjonen er høy kan fordre tiltak som ikke er populære på kort sikt, ettersom vi hever styringsrentene for å bremse opp økonomien.»
Den stramme pengepolitikken merkes mest direkte i teknologisektoren fordi bransjen rammes av den kombinerte innvirkningen av økte lånekostnader, kollapsende børsverdier og en reduksjon i forretningsvolum fra den generelle økonomiske oppbremsingen.
Ved siden av angrepet på jobber er det også et skifte i praksisen på arbeidsplassene, som angriper teknologiarbeideres betingelser. Nadia Rawlinson, tidligere personalsjef i Slack, kommenterte i New York Times på søndag, under tittelen «Æraen med tilfredse tech-arbeidere er over,» der hun skrev: «Oppsigelsene er del av den nye tidsalderens bossisme, oppfatningen at ledelsen har gitt fra seg for mye av kontrollen, og nå må røske den tilbake.»
Mens tech-arbeidere har vært ansett som en relativt bedrestilt del av arbeidsstyrken er det et faktum, akkurat som i enhver av kapitalismens sektorer, at high tech-bransjen er underlagt de samme profittsystemets lover som alle andre sektorer.
Som Rawlinson skriver: «Etter to tiår med kamp om talenter anvender toppdirektørene denne perioden til å justere for de mange år med ledelsesoverbærenhet, som etterlot dem med en generasjon av berettigede arbeidere.» Hun insisterer på at dagene med fjernarbeid, WiFi-kompensasjon, måltidsstipender og andre insentiver er over, og at «toppdirektørene i tech-bransjen nå optimaliserer mer for lønnsomhet enn for vekst, noen ganger på bekostning av lenge holdte organisasjonsoppfatninger.»
Rawlinson sier at bak disse endringene står «aktivist-investorer» som har inntatt «prominente posisjoner i deres aksjer» og nå har «oppfordret selskapene til å kutte kostnader, redusere ikke-strategiske investeringer og, spesielt i Metas tilfelle, aggressivt redusere arbeidsstyrken.» Det er ingen tvil om at oppsigelsene og angrepet på arbeidsvilkårene forlanges av milliardærene på Wall Street, som bestreber seg for å hente ut fra arbeiderklassen de til sammen $ 4 billioner i aksjekursvurderinger de tapte i 2022.
Som én Google-ansatt tvitret: «Tenk deg å være 24-år-og-ti-måneder i et selskap som har et 5-årig stock vest schedule [o. anm.: et opsjonsprogram] som er fullt ut opptjent etter 25 år... og du sparkes en-måned-og-bittelitt før du har vært der i 25 år... og selskapet som sparker deg i fjor tjente $ 198 milliarder. JEG HATER KAPITALISMEN.»
I alle bransjer vil selskaps- og finansoligarkiet at arbeiderklassen skal betale for kapitalismens globale krise. I bilindustrien har elbilprodusenten Rivian kunngjort oppsigelse av 6 prosent av arbeidsstyrken, som del av en omstruktureringsplan. Elbilprodusenten Tesla har også annonsert en ansettelsesstopp, med oppsigelser i kjømda.
Stellantis kunngjorde i desember den ikke-tidsfastsatte nedleggelsen av deres Jeep-motorfabrikk i Belvidere, Illinois, der 1 350 arbeidere vil få sparken. Kort deretter truet administrerende direktør Carlos Tavares med at ytterligere nedskjæringer «vil skje overalt, så lenge vi ser høy inflasjon for variable kostnader». Dette har allerede blitt innledet, med arbeidere på motorfabrikken i Dundee, Michigan som har informert WSWS at mer enn 100 arbeidere der blir oppsagt.
Oppsigelser er også kunngjort hos Intel Corporation, Goldman Sachs, Bed Bath & Beyond og BlackRock, og nedskjæringer i Washington Post er nå forventet annonsert når som helst.
Det selskapsorienterte fagforeningsapparatet gjør ingenting for å opponere mot jobbmassakren. Fagforeningen Communications Workers of America (CWA), som nylig gjorde et framstøt for å organisere tech-arbeidere, har respondert med ikke annet enn en tweet som avviser nedskjæringene. CWA-byråkratiet har faktisk tilbrakt flere tiår i samspill for sløyingen av telekom-arbeideres jobber.
Socialist Equality Party (SEP) tar til orde for utviklingen av grunnplankomitéer på hver eneste arbeidsplass, demokratisk kontrollerte av arbeiderne selv, og forpliktet til arbeiderklassens behov, ikke selskapsprofitt. Internasjonale Arbeideres Allianse av Grunnplankomitéer – International Workers’ Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – er opprettet for å koordinere og forene arbeidernes kamper i USA og over hele verden, mot angrepet på jobber, levestandarder og arbeidsvilkår.
Dette må kobles sammen med en kamp mot kapitalistsystemet. Google, Facebook, Twitter og andre teknologigiganter utøver enorm makt og kontroll over Internett. De er dypt integrert inn i kapitalistregjeringer og har samspilt om statlig sensur, spesielt av venstreorienterte publikasjoner, deriblant World Socialist Web Site.
Tech-bransjen kan ikke lenger overlates i hendene på private milliardærer som Jeff Bezos, Bill Gates og Elon Musk. Disse monopolene må i stedet omdannes til en offentlig tjenesteleverandør, kollektivt eid og demokratisk kontrollert av arbeiderklassen, som del av den sosialistiske omorganiseringen av det økonomiske liv. Bare på den måten kan bransjen drives til beste for samfunnet som helhet, og sikre fri, demokratisk tilgang til internett og andre essensielle teknologier.