Israels militære, politiet og sikkerhetsagenturet Shin Bet utførte torsdag et masseslakt av palestinere i flyktningleiren i Vestbredd-byen Jenin, der de drepte ni mennesker, deriblant ei eldre kvinne. Minst 20 ble såret, fire av dem befinner seg i kritisk tilstand. En annen døde i sammenstøtene som fortsatte torsdag kveld. Dette var det desidert dødeligste raidet på mange år.

Den israelske hæren blokkerte palestinske nødetater fra å nå fram til åstedet, og forverret uhyrligheten. Den palestinske helseministeren Mai al-Kaileh sa israelske styrker også hadde «stormet Jenins regjeringssykehus og med viten og vilje avfyrte tåregassbeholdere mot en av sykehusets pediatriske avdelinger,» og forårsaket barns kvelninger. Sykehusvideoer viste kvinner som bar barn ut av sykehusavdelinger og ut i korridoren.

Det palestinske helsedepartementet sa de døde inkluderte, i tillegg til den 60-år-gamle kvinna Magda Obaid, den døde 24-åringen Saeb Essam Mahmoud Azriqi, 26-åringene Izzidin Yassin Salahat, Abdullah Marwan al-Ghoul og Moatassem Abu al-Hassan. Deres begravelser fant sted samme dag, midt under en generalstreik.

Ifølge al-Kaileh er situasjonen «forferdelig» i leiren, som er hjemstavn for 10 000 mennesker stuet sammen på mindre enn én kvadratkilometer. Byen er ei sosial krutt-tønne etter Covid-19-pandemien som har ødelagt innbyggerne levebrød, der de siden mars i fjor er utsatt for bosetternes voldelige aktiviteter og trakasseringer, israelske sikkerhetsstyrkers vedvarende raid og massearrestasjoner og den palestinske myndighetens (PA) totale fiasko for å besørge dem noen reell beskyttelse. Kamal Abu al-Rubsaid, viseguvernør i Jenin, sa til AFP at innbyggerne lever i en «reell krigstilstand,» og at «den israelske hæren ødelegger alt, og skyter på alt som beveger seg».

Massakren etterfulgte de nesten kontinuerlige nattlige søk- og arrest-raidene gjennomført på Vestbredden, som Israel illegalt har okkupert, i tillegg til annekteringene av Øst-Jerusalem siden den arabisk-israelske krigen i 1967, så vel som Gaza og Syrias Golanhøyder. Israels militærangrep førte i 2022 til mer enn 2 500 arrestasjoner og etterlot 271 palestinere døde, de fleste på Vestbredden.

Dette siste slaktet bringer antallet drepte siden begynnelsen av dette året til 30, mer enn én hver dag. Det fant sted ett døgn etter at en 20-år-gammel palestiner fra flyktningleiren Jenin ble skutt og drept etter å ha forsøkt å knivstikke en israelsk soldat nær Kedumim-bosetningen nord på Vestbredden.

En høytstående embetsfunksjonær i Israels forsvarsstyrker (IDF) benektet at det hadde vært noen endring av politikken siden statsminister Benjamin Netanyahus nye høyreekstreme regjeringen tiltrådte. Den nye regjeringen inkluderer fascistiske og åpenlyst rasistiske krefter som er fast bestemt på å drive ut de 100 000 palestinerne som bebor område C, som utgjør 60 prosent av Vestbredden, og som er hjemstavn for de fleste av de israelske bosetningene.

IDFs talsperson sa hæren i påvente av en respons fra organisasjonen Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ) i Gaza, er «beredt for ethvert scenario, og det er ingen tvil om at dette også kan innvirke på den sørlige arenaen,» en henvisning til Gaza.

President Mahmoud Abbas’ Palestinske myndigheter (PA) utstedte en uttalelse som fordømte nedslaktingen som «den israelske okkupasjonsregjeringens massakre, i skyggen av internasjonal taushet,» og kunngjorde at PA stopper deres sikkerhetskoordinering med Israel. PAs utenriksdepartement kom med en fåfengt appell til det «internasjonale samfunn» og til USA om «umiddelbart å gripe inn» mot den «israelske drapsmaskina».

Netanyahu-regjeringen kan bare videreføre sin agenda for territoriell ekspansjonisme, jødisk overherredømme og masseundertrykking av palestinerne fordi Washington og de europeiske stormaktene besørger deres stilltiende støtte. De har alle den samme oppgavelista: Erobringskriger i utlandet og klassekrig på hjemmebane, støttet opp av stadig tiltakende autoritarisme til forsvar for deres egne finansoligarker.

Biden-administrasjonen har understreket at dens støtte til Israel forblir ubetinget, i en uttalelse utstedt torsdag som kunngjorde et besøk av utenriksminister Antony Blinken, som forklarte at han «vil møte statsminister Benjamin Netanyahu, utenriksminister Eli Cohen og andre seniorledere for å diskutere den vedvarende amerikanske støtten til Israels sikkerhet, spesielt mot trusler fra Iran».

