I forkant av valget til Berliner Abgeordnetenhaus, Bundesland Berlins lovgivende delstatsforsamling Representantenes hus, er det under utvikling arbeidskamper fra pleie- og omsorgspersonell i den tyske hovedstaden, sammenfallende med ei raskt voksende streikebølge på internasjonalt nivå. Samtidig som hundretusener streiker mot Macron- og Sunak-regjeringenes krigspolitikk og innstrammingsdiktater i Frankrike og Storbritannia, går i løpet av de neste dagene også tusenvis av offentlig ansatte i Berlin – inkludert på sykehus og i byens renovasjonstjenester – ut i streik, mot de største reallønnsnedskjæringene siden den andre verdenskrig.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, støtter streikene fullt ut. Vi forlanger 30 prosent lønnsheving og full kompensasjon for inflasjonen for alle offentlig ansatte! Sykepleiere har de tre siste årene utøvd en overmenneskelig innsats på nedslitte sykehus, for å dempe konsekvensene av «profitt før liv»-politikken under pandemien, og for å redde liv. Mange av dem døde selv i prosessen. Renovasjonsarbeidere og andre arbeidere opprettholder også viktige offentlige daglige tjenester under stadig dårligere betingelser.
Nå skal også disse arbeidernes reallønninger reduseres! Ifølge de offisielle tallene fra Det føderale statistikk-kontoret, Bundesamt für Statistik (BFS), er økningen i forbrukerprisene på mat og energi for tiden på henholdsvis 20,7 prosent og 24,4 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og med enda høyere energipriser. Analyser fra Immowelt har vist at husleiene i Berlin ble doblet fra 2009 til 2019, og siden har vokst stadig raskere. Alt dette betyr massive kutt i reallønningene.
Mens arbeidere på denne måten blir stadig hardere utbyttet bokfører selskapene listet på den tyske børsindeksen DAX nye rekordprofitter. Samtidig anvendes milliarder av euro for bevæpning og krig. Den vedvarende eskaleringen av Ukraina-krigen av NATO og den føderale tyske regjeringen driver inflasjonen ytterligere opp.
Lønnsnedskjæringene kan bare stoppes dersom arbeidere går til reelle kamphandlinger og forener seg med deres brødre og søstre i Frankrike, Storbritannia og på tvers av hele Europa. Arbeidere møter overalt de samme problemene og konfronteres med den samme hensynsløse politikken, og kan derfor bare slåss imot i fellesskap. Kampen for anstendige lønninger må knyttes til kampen mot alle regjeringenes krigspolitikk. Det er dette SGP står for i delstatsvalget i Bundesland Berlin.
For å føre en slik kamp må offentlig ansatte organisere seg i aksjonskomitéer på grunnplanet, uavhengige av fagforeningen Verdi, Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft, og tar streiken over i egne hender. Det er fordi Verdi ikke representerer arbeidernes interesser, men samarbeider tett med Sosialdemokratene (SPD), De Grønne (Die Grünen) og Venstrepartiet (Die Linke), som kontrollerer Berlins Senat (delstatsregjering) i en såkalt «rød-rød-grønn»-koalisjon, for å presse gjennom reallønnsnedskjæringer. Selv om Verdi skulle oppnå deres krav om 10,5 prosent mer i lønn over en 12-måneders periode, ville det likevel bety smertelige tap av kjøpekraft. Og fagforeningen har faktisk for lengst gått med på langt lavere oppgjør i bakromssamtaler.
Verdi har over flere tiår inngått overenskomster med senatspartiene for å redusere arbeidernes rettigheter. Etter at det i 2002 ble reist milliarder for å redde Bankgesellschaft Berlin (BgB) organiserte Senatet og fagforeningen et lønnskutt på 10 prosent i den offentlige sektor, skilte ut datterselskaper fra byens offentlig eide sykehus og forlenget de offentlige lærernes arbeidstid.