Biden-administrasjonen gjorde i april 2021 ingenting for å stoppe eller sanksjonere Israel for landets apartheidpolitikk, som dokumentert av New York-baserte Human Rights Watch; bombingen av Gaza i mai 2021 som drepte mer enn 250 palestinere; drapet av den 80-år-gamle amerikanske statsborgeren Omar Muhammad Asaad der han i januar 2022 ble dratt ut av sin bil av politiet, banket og slått og etterlatt for å dø på veien; de nesten daglige angrepene på tettsteder og byer på Vestbredden; det bevisste drapet i mai 2022 av Al-Jazeeras palestinsk-amerikanske journalist Shireen Abu Akleh; Israels kunngjøring samme måned om planen å bygge 4 000 bosettingsboliger på Vestbredden; eller landets drap av minst 271 palestinere i 2022.

USA har godkjent $ 1 milliard-finansieringen av Israels Iron Dome-missilforsvarssystem og publiserte en rapport som minimerer Israels ansvar for drapet på Abu Akleh. Jake Sullivan, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, reiste i forrige uke til Israel for å diskutere planer for å opptrappe krigsaksjonen mot Iran, midt under forberedelsene til den største felles militærøvelsen noensinne satt sammen, med den enestående hastigheten av bare to måneder – designet for å sende en advarsel til Iran, og for å understreke Biden-administrasjonens forpliktelser til Israel, bare uker etter at Netanyahus regjering, stablet opp med fascister, inntok makten.

Blinkens besøk innledes i Egypt, der han skal møte president Abdel Fattah el-Sisi for å «fremme det strategiske partnerskapet mellom USA og Egypt, og promotere fred og sikkerhet i regionen,» heter det i uttalelsen.

De USA-meklede Abraham-traktene, som har sett De forente arabiske emirater (UAE), Bahrain – som instruert av Saudi-Arabia – Sudan og Marokko åpne fulle diplomatiske og kommersielle relasjoner med Israel, har ført til et drastisk fall i arabiske donorers finansiering av De forente nasjoners agentur UNRWA, Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East. I 2018 besørget arabiske land 25 prosent av UNRWAs budsjett, men dette bidraget falt i 2021 til bare 3 prosent, og i fjor til 4 prosent.

FNs hjelpe- og arbeidsbyrå for palestinske flyktninger i det nære østen (UNRWA), som yter viktige offentlige tjenester til nesten seks millioner palestinere registrert i de palestinske områdene – inkludert Øst-Jerusalem, Jordan, Libanon og Syria – samlet i fjor inn mindre enn $ 1,2 milliarder av de $ 1,6 milliarder agenturet hadde appellert om, og endte for fjerde år på rad med et underskudd på over $ 70 millioner.

Israels massakre av palestinere i Jenin kommer samtidig med trekkene for å overføre Vestbreddens sivile myndigheter inn under siviladministrasjonen til den nyutnevnte finansministeren Bezalel Smotrich – den fascistiske lederen for partiet Religiøs sionisme – et trekk som vil fordre endringer i to av Israels grunnleggende lover.

Siviladministrasjonen, en etat som for tiden ligger under forsvarsdepartementet, er ansvarlig for planlegging og bygging i område C på Vestbredden. Smotrich vil få de facto kontroll over bosettingsutvidelsene, deriblant bosettingsutpostene som for tiden er illegale under israelsk lov. Overføringen av sivilforvaltningen til finansdepartementet vil utgjøre en de facto annektering av område C, da bosetningene heretter vil komme inn under sivil og ikke militær forvaltning.

Dette, og Itamar Ben-Gvirs provokasjoner ved Al-Aqsa-moskéen, mannen som nå er nasjonal sikkerhetsminister og leder for partiet Jødisk makt, med hans siktemål å sikre jødiske bønner på lokaliseringen, vil garantert oppildne spenninger og utløse en full krig med palestinerne, med muslimenes Ramadan og jødenes påskefeiring, Passover, som i april sammenfaller.

Palestinske arbeidere kan ikke stole mer på at deres rovgriske, borgerlige nasjonale ledere, sekulære eller religiøse, forsvarer dem mot disse fascistkreftene, enn at israelske arbeidere kan stole på at deres «hvem enn, bare ikke Netanyahu»-ledere leder an i en kamp mot hans ytrehøyreregjerings tilraning av diktatoriske fullmakter.

Det avgjørende spørsmålet er foreningen av begge disse kampene, og smiingen av et revolusjonært lederskap for å sikre den palestinske og israelske arbeiderklassens politiske uavhengighet fra alle krefter som søker å opprettholde den ene eller den andre fløyen av styringselitens grep. Israelske og palestinske arbeidere må forene deres kamper med deres brødre og søstre i hele regionen – arabiske, iranske, kurdiske og tyrkiske – og i imperialistsentrene, mot kapitalismen, og for sosialisme. Dette er perspektivet for permanent revolusjon som det kjempes for av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).