For å intensivere deres kollaborering med senatspartiene og for å støtte dem i den pågående valgkampen til Berlins Abgeornetenhaus, arrangerte Verdi på fredag en koreografert «streikeforsamling» i det østlige Berlin, med deltakelse av rundt 200 fagforeningsmedlemmer og delegater fra Berlins renovasjonsavdeling, ulike sykehus og grunntjenesteetater. Etter en nøye regissert «krav-workshop» stilte Verdi-sekretær Dana Lützkendorf opp på et et podium sammen med toppkandidatene fra Den kristelig-demokratiske union (CDU), Det liberal-demokratiske partiet (FDP) og Venstrepartiet (Die Linke), så vel som Berlins ledende embetsrepresentanter fra De grønne og Sosialdemokratene (SPD).
Dette var i virkeligheten et PR-arrangement for Senatets «rød-rød-grønn»-regjeringspartier, de som over flere tiår har ødelagt Berlins sosiale infrastruktur. Verdi-representantene oppfordret politikerne til å støtte fagforbundets lønnskrav, og forplikte seg for tilbakeføring av sykehuskjedene Charité’s og Vivante’s datterselskaper til offentlig eie, som de selv sammen med Senatet skilte ut.
Samtidig som det syder og koker i arbeidsstyrken bestreber Verdi seg for å slippe ut trykket litt etter litt, med de nå planlagte «varselsstreikene» – som er lite mer enn protester for å blåse av damptrykk – for deretter å kunne presse igjennom neste runde med reallønnsnedskjæringer. Fagforeningen er fullstendig fiendtlig innstilt til å igangsette seriøse arbeidskamper, og isolerer for dette formålet de gjeldende varselstreikene til flyplassarbeidere, streikende lærere og andre. Enda mer bestreber fagforeningen seg for å holde dem isolerte fra de offentlig ansattes aksjoner i Frankrike og Storbritannia, der det streikes og demonstreres en masse.
Arbeidere møter dette med motstand. Selv på det orkestrerte Verdi-møtet uttrykte arbeidere overfor WSWS og i samtale med SGP-medlemmer, deres opposisjon til reallønns nedskjæringene og deres vilje til å slåss.
En intensivsykepleier ved Vivantes-sykehuset i Spandau beskrev det som en «selvmotsigelse» at Klaus Lederer, førstekandidat for Die Linke, og partileder for et av de tre regjeringspartiene i Senatet i Berlin, har utgitt seg for å støtte de streikendes krav. Hun uttalte: «Alle partiene har skuffet oss over måte. De € 100 milliardene [spesialfondet Sondervermögen til finansiering av Bundeswehr, Tysklands væpnede styrker] må gå til omsorg og utdanning. Vi trenger unge mennesker. Pengene til opprusting kommer fra sosialsektorene, og det er dit de må returneres.»
«Jeg dør hver dag,» sier Louisa, som er intensivsykepleier på en kirurgisk intensivavdeling ved Charité’s Virchow-klinikk. Hun beskriver hvordan avdøde pasienter av kostnadsgrunner «bare blir dyttet ut i korridoren, slik at sengeposten blir ledig. Disse tingene er helt umenneskelige og uverdige, men svært befordrende for et kapitalistisk helsevesen. Som sykepleier tildeles du minst ett slag i ansiktet hver dag. Jeg er over måte frustrert.»
«Forholdene i sykepleien er ikke lenger holdbar for meg og min samvittighet,» rapporterer Joshua, som sluttet under hans praksisperiode. «Jeg måtte ivareta pasienter på en måte som ikke er bra, og folk lider på grunn av det. Høyere lønn er så absolutt viktig, men dét er bare ett element av et langt større problem. Som praktikant måtte jeg ivareta mine egne pasienter, og altfor mange – ikke på den måten de trengte å bli tatt vare på. Jeg klarte ikke å holde det ut.»
Som i Berlin vokser harmen i hele Tyskland, og på tvers av hele kontinentet. Det er livsviktig å forene disse kampene, ta dem ut fagforeningenes kontroll og knytte dem til kampen mot krig, som bare ytterligere forsterker de sosiale angrepene. Ta kontakt med oss for å bygge uavhengige aksjonskomitéer, og støtt SGPs valgkamp for Berlins Abgeordnetenhaus. Send en WhatsApp-melding til +49 1573 4683047